Hvorfor klarer alle andre å være en "bedre" mor enn meg?

[Anonym bruker]

Min lille baby på 2 mnd har begynnt å skrike så mye når hun er trøtt og sulten. Helt umulig å gi henne pupp så da må jeg ty til flaske, som hun tar etter en halvtimes gråt.

I dag har jeg måttet gi henne erstatning to ganger, og det gjør vondt for jeg vil så gjerne amme. Fikk ikke pumpet meg før hun satte i gang med å skrike. Skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig å ta puppen, jeg vet jo at hun er sulten. Rutinene vi hadde klart å lage er helt borte, her er det litt pupp, litt flaske (MM og MME) om hverandre til døgnets tider, bare hun får i seg mat. For hun spiser ikke nok.

Alt er et eneste rot, og jeg blir frustert og føler at jeg ikke har noe kontroll i det hele tatt.

Noen som har noen råd/erfaringer?

[Anonym bruker]

Det blir bedre! Du er ikke dårligere enn alle andre! :-)

[Anonym bruker]

Hun er bare 2 mnd. Du må roe deg ned å gjøre det som er best for deg og barnet ditt! Er det å bruke flaske kan jeg ikke fatte at du har fått det for deg at du er en dårlig mor pga det! Da må du i tilfelle bruke tiden din på annet enn her inne for her er det å amme jamfør med å være perfekt Noen av oss ser det dog ikke sånn. Gi flaske og am om hverandre - ingen dør av det!

[Anonym bruker]

Det første du må kvitte deg med, er innstillingen din. Du er IKKE en dårlig mor selv om du må gi flaske av og til, det er faktisk ganske så idiotisk å tro noe sånt. Skjønner du det?

 

Når du har tatt til fornuft og innsett det, kommer du til å slappe mere av. Det viktigste er at ungen får i seg mat. Når du slapper av, vil babyen din mest sannsynlig også slappe av, hun merker at du er frustrert.

[FerdigFødaForAlltid]

Først og fremst; du er ikke en dårligere mor på noe som helst mulig vis selv om du ikke klarer å amme! Jeg var i akkurat samme situasjon som deg med alle mine tre barn. Jeg ville så gjerne, men det gikk ikke uansett hvor hardt jeg prøvde og hvor mye jeg ville. Med førstemann så syns jeg det var et forferdelig nederlag å ikke få det til, men med nummer to og tre innså jeg at det i hvert fall ikke gjorde meg til en bedre mamma å bruke tid og krefter på å stresse med at jeg ikke fikk til ammingen.

Jeg holdt forøvrig også på som deg; litt pupp, litt flaske, men jeg fant ut med nummer to og nummer tre, etter intens prøving, at hvis hvis både babyen og jeg skulle ha det bra, så ble det flaske.

Jeg hadde forsåvidt også nok melk, men jeg hadde dessvere ikke nok næring i melka, så ungene la ikke på seg nok. Med tredjemann fikk jeg faktisk beskjed av helsesøster at jeg måtte begynne med MME.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke jeg er en dårlig mor, men føler andre klarer ting så mye lettere på en måte, at ting ikke faller så natulig hos meg

Det er vel ikke helt bare helt det at jeg må gi flaske, mer at jeg klarer ikke roe henne ned å få i hu mat når hun setter i gang. Og det er så inmari vondt å høre på, for jeg vil at hu skal ha det bra

Og at hun bruker opptil en time før hu vil ta flaske, å legge hu til puppen gjør bare ting værre.

Jeg har ikke lenger dårlig samvittighet for at hun får MME, men at jeg ikke får ting til når jeg virkelig prøver. Men ting blir jo bedre etterhvert. Men den skrikinga gjør bare vondt i hjertet mitt

HI