Har dere fortalt til alle rundt dere om at det blir planlagt ks eller

[Anonym bruker]

holder dere det hemmelig?

 

Vi har prøvd å holde det hemmelig, mest for å unngå å få enda tidligere "bookinger" for besøk og fordi vi vil at det skal bli en overraskelse for de fleste hvilken dato lillemann kommer -som det ville ha blitt uansett om han skulle kommet "naturlig"!

 

Jeg har fortalt det til kun 2 venninner, men kjenner det er ubehagelig å vri seg unna når andre spør om termin, tidligere fødsel, tanker om denne fødselen osv... og så orker jeg ikke spørring og graving om hvorfor! Det er et sårt tema og jeg vil ikke bli satt i posisjon til å måtte forsvare mitt valg.

[Anonym bruker]

Jeg vet ennå ikke om jeg får snitt eller når dette blir så jeg har liksom "god grunn" til ikke å si noe ennå

Men jeg kommer ikke til å si datoen til noen hvis jeg får innvilget snitt:)

[Anonym bruker]

Jeg har vært helt åpen om at alle framtidige fødsler vil bli med ks. Jeg ser ingen grunn til å holde det hemmelig eller gjøre noe nummer ut av det. Alle vet jo hvordan den forrige fødselen endte (akutt ks). Men jeg kommer ikke til å fortelle noen om datoen, når den blir fastsatt.

 

Jeg er så "heldig" at jeg har en grunn til å ta ks (trangt bekken) som er enkel å forstå, og enkel og uproblematisk å forklare til nærmest hvem som helst. Det er ingen som stiller spørsmålstegn ved det. Det kan være verre hvis man får ks på eget ønske pga fødselsangst, dessverre. De møter nok mye mer undring og mange flere velmente men unødvendige og belastende "råd" ang vaginal fødsel.

[Anonym bruker]

Jeg sier jeg skal ha KS, men når folk spør hvorfor så sier jeg bare at "det gikk ikke så bra sist, så da blir det KS denne gangen". Ingen har noe med hvorfor egentlig (litt unaturlig å snakke om revning og smerter i underlivet med gud og hverman).

 

Men datoen holder vi for oss selv, noe av spenningen må vi jo holde på:-)

[Anonym bruker]

Det er jo mange andre grunner til ks enn revning, og jeg mener nå det er naturlig om folk spør og viser interresse dersom man forteller at det blir planlagt ks! At det ikke gikk så greit sist er jo en fin avklaring når en ikke ønsker å gå nærmere inn på saken.

Jeg er av dem som bestemte meg tidlig for at ks skulle holdes hemmelig og heller svare på eventuelle spørsmål i etterkant. Det er litt som spenningen i starten av graviditeten når ingen andre vet, bare oss som snart skal bli foreldre igjen!! Det er litt rart å vite datoen også syns jeg, det har ikke helt gått opp for meg!

 

Jeg har selv erfart at folk ikke forstår at jeg ønsker ks på bakgrunn av at jeg er redd for å måtte oppleve at fødselen ender opp så kritisk som sist og dermed med ks i narkose -for neste fødsel blir jo som regel alltid mye mer vellykket enn første (sies det)!

Den sjangsen ønsker jeg jo ikke å ta, og jeg har heller ikke møtt noen som helst motgang på dette av lege, jordmor eller noen av disse på sykehuset der ks-avgjørelsen skulle tas. Motgangen kommer fra de som har født naturlig selv og som har erfart at fødsel nr. 2 og 3 er mye bedre enn første. De ønsker meg jo bare en god fødselsopplevelse, så jeg forstår at de kommer med spørsmål.

 

[Gjest]

Jeg kommer nok til å fortelle det når jeg får datoen. Desverre for de rundt, som gjerne skulle dukket opp under snittet og holdt babyen min før jeg i det hele tatt fikk sett henne, så sier jeg ganske klart nei. Jeg har sagt at som sist, så vil jeg kun ha korte besøk på sykehuset og jeg vil ha beskjed før de kommer ellers blir jeg ganske enkelt på rommet mitt. Jeg høres sikkert veldig vanskelig ut, men akkurat rundt fødetider tillater jeg meg å kun prioritere meg selv og barna mine.

 

Jeg kan godt fortelle hvorfor det blir planlagt snitt også, men det er vel egentlig ingen som har så lyst til å høre om rupturen min:)

 

Det blir uansett masse tid for familien til å hilse på babyen når vi kommer hjem og DA vil jeg gjerne ha besøk også. Litt koselig å bli tatt vare på og vartet opp:)