to tette...... tettere enn planlagt. . .

[Anonym bruker]

Hmm.. Vår kjære lille snuppe er nå 4 og en halv måned.... formen har vært dårlig siste tiden.. og jeg hadde det litt på følelsen, men alikevel falt jeg sammen når gravidtesten jeg tok for 2 uker siden var positiv. Fra før har jeg en sønn på 8år, men han er bare superflink! Snill og selvstendig gutt, som er kjempeflink på skolen. . .

Vi hadde planlagt å få "to tette" babyer.. planen var å bli gravid igjen litt før veslejenta fyller 1 år... men nå er jeg altså allerede gravid. Hva gjør jeg? Jeg er kvalm, dårlig, jernmangel så fryktelig slapp, min samboer jobber fryktelig mye, vesla krever sitt, selv om hun også er fryktelig snill, sover hele natta og er bare blid og fornøyd! jeg har ikke noe overskudd til verken ungene eller hus arbeid. Desverre er jeg fanatiker på at huset egentlig skal skinne til enhver tid, så dette er utrolig slitsomt. Å ha lyst til å gjøre husarbeid, men ikke orke... og ha lyst til å leke med ungene... men orker ikke. Jeg lå i tre dager nå... jeg klarte ikke å stå opp. Kroppen nektet plent!

Hvordan skal jeg klare dette resten av svangerskapet?

Jeg tenkte faktisk abort. Er egentlig fortsatt i tvil. Men min kjære sier at det ikke er noe alternativ. Selv om det ble tettere enn planlagt, så var det to tette vi ville ha nå, og da er det feil å "velge bort" denne, for å bli gravid på ny om 8 mnd. Er det det?

Kroppen min er fortsatt sliten etter forrige svangerskap... Vesla trenger meg og min tid. Min sønn trenger meg. Jeg hadde sett for meg en sommer uten kvalme og tretthet, hvor jeg kunne nyte permisjonstida sammen med mine to barn. det passer jo så fint med permisjon i skoleferien...

 

Hjelp meg. . . er det noen som har erfaringer med to såå tette??

mannen min mener bare å være snill... og jeg er egentlig enig med han.. men jeg er 27 år... og han jobber 9-14 timer hver dag.

 

jeg er utrolig glad i barna mine.. jeg er så redd jeg ikke skal klare å være der for dem 100% hvis formen vedvarer elendig.. som forrige svangerskap!

 

 

På forhånd takk for svar.

[Anonym bruker]

Hei

Jeg har en sønn på 6 måneder og er 14 uker på vei med nr 2. Og jeg er ALENE. Skjærte seg med forloveden :-(

Men dette klarer du hvis du ønsker det. Og husk at hvis du velger å ta abort nå, så er det ikke sikkert du blir gravid med en gang når dere da skal prøve igjen. Jeg ville så absolutt ikke ha dem så tette, og det var ikke planlagt. Men jeg har den innstillingen at jeg er heldig som i det hele tatt blir gravid og de 2 små vil få mye glede av hverandre. Jeg får bare stå på og jobbe hardt for å få dette til. Men det er fordi jeg har bestemt meg for åå klare det. Jeg var innom tanken på abort jeg også, men det klarte jeg ikke å gjennomføre.

Ønsker deg masse lykke til :-) Snakk mye med mannen din, så dere blir enige om hvordan dere skal håndtere dette!

[camillagranerod]

Hallo kjære deg!

Det var trist å lese innlegget ditt. Jeg forstår at du er veldig sliten og at du har det vondt.

Men husk at du faktisk hadde tenk å bli gravid igjen snart. Som du skriver så virker det som du har to englebarn og en mann som stiller opp, selv om han jobber mye.

Du må slutte å være fanatisk ang husarbeidet. Gå til legen og sjekk om du har vitamin/mineralmangel av noe slag, eller om det bare er alle hormonene som sliter deg ut.

Kan mannen din jobbe mindre? Har du foreldre, svigerforeldre, søsken eller venninner som kan avlaste deg litt?

Forstår at det er kjedelig at ting ikke ble som planlagt, men tror du kommer til å angre hvis du fjerner fosteret nå. Det blir sikkert veldig tøft i tiden som kommer, men du må tenke litt lengre fram.

Tenk så stor glede de to små kommer til å ha av hverandre!

 

Jeg har nettopp funnet ut at jeg er 6 uker på vei og min lille tulle er nettopp blitt 8 mnd. Det kan nok også bli tøft, selv om det ikke blir like tette som dine, men jeg gleder meg.

 

Ønsker deg lykke til !!!!!!!

 

[Anonym bruker]

Kjære deg! Jeg skjønner kjempegod at du føler du er i en fortvila situasjon. Men dette kan gå bra! Har veldig lyst å støtte deg på å gjennomføre dette svangerskapet. Det blir tøft! Men det er ikke vanskelig å lese mellom linjene dine at dette vil du klare.

jeg ble gravid m nr 2 da førstemann var 4 mnd. Det var utrolig nok planlagt, vi var ikke helt realistiske, men det gikk! Mannen min reiser i jobben sin, så mye hjemme var han ikke. jeg husker rett og slett lite fra de første årene. Var også mye kvalm og trøtt i begge svangerskap. Men jeg vet at jeg har vært en god mor for dem begge. tross mye trøtthet og upedagogiske utfall;-) Fra de var bitte små har de hatt utrolig mye glede av hverandre. Nå er de 7 og 8. Jeg er så takknemlig for det de har sammen, som jeg ser er helt spesielt.

Nå er jeg gravid m nr 3 etter to aborter. det har gått lang tid m prøving, og selv om jeg vet jeg ønsker dette, er jeg likevel forvirra og til tider fortvila! Vet det er hormoner som styrer mye på. Men du vet aldri når du blir gravid igjen, det er ikke alltid timeplanen vår kan styre slike ting. Kanskje du finner ut om det er mulig å være takknemlig for dette likevel.

Bare et lite tips, hvis det blir aktuelt: Hvis noen skulle anbefale deg å fullamme ut graviditeten, slik jeg ble anbefalt, IKKE gjør det:-) det fremkaller kynnere seint i graviditeten, som gjorde at jeg ble sengeliggende litt mer enn nødvendig.

Masse lykke til, håper du finner ut av det.

 

[Anonym bruker]

Jeg har to små med 13,5 mnd mellom. Det har gått over all forventing:-) Jeg skjønner veldig godt du er fortvilet nå, men som de over her skriver så kan dette gå kjempebra. Jeg hadde også et tøft svangerskap med krafig bekkenløsning og hadde meget lite energi. Men det gikk, hadde lite avlasting utenom mannen min, men har var kjempeflink. Tok seg av både hus og barn:-)Selv om han var i full jobb og jobbet ganske mye.

 

Nå er mine snart 2 og snart 1 år, og de har masse glede av hverandre. Eldste tilpasset seg fort når minsten kom og er stort sett veldig snill med han. Klart det er tøft og mye jobb, men ti ganger så mye glede også.

 

Her er det hverken skinnende rent eller ryddig, det rekker vi ikke uten vaskehjelp hehe. Men vi har vendt oss til det og funnet ut at det får være sånn de neste par årene.

 

Lykke til med avgjørelsen, det er fantastisk å ha to tette, men det er også viktig å ta hensyn til seg selv og hva en makter.

[Anonym bruker]

det passer aldri å gå gravid og det er alltid tungt:)

 

tenk viss du beholder denne,da er du ferdig om 8 mnd:)

 

tips: fyll opp med d vitaminer og jern, viktig:) undersøk hvordann det står til med vitaminene dine, tette svangerskap pluss amming spiser opp alt en har av vitaminer...kanskje du skulle slutte å amme, det hjelper godt på... ta tranen din, sol deg og knask jerntabletter:) drikk mye:) få avlastning til babyen din...du er heldig som får sove om natta..

 

enig med mannnen din...blir for dummt å ta abort nå og prøve igjen om noen mnd....men dette blir selvfølgelig tøfft:) her har eg føde en gang i året de 3 siste årene,har tøffe svangerskap og barn som krever mere enn normalen,så eg vet hvordann det er:)

[Anonym bruker]

Husk at han kan overta permisjonen hvis du er sykemeldt!

[Anonym bruker]

Er i samme situasjon som deg.

Min sønn er bare 2 mnd gammel og jeg er gravid igjen..

Barnefar jobber 10-14 timer om dagen og er lite hjemme. Når han kommer hjem på kvelden er han sliten og sovner. Jeg har stort sett ansvaret for sønnen vår i ukedagene. Han er veldig flink til å ta ansvar i helgene.

Vi er begge enige om å beholde barnet. Jeg kunne aldri klart en abort.. Eller? .. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, forrige svangerskap var fint, fram til slutten.

La på meg 20kg og var tung fra før. Kunne tenke meg å gå ned noen kilo før jeg skal ta fatt på et svangerskap til. Vil være fornøyd med kroppen min før den skal igjennom det samme igjen...

Vi er 23år begge to og enig om at vi vil ha barn igjen snart(tett) men ikke såå tett. Jeg hadde håpet på at sønnen vår var i allefall 1 år før vi prøvde igjen... Så de blir i underkant av 2 år mellom de ca..

Men nå er jeg altså gravid igjen og sønnen min vil ikke være året engang før den nye babyen kommer...

Orker jeg å gå igjennom en graviditet med bekkenløsning og vondter mens jeg skal ta vare på hus,hage og min sønn`?

 

Skjønner problemet ditt veldig godt!

 

[Anonym bruker]

Du bør kanskje få mannen din til å forstå at du er sliten og at han bør jobbe mindre for å kunne stille mer opp på hjemmefronten? Event så kan jo du få sykemelding og han gå i permisjon?

[Anonym bruker]

Hei igjen. Ser at innlegget ditt er datert i mai i år, hva ble utfallet? Jeg er nysgjerrig fordi jeg kjenner meg veldig igjen i din situasjon. Vi ble gravide uplanlagt, og dette er en veldig frustrerende situasjon å være oppi! Vi har nå en sønn på 6 mnd, vårt første barn, og jeg er nå 7 uker på vei på nytt. Vi syns dette er for tett begge to, men hadde sagt "ja takk" om 9 mnd, så lurer på om man da kan ta abort med en "grei" følelse og så prøve igjen om ca 1 år? Hm, vanskelig dette her, og mange følelser i sving! Her jobber far ca 12 t hver dag, så jeg vil bli mye alene med de. Vi har også svært lite med familie rundt oss, som gjør situasjonen vanskeligere... Økonomien er grei, og vi har god plass. Punktet som tynger mest mot en abort, er i dette tilfellet mors psykiske helse med to så små uten noe særlig familie rrundt. Ser på de andre svarene du har fått her, og de fleste er (som jeg ser flere steder) at det kommer sikkert til å gå bra, vært i samme situasjon selv. osv. Men er det noen her inne som har tatt abort, og vært ok med det i ettertid? Har vært mye i kontakt med Amathea, og syns de har vært kjempeflinke. Amathea har faktisk tall på at det fleste som tar abort faktisk føler en letthetsfølelse i etterkant. Det viktigste er uansett å tenke ut fra sitt eget ståsted. Skal til time på sykehuset på torsdag, en samtale om de ulike abortmetodene. Kanskje jeg blir litt klokere etter samtelen, og vil helle mer den ene eller andre veien da.... Her er det mye frem og tilbake fra dag til dag....

[Anonym bruker]

Hadde satt VELDIG pris på svar. Evt. andres erfaringer på området. For meg er ingen endelig avgjørelse tatt, men er fortsatt i tvil. Har tidligere lest på andre sider, er du i tvil, så behold! Gjenkjenner meg ikke her altså....

På forhånd takk!

[Anonym bruker]

Det er jo ikke sikkert at dere har muligheten til å få flere barn heller. selv om det blir tett så ville jeg ha fått dette barnet når dere uansett ville ha 2 ganske tette. tenk såå gode venner de kommer til å bli, og så greitt det hadde blitt med å bare bli ferdig med det

det sies at man kan angre på de barna man aldri fikk, men at man aldri angrer på de barna man fikk.

 

jeg ville ha kjørt på! lykke til!