Gravid (igjen) redd og utrolig trist i dag...

[Anonym bruker]

Først vil jeg si jeg beklager at jeg underskriver med anonym. Måtte bare dele mine tanker med noen.

 

Er nå tidlig i graviditeten (5+4)?. Har ikke testet ennå men har masse murringer, stikninger, halsbrann og er generelt trøtt. I tillegg skulle mensen vært her for 11 dager siden siden den er stabil. Vet ikke helt hva som skjer for jeg orker ikke å forholde meg til dette her. Vet ikke engang hvilket forum jeg hører til for tiden her på BIM.

 

Har tidligere mistet og har diagnosen habituell abort. Nå begynner jeg å tenke utrolig mye på hva som har skjedd før og følelsene tar helt overhånd.

 

Vet jeg har undertrykt mange følelser når det har skjedd men for å komme meg videre måtte det gjøres fordi det gjorde utrolig vondt. Det tok noen år før vi orket å prøve igjen. I mellomtiden er det mange rundt enn som blir gravide og mange som maser, særlig familien. Har ikke delt hva som har skjedd med dem fordi det ikke har føltes naturlig. I tillegg er det vondt å oppleve at man automatisk blir prioritert bort av familien. Dvs ikke bedt eller får lite besøk fordi vi ikke har barn.

 

Tårene kommer ukontrollert når jeg sitter her alene hjemme på sofaen. Føles som en sorg og et savn som er for tung å bære og i tillegg er jeg livredd for dagene som kommer fremover pga tidligere erfaringer.

 

 

[Luddes mamma]

Hei

Først må jeg gratulerer med ny graviditet. Jeg kjenner din angst godt igjen, og det hadde vært veldig rart om den ikke kom. Forsøk å tenkt positivt, og ta en dag av gangen.

 

At du føler du blir bortvalgt av familien er fryktelig trist. Det kan være at det kan være en ide og fortelle noen utvalgte, så du i det minste kan slippe maset. Jeg har vært veldig ærlig med mine fra dag 1, men det er jo på godt og vondt. Har man ikke habituell abort kan man ikke klare å sette seg inn i den smerten det er å miste gang på gang.

 

Krysser alt jeg har for at det skal gå hele veien denne gangen. Det er kjempetøft, men resultatet kan bli så bra så bra.

 

Lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

Takk for gratulasjonen (det er den første for jeg har ikke orket å skrive og dele det her inne før nå).

 

Litt vanskelig å ikke tenke på følelsene rundt tidligere graviditeter fordi det stikker, murrer der nede stort sett hele tiden. Kan ikke engang sitte normalt uten å bli påmint på hva som skjer i magen min.

 

Prøver å være positiv men det er ikke lett . Kommer noen glimter innimellom men stort sett føles alt helt flatt og trist innvendig. Fikk en skikkelig psykisk smell sist gang jeg mistet. Tror det er noe av dette som kommer tilbake nå for jeg er helt satt ut.

 

Har kanskje bestemt meg for å kontakte gynekologen når jeg er i 6-7 uke fordi jeg har fått tilbud om tidlige undersøkelser ved neste graviditet pga tidligere aborter. Han vil sikkert ha meg inn nå men jeg orker ikke alle spørsmålene og undersøkelsene ennå.

 

Jeg har tatt opp temaet om babymaset med foreldrene mine og det har blitt bedre men langt fra bra. De har en egen evne å gi små stikk/verbale uttalelser indirekte om temaet og det sårer enormt.

 

Takk for omtanken og svaret luddes mamma

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Litt bedre i dag. Fikk en normal natt med søvn og ikke bare 3,5t som forrige natt. Våknet og var litt kvalm. Usikker på om det er fordi jeg er fryktelig nervøs eller fordi jeg fremdeles er gravid.

 

Føler meg litt engstelig hver gang jeg skal på toalettet. Sorry for detaljer her: Må titte etter blodspor på papiret. Har ikke vært noe blod. Takk og lov for det. I tillegg føler jeg det er noe på gang fordi det murrer og kjennes ut som mensen skal komme hele tiden. Det er med andre ord forvirrende å ikke kunne tyde kroppens signaler.

 

 

[Håpet ble virkelighet!]

Hei du!

 

Håper det går bra med deg og magen! At det kommer mange følelser og tanker ved ny graviditet etter alt du har vært gjennom er jo helt naturlig, man rekker å tenke mange tanker i løpet av kort tid.

 

Trist å høre at du i tillegg må kjempe mot omgivelsene, det er en belastning du burde slippe. Jeg har vært veldig åpen om det jeg har vært gjennom ( 4 stk MA på 18mnder) og det har fungert for meg, fått god støtte av familie, nære venninner og kollegaer. Men sånn er vi jo litt forskjellig...

 

Trenger ikke be om unnskyldninger her inne, her er vi for å støtte og hjelpe hverandre, bruk det for det det er verdt!!

 

Bestill en time hos gynekolog som kan gi deg noen svar på det du ikke klarer å tolke fra kroppen - lykke til!

 

[Anonym bruker]

Takk for respons. Føles godt å dele tanker med andre som har opplevd dette. Ble roligere og ikke fullt så trist, redd og bekymret etter å ha lest om de som har opplevd flere aborter enn meg og de er fremdeles håpefulle, positive og står på. Ikke skjønner jeg hvor de henter energien fra? Tenker kanskje det er belønningen (babyhåpet) som holder oss oppe.

 

Det er ikke lett å være positiv med hensyn til graviditet. Sitter og teller timer og dager til nærmeste milepæl. Hele tiden er det et eller annet å bekymre seg over og tiden går sakte. Prøver å ikke knytte for mange forhåpninger til graviditeten men samtidig lever jeg i håpet (og har sjekket ut mulig fødselsdato)

 

Sender inn melding til gynekologen og håper på rask time for å få sjekket ut hvordan det ligger ann der inne. Det hjelper kanskje å få ryddet vekk noen av bekymringene.

[Anonym bruker]

Det gikk dessverre ikke denne gangen heller.

[Anonym bruker]

Åh, nei! Jeg er så lei for det *sender varme tanker*

 

Jeg vet ikke hva jeg skal si, ord blir fattige..