Vårdikt 2

[Gjest]

Midt i mai og sne i hagen

førte til en lei følelse i magen

for dette kan vel ikke være stemme?

dette må vi prøve å glemme

 

For å få varmen i kroppen

helte jeg kaffe i koppen

og fyrte i ovnen, da det ikke hjalp

og kvapp så da det smalt

 

Lighteren var forlatt

oppe på ovnen der det lystig brant

og den eksploderte med et brøl

og etterlot en trasig odør

 

 

 

Så nå sitter jeg her, lettere ruset på gass, og lurer på hvor sommeren blir av.

[Gjest sug lut]

Sniffer du litt mer lightergass får du evig solskinn i et ruset sinn, i beste fall. Det er ellers bare feil med snø nå, imponert over at du kan dikte om det - jeg gikk inn i gretten mental fosterstilling i går morges da det snødde igjen.

[Gjest]

Når rusen går over forsvinner sikkert lysten til å dikte om snøen. Har faktisk ikke skrevet dikt siden gymnaset når jeg tenker meg om. Og heller ikke sniffet lightergass siden den gang... (tomt skryt, har aldri sniffet lightergss- ikke tidligere iallefall)

[Gjest]

All min sympati, X-it-spray og kanelbolle oversendt.

[Gjest]

Takk for det!

 

Verste er at når ungen våkner fra luren sin må jeg ut og trille i snøhelvete, for jeg kan vel ikke la henne bli gass-skadd også.