skrikekur..

[Anonym bruker]

Lille trollet mitt på 7 mnd legger seg rundt 7 -8, sover en times tid, så er det fullt kjør i 2-3 timer. Jeg har vært "snill" før og tatt henne opp, og hatt henne med meg inn på stua, men jeg har så inderlig bruk for litt alene-tid om kvelden, siden jeg er alenemor og ikke har noe avlastning ennå. Er veldig sliten.

Jeg fikk råd fra helsesøster i dag om å prøve å bare gå inn på rommet regelmessig om hun våknet, og gi henne smukk, evt trøste litt for så å legge henne med det samme om hun skulle hyle til hun ble blå i fjeset. - men hun skal ikke inn på stua igjen etter leggetid.

"Barn har godt av å gråte litt", sa hun.

 

Er så spent på om dette hjelper. Regner med hun ikke gir seg med det første, men klarer jeg å få dette til å fungere, så blir jeg så uendelig glad!

Trenger sårt litt "fri". Hun våknet for 30 minutter siden.., og gren voldsomt i starten, men er mye roligere nå.

 

Er det noen av dere som har erfaring med dette? Er det "happy ending"?

Orker ikke tanken på at denne tilværelsen skal fortsette..

[Anonym bruker]

Jeg er av den oppaftning at skrikekur eller ferber er NEI; NEI; NEI! Jeg syns det er helt horibelt at helsesøstre anbefaler dette.

Neida, unger har ikke vondt av å skrike litt, men å bli forlatt alene og skrike til man blir blå i fjeset??

 

Jeg har 4 stykker som alle har vært "trøblete" med soving om kvelden, men jeg har ALDRI anvendt slike metoder.

Minstemann er nå 10mnd og vi er nettopp "ferdige" med en runde. Han sovnet helt fint på 3 min kl 18.30, for så å våkne igjen etter et par timer og skrike voldsomt. Vi har gått inn, satt inn smokk, strøket på panna og vært tilstede så lenge han har vært utrygg, men ikke tatt ham opp.

Etter noen dager skjønner han at han taper kampen, men han vet at vi er der - går aldri ifra ham når han gråter!

 

Skjønner godt at du er sliten og har behov for egen tiden om kvelden, men ikke utsett jenta di for den utryggheten det er å bli overlatt til seg selv når en gråter og er sår/utrygg..

Det er slitsomt når det står på, men det er bare for en periode!

 

Lykke til ;-)

[Anonym bruker]

Ja, jeg har prøvd det også, men saken er at hun er rolig så fort jeg kommer inn på rommet og sitter der, men så snart jeg forlater rommet er det "på an igjen". Men det varer heldigvis bare i 3-4 hylskrik, så roen hun seg.

Soverommet er vegg i vegg med stua, så jeg er ikke langt borte, og det vet hun.

 

Nå ligger hun bare å pludrer litt.

 

Hi.

[Anonym bruker]

skrikekur har mann gått vekk ifra siden barn som gråter seg i søvn alene kan få sosialtemosjonelle vansker senere i livet. MEN, det betyr ikke at du må inn å vugge henne i søvn eller ta henne ut av senga. Du skal være der for henne, slik at hun fostår at mamma er der, men at hun må pørve å sove nå. Hun blir redd hvis du lar henne ligge alene og gråte.

 

Min metode når barnet vår så liten som din er:

*fast rutine! Tenk gjennom hva som roer knøttet, både mat og ritualer. Roer hun seg av et bad, så bad henne hver kveld, emn i olje slik at hun ikek blir tørr i huden. Blir hun mett og rolig av en type grøt, gir du dette, eller et middagsglass hvis dette roer mest. Amm/gi mme like før hun skal sove hvis dette gir henn ro.

*nattasang/dikt/fortelling som er det SAMME hver gang (igjen dette med rutiner) det gjør at hun assosierer denne sangen/diktet/fortellingen med natt.

*riktig temp på rommet! min sønn var veldig urolig en periode, og vi fant ut at det var for varmt rett og slett, han liker å ha 14-15 grader på soverommet, maks. Kle heller på ull hvis barnet liker veldig kjølige rom.

*saueskinn i senga. Min sønn nekter å sove uten!

*vær rolig og kjærlig i stemmen når du sier god natt, og si alltid god natt før du går ut av rommet.

*ha et nattalys hvis hun ikke liker mørket.

*gå inn hver gang hun blir urolig, og gi smukk, kos og si god natt igjen, men ikke plukk henne opp, trøst henne mens hun ligger i senga.

*gjenta gjenta gjenta! Hun er KUN 7 mndr, så hun forstår ikke dette med natta helt ennå, hun forstår kun det du gir beskjed om, og noen ganger er barn rivende uenig, og det skal de få være, men mamma må skjære gjennom hvis det gjelder ting som legging eller mat

 

Lykke til, jeg brukte 2 uker på å få inn en god rutine, men den må endres litt etterhvert som barnet vokser og krever nye ting, som kanskje brødskive istedet for grøt, vann i senga når de ikke drikker mme/ammes lenger (en tutkopp/liten imsdal flaske når barnet er stort nok), kanskje barnet trenger å løpe litt for å bli skikkelig sliten før leggetid når det begynner å bli aktivt osv osv. Vær oppmerksom på hva barnet trenger, og hva som gjør henne klar for senga.

 

INGEN BARN LIKER Å GRÅTE SEG I SØVN ALENE; OG DE SKAL HELLER IKKE TRENGE Å GJØRE DET!

[Anonym bruker]

Da er det vel ikke egentlig snakk om noen skrikekur sånn jeg ser det i allefall..

Skrikekur, da snakker vi om å gå ut av rommet og stå utenfor i 2 min mens ungen hylskriker, så gå inn og legge han ned i senga, gå ut i 2 min igjen osv osv.

 

Hvis det er bare 3-4 skrik så er det jo bare en slags "protest" hun ikke får respons på :-)

Hvis hun nå ligger og pludrer for seg selv så betyr jo det at hun er trygg. Hun er jo liten enda!

Sovner hun om du sitter der da?

For det er greia her, at han sovner igjen når jeg sitter inne hos ham og da etter et par ganger inn på rommet så sover han hele natten :-)

 

Det går seg nok til skal du se!

[Anonym bruker]

Amen!! :-)

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke gjort det med en baby. kanskje med en to -åring, kanskje.

 

Vi hadde også en ungen som la seg greit, og våknet etter en time å hylte!

Vi satt oss inn til han helt nære senga, men helst uten å ta på han. Han fikk ikke oppmerksomhet, utover at vi "hyyyyyyssssssssjjjjjj"'et så lenge han skrek, roet han seg, senktet jeg volumet og ble etterhvert stille. Satt der til han sovnet. Det tok ikke mange dagene før han reagerte veldig positivt på lyden.Så flyttet jeg meg gradvis mot døra (et par dager på "hver plass"). Det gikk strålende. Å flytte seg på utsia av døra var litt verre, jeg satt sikkert utenfor døra hans i 3 uker. Ikke det at han skrek så mye, men han "sjekket" at jeg fremdeles var der. Men da satt jeg å så på film ol på telefonen/pc så det gjorde ikke noe :-) De to neste mnd måtte jeg sporadisk "hysje" ved døra i 30sek. Etter det ingenting :-) Nå kan han rope etter oss, da sier vi bare "natta" og får "natta" tilbake :-)

[Anonym bruker]

Hi igjen. Nei, det er ikke sikkert det kalles skrikekur, men i mangel av bedre ord, så ble det det jeg kalte det:/

Jeg tviler på at hun hadde kommet til å sovne om jeg hadde sittet der. Da drar hun på sjarmen, kjenner jeg henne riktig, og får meg til å smile - og fortsetter slik i to timer til..

 

Nå fikk hun seg akkurat en flaske med mme, og det var ingen protester da jeg forlot rommet

 

Tør ikke juble ennå, men kjenner lettelsen godt:)

[Anonym bruker]

Jeg syns nesten det er mere tortur for barnet å se deg sitte inne på rommet, men nekte å ta henne opp.

[Anonym bruker]

derfor synes jeg man bør roe henne i senga ved å stryke, kose, si gode ord osv. mye mulig det tar eviglang tid, emn barna er nå bare under året i et år;) så fort de er tipper året er de mye lettere å snakke emd som regel, og de forstår mye mer

Mvh

 

hun med det eviglange innlegget over her

[Anonym bruker]

Hun sovnet for 5 minutter siden:)

 

Aaaaahhhhhhh......

 

Hi.