Fra 2 til 3 barn

[Piipii]

Mannen min og jeg har plutselig begynt å tenke på om vi kanskje skal prøve å få nr tre:)

Vi har en datter på 5 år og en gutt på 2,5 år fra før av.

Vi har egentlig alltid sagt at to holder, men plutselig nå har vi begge blitt veldig babysyke:)

Så nå lurer jeg litt på hva dere andre syns ang det å ha tre barn. Er det en stor overgang osv.....

Det jeg prøver å finne ut av nå er jo om jeg virkelig ønsker et barn til eller om det bare en er periode jeg er igjennom. Men både jeg og mannen har snakket en del om dette nå, og vi ser det som veldig positivt.

[It's all about me]

Overgangen fra 1 til 2 er den aller tyngste. Når nummer 3 kommer er det selvfølgelig slitsomt, men ikke mer enn at ja der var den en til gitt....hvis du skjønner, he he.

Med nummer 2 ble all arbeid mangedoblet, mens med nummer 3 er du så vant at det går av seg selv.

De to eldste er i tillegg vant til å dele og har hverandre, så de krever ikke like mye oppmerksomhet som da nummer 2 kom.

Slik er det iallfall hos oss, og vi rakk 3 før førstemann rakk å bli 4 år.

[Piipii]

Ok, hørtes jo betryggende ut dette da;) Hmmm jeg tenkter og tenkter og tenker her jeg sitter hehe.

 

[trollmamma]

For oss gjekk det heilt knirkefritt å gå frå 2 til 3 barn )

 

Man står jo oppi det med begge bein alikevell, så ein til eller fra spiller ingen rolle hehe.

Våre eldste var 6 og 3,5 då me fekk nr 3, og den aldersfoskjellen har funka heilt utmerka hjå oss.

[Piipii]

Ok supert å høre trollmamma. Vil jo bli omtrent den aldersforskjellen for oss osgså, hvis alt går etter planen og vi bestemmer oss for å få et barn til:)

[Bella Swan]

Heilt ærligt så synes eg det var veldig stor overgang fra 2 til 3.

Da minstemann kom var eldste 6 1/2 og mellomste 4 år. de var blitt så store og selvstendige at det å begynte på nytt igjen var tøffere enn jeg trodde.

Treger såklart ikke et sekund, men må si at jeg gleder meg til minstemann blir litt større også.

 

[erteposen + 4]

Fra 0-1, det var en stor overgang:)

 

Jeg gikk fra 2 til 4, og synes ikke overgangen var så stor. I starten er jo det heftig med tvillinger, men "bare" en hadde vært bare kos. Godt å være hjemme et år sammen med barna, og det gir jo hele familien et lite løft.

[Gjest]

Ja, med tanke på at du da har bare to voksne. Syns det var stress når vi skulle av sted en plass, og alle måtte ha et øye på seg samtidig. Men ble bra etterhvert. De to yngste krangler litt å da, så det har vært litt travelt, men slik er det vel for de fleste vil jeg tro.Gå for det om dere har tid og overskudd. NB: Krever litt mere økonomisk, noe man ser når de kommer i voksealderen og ikke arver så mye lenger..

[erteposen + 4]

Jeg må legge til at mine barn vare ganske så store, 5 og 7 år. Det tøffe var at en plutselig ble låst fordi alt ikke passer med babyer av aktiviteter.

[Ugl@]

Synes det var litt tungt siden nr 2 og 3 var veldig tette, og det var endel praktiske utfordringer siden vi bodde litt avsides til og jeg ikke kjørte bil i starten. Mannen var alltid på jobb så jeg måtte ta alt med barna alene uansett form.

Men nå er det en fryd, de leker godt, jeg kjører bil og hverdagen går på skinner nå når de er større. Eneste utfordring er sykdom i forhold til å ha to barnehage barn...det er ikke alltid enkelt. Har en stor skolegutt som også krever sitt med lekser og fritid. Men alt i alt er det postivt å ha 3 barn synes jeg, men tror vi stopper her..frister ikke mer nr 4 foreløpig i hvertfall..hehe

[Miss Foster]

Overgangen er i fra 0 til 1.

 

Jeg fikk 3 barn i rask rekkefølge i løpet av 3 år og 4 mnd. Før den tredje kom har jeg vært alene, og jeg synes IKKE det er mer arbeid med 3 enn det var med 1. Hadde jo en periode med 2 bleieunger, men ikke noe problem i det hele tatt.

 

Dere er to, så jeg kan ikke skjønne at det skal være noe problem )

Go for it!

[Piipii]

ååååh blir enda mere gira nå siden det er så mange som er positive:) Jeg syns overgangen selv var størst fra 1-2.

Så tenker også det at når man først har to så kan det ikke være så mye ekstra om man får nr 3 også

[*tornerose*]

Jeg synes overgangen fra 1 barn til 2 barn var størst. Da måtte jeg plutselig dele meg på 2 om du skjønner. Var vant med å gi all oppmerksomhet til førstemann... Men fra 2 til 3 så var det ikke så mye forskjell, da har de hverandre også :-)

 

Det var ekstra stas for oss å få nr. 3 da vi hadde to jenter fra før og denne gang kom gutten ;-D :-D Har alltid hatt et ønske om å få en sønn, men er sjeleglad for jentene også ;-D Det kunne ikke blitt bedre, nå er vi en fullkommen fam. på 5 :-) Pluss 2 katter, hehe :-D

 

Lykke til med valget, jeg hadde det akkurat slik som deg, var veldig i tvil... er glad jeg valgte det rette for oss :-)

 

klem fra

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Får trekke ned litt jeg da ;-) Jeg opplevde overgangen fra 0-1 som størst og tyngst, tok tid å venne meg til mammarollen. Deretter gikk overgangen fra 1 til 2 veldig lett, og også 3 til 4. Derimot synes jeg overgangen fra 2 til 3 var slitsom og tung, men det har nok med aldersforskjell og type baby vi fikk for vår del. Nå er det jo noe helt annet og de tre guttene våres (og vesla) koser seg masse sammen. Er fint med flere å velge i når de skal leke, blir mindre krangling av det.

[Gjest]

Enig med de over her i at den store overgangen er 0 til 1. Det er da man virkelig går gjennom livsstil og prioritetsforandringer.

 

Også kommer det selvsagt an på barnet man får. Er det et svært krevende barn i forhold til de du hadde fra før oppleves det nok som en stor overgang.