Gjest Skrevet 11. mai 2010 #1 Skrevet 11. mai 2010 Midt i mai og sne i hagen førte til en lei følelse i magen for dette kan vel ikke være stemme? dette må vi prøve å glemme For å få varmen i kroppen helte jeg kaffe i koppen og fyrte i ovnen, da det ikke hjalp og kvapp så da det smalt Lighteren var forlatt oppe på ovnen der det lystig brant og den eksploderte med et brøl og etterlot en trasig odør Så nå sitter jeg her, lettere ruset på gass, og lurer på hvor sommeren blir av.
Gjest sug lut Skrevet 11. mai 2010 #2 Skrevet 11. mai 2010 Sniffer du litt mer lightergass får du evig solskinn i et ruset sinn, i beste fall. Det er ellers bare feil med snø nå, imponert over at du kan dikte om det - jeg gikk inn i gretten mental fosterstilling i går morges da det snødde igjen.
Gjest Skrevet 11. mai 2010 #3 Skrevet 11. mai 2010 Når rusen går over forsvinner sikkert lysten til å dikte om snøen. Har faktisk ikke skrevet dikt siden gymnaset når jeg tenker meg om. Og heller ikke sniffet lightergass siden den gang... (tomt skryt, har aldri sniffet lightergss- ikke tidligere iallefall)
Gjest Skrevet 11. mai 2010 #4 Skrevet 11. mai 2010 All min sympati, X-it-spray og kanelbolle oversendt.
Gjest Skrevet 11. mai 2010 #5 Skrevet 11. mai 2010 Takk for det! Verste er at når ungen våkner fra luren sin må jeg ut og trille i snøhelvete, for jeg kan vel ikke la henne bli gass-skadd også.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå