Gjest Skrevet 11. mai 2010 #1 Skrevet 11. mai 2010 Trenger råd fra andre i samme situasjon. Har ikke fått diagnose enda, men skal til legen igjen til fredag. Han har tatt mye prøver før fordi jeg har vært så sliten og nedkjørt over tid. Jeg stresser med alt mulig og får ikke ting gjort =( Stadig syk og trett hele tiden. Langt nede psykisk men tror ikke jeg er deprimert altså. Har du opplevd noe av det samme og har gode råd?
Gurine Skrevet 11. mai 2010 #2 Skrevet 11. mai 2010 Har ingen råd, men jeg er nok der du er. Har ikke vært i jobb på 3 år heller. Jeg er deprimert i tillegg, har tre unger, og alltid sliten og lei. Har altfor mye jeg skulle gjort, men får lite gjort. Istedet for å klare å gå ut og nyte sola, nyte barna mine osv, så sitter jeg inne og er lei meg over at jeg har så alt for mye å gjøre. Klarer ikke å se det positive. Var ikke sånn jeg så for meg livet... Ingen råd dessverre... Alle blodprøver osv er fine her også, det er nok bare meg det er "feil på". Har akkurat startet hos psykolog, men sånt tar nok tid...
trillemamma Skrevet 11. mai 2010 #3 Skrevet 11. mai 2010 Jeg har vært der. Kjempesliten, også ble jeg deprimert av å være såpass sliten. Jeg var sykemeldt i noen måneder og de første ukene lå jeg på sofaen og så i veggen. Etterhvert orket jeg å sette på en film, surfe litt på nettet og andre småting. Depresjonen forsvant også med tiden, faktisk uten medisiner, men med god hjelp fra min da nye samboer. Snakk med legen, h*n bør kunne komme med noen gode råd. Det kan være så mangt, men ofte har man bare presset seg for hardt.
Gjest Skrevet 11. mai 2010 #4 Skrevet 11. mai 2010 Takk for svar jenter. Er så vanskelig å ha det sånn. Ja ting tar nok tid. Men jeg prøver å gå ut døra uten å ha dårlig samvittighet for kaoset som er igjen i huset. Begynner jeg å rydde orker jeg ikke gå ut, men kanskje orker jeg å gjøre litt når jeg kommer tilbake fra tur...I det minste har jeg fått sol og frisk luft...
kokosyklus Skrevet 11. mai 2010 #6 Skrevet 11. mai 2010 Jeg tror man bare må innse at man ikke er en dårlig mor selv om huset er litt rotete:) Det viktigste ungene trenger er kjærlighet fra mamma og pappa! dere er sikkrt i full jobb noen av dere til vanlig og det må være håpløst å holde huset ryddig i tillegg til å ha tre barn som krever oppmerksomhet. Forsøk å heller gjøre det viktigtse og SKAFF HUSHJELP! De fleste foreldrene våre gikk hjemme og vasket og skurte hver eneste dag, vi som faktiks må jobbe fulltid har ikke mulighet til å holde huset i samme orden når vi kommer hjem fra jobb. Jeg har hatt dager hvor jeg heller ville jobbet dobbelt skift enn å hente i bhg, gå hjem til middagslaging, oppvask, bading og pysj, klesvask etc. Har selv bare ett barn, men synes det er mer enn nok, så tre barn må være mye. Dere er kjempeflinke, men slutt å bry dere om hva andre synes og skaff dere litt hjelp så hverdagen blir enklere:) Ei venninne har hatt hushjelp nå de siste to årene. 300 kr hver fjortende dag. Hun støvsuger innemllom selv, og holder det delvis ryddig, men så kommer hushjelpen, breter avisa og egger den fint på bordet etter at alt inkludert lister er vasket:) Bestill HomeStart og NYT det med god samvittighet! Vi er IKKE damer av 50-tallet- det kreves mye mer av oss nå! Varm klem!
kokosyklus Skrevet 11. mai 2010 #7 Skrevet 11. mai 2010 mange skrivefeil fordi jeg løper mellom gryter, sutreunge og HAUGER av blyanter hun nettopp kastet på gulvet i sinne......
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå