Gjest Skrevet 11. mai 2010 #1 Skrevet 11. mai 2010 Et under på jord, det spirer og gror. Selv etter et tonn med snøfokk. Det våres hos meg,og kanskje hos deg? Jeg er yr som en pose smågodt. Grønt etter vei, det er skjønt spør du meg. Og små ugress blir varmet av våren. En hånd fanger opp, en løvetannkropp og gir mamman den vakreste gaven. Det varmer i sinn, til hjerterot inn. Det sildrer i bekker og elver. Lukt av mose og jord, en velsignelse stor. Og vintern i solsteiken skjelver.
Gjest Skrevet 11. mai 2010 #3 Skrevet 11. mai 2010 Ja, jeg skremmer for harde livet. Er ute om morningen og leser dikt på trappa. Funker som fy. :-)
Gjest sug lut Skrevet 11. mai 2010 #4 Skrevet 11. mai 2010 Har du alpelue og interesante briller også? Og krumpipe? Vår er en vise verd...
Gjest amandine Skrevet 11. mai 2010 #6 Skrevet 11. mai 2010 Det er bra du kan! Jeg er litt opphengt i rettskriving;)
Gjest Skrevet 11. mai 2010 #7 Skrevet 11. mai 2010 Jeg har hockeysveis, solbriller og mamelukker. Pipa hoster jeg av. Er nok ikke den store poeten jeg håpet på.. :-)
Gjest sug lut Skrevet 11. mai 2010 #8 Skrevet 11. mai 2010 Mamelukkene og vakre vårvers gjør deg til poet raskere enn du kan si Ari Behn. Særlig om du har mamelukkene ytterst.
Gjest amandine Skrevet 11. mai 2010 #9 Skrevet 11. mai 2010 Jeg blir litt ufjelg (mannens dialekt, meget dekkende ord, synes jeg!) av koblingen Ari Behn og mamelukker.
Gjest Skrevet 11. mai 2010 #10 Skrevet 11. mai 2010 Brrrr.... Jeg leste "trist som faen" lenge før Ari ble prinsessegemal. Kan ikke si jeg var imponert. Ikke rart han måtte henge seg i prinsesserumpa for å få litt oppmerksomhet.
Gjest Skrevet 11. mai 2010 #11 Skrevet 11. mai 2010 Mamelukkene er alltid ytterst. Skjuler sjokolademage på en fin måte.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå