Vårdikt.

[Gjest]

Et under på jord, det spirer og gror.

Selv etter et tonn med snøfokk.

Det våres hos meg,og kanskje hos deg?

Jeg er yr som en pose smågodt.

 

Grønt etter vei, det er skjønt spør du meg.

Og små ugress blir varmet av våren.

En hånd fanger opp, en løvetannkropp

og gir mamman den vakreste gaven.

 

Det varmer i sinn, til hjerterot inn.

Det sildrer i bekker og elver.

Lukt av mose og jord, en velsignelse stor.

Og vintern i solsteiken skjelver.

 

 

 

[Gjest amandine]

O store poet;) Skremmer du snøen?

[Gjest]

Ja, jeg skremmer for harde livet. Er ute om morningen og leser dikt på trappa. Funker som fy. :-)

[Gjest sug lut]

Har du alpelue og interesante briller også? Og krumpipe?

Vår er en vise verd...

[Gjest sug lut]

Ja, jeg kan stave intereSSant.

[Gjest amandine]

Det er bra du kan! Jeg er litt opphengt i rettskriving;)

[Gjest]

Jeg har hockeysveis, solbriller og mamelukker. Pipa hoster jeg av. Er nok ikke den store poeten jeg håpet på.. :-)

[Gjest sug lut]

Mamelukkene og vakre vårvers gjør deg til poet raskere enn du kan si Ari Behn. Særlig om du har mamelukkene ytterst.

[Gjest amandine]

Jeg blir litt ufjelg (mannens dialekt, meget dekkende ord, synes jeg!) av koblingen Ari Behn og mamelukker.

[Gjest]

Brrrr.... Jeg leste "trist som faen" lenge før Ari ble prinsessegemal. Kan ikke si jeg var imponert. Ikke rart han måtte henge seg i prinsesserumpa for å få litt oppmerksomhet.

[Gjest]

Mamelukkene er alltid ytterst. Skjuler sjokolademage på en fin måte.