Hvordan opplevde du arveoppgjør i familien?

[Anonym bruker]

Sitter å leser arverett og ønsker meg noen irl caser. Vil gjerne høre hva som skjedde og hvordan en eventuell konflikt ble løst.

[Anonym bruker]

Hos oss er det bare blitt bråk Jeg har ikke noe med det å gjøre så jeg vet ikke helt hva som skjedde, men i følge min mor så var min onkel inne å tømte ut endel verdier fra deres fars hus før de fikk fordelt seg imellom. Moren min ble sint, ga onkel en verbal overhøvling og de prater ikke lengre sammen... Kos!

[Anonym bruker]

2237

Takk for historien din. Jeg tror det er mange som siter med uvennskap etter et arveoppgjør.

[Anonym bruker]

Det er nettopp problemet å løse konflikter, for hvis en konflikt først har oppstått er det mye som skal til før partene gir seg igjen. Det er så mye følelser involvert. Så det blir vel helst tvungen mekling og kommunikasjon via advokater :-/

[Anonym bruker]

Ja, og det er jo ikke rart når man ikke kan prate sammen! Min bestemor vil kvitte seg med hytta, min far vil ha den, men ser ikke hvorfor ikke bestemor bare kan beholde den inntil videre. Jeg har forsøkt å forklare for an til det kjedsommelige hvorfor (det går på slike kvinnegreier som at den hytta gnager henne i hodet mtp alt som skal gjørs av praktiske ting hele tiden, pappa sier at han ikke forstår det uansett for det er jo han som faktisk gjør dette praktiske, men du forstår henne sikkert som meg:)

 

Uansett da så har pappa en bror. Min far mener han (broren) ikke er interessert i hytta, så det er sikkert han som skal arve den. Hvorfor han mener det er fordi han bruker den så sjeldent og gjør så lite og betaler så lite osv osv osv.... Ja, som du ser "krangler" de allerede om den hytta. Ingen vet hvem som skal overta den, selv om bestemor gjerne vil bli kvitt den og mens de venter på å tørre bli enige om det (eller hva de nå venter på), krangler de om hvem som har betalt for flest dassruller der oppe... Ja, det er helt håpløst og helt sant dessverre!

 

Det eneste jeg er glad for er at min far har gått bort fra å skulle dele hytta med sin bror. DET så jeg på som skrekken! Tenk deg å arve en hytte etter din far som en onkel allerede eier, eller at man skal dele den på søsken og kusiner og fettere slik at vi blir 6 arvetakere... Nei, takke seg til at de blir enige først!

[Anonym bruker]

Vi solgte det meste og delte pengene likt. Var rettferdig og ble gjort i all minnelighet

[Anonym bruker]

Og da må jeg bare legge til til slutt at jeg er veldig glad for at mine foreldre er sånne som bruker alt de får tak i så der er det nok ikke mye å hente Videre har jeg og min bror gått igjennom mammas leilighet å funnet at hun i grunnen ikke eier noe vi liker )) Til hennes store fornærmelse Hahaha, like moro hver gang hun kjøper seg noe nytt!

[Anonym bruker]

Så fint at du og din bror har blitt enige om å finne ut av ting uten krange. Prøv å husk den følelsen du har nå når ting blir personlig i arveoppgjøret. Det med hytta forstår jeg godt. Det vil forøvrig være økonomisk lurt av din far å overta hytta nå, men gi din bestemor full bruksrett. Det er det mye å tjene på.

[Anonym bruker]

Så godt å høre.

[Anonym bruker]

Vi er i retten nå angående et booppgjør - griske slektninger på en side og resten av slekten på den andre. Men alt for mye å gå inn på her.

[Anonym bruker]

Flere?

[Anonym bruker]

Så heldig jeg er. Ingenting å arve på min side, foreldrene eide aldri hus og husleie steg og steg. De sliter faktisk økonomisk, triste greier, men i det minste kommer vi søsken ikke til å krangle om arv. Kanskje hvem som betaler begravelse...

 

På min manns side derimot blir det garantert krangling. Bestemor har 2 døtre som kan tenke seg det ene og det andre, særlig minneting som smykker som bestemor eide i flere tiår.

[Anonym bruker]

Mamma og tanta mi er ikke lenger på talefot etter arveoppgjøret etter faren deres. Og de som var så gode venninner.....

 

Sad, but true!

[3skjønne_vidundere<3]

Flere negative arveoppgjør i min familie, men også en fantastiks flott løsning! velger å komme med denne:

Da Bestemor døde og boet skulle gjøres opp etter både hun og bestefar var gått bort..det var 5 barn igjen med hver sin familie.

 

Bestemor hadde skrevet navn under alle ting som betød noe for henne og hver enkelt. F,eks min far hadde kjøpt et gløggsett til henne som 8-åring og brukt sine første sparepenger..dette var på 60-tallet og det hadde hun skrevet under settet. kjekt..denne fikk jo pappa igjen nå.

Ting som ikke hadde noe av verdi eller affekt hadde de en " auksjon" på. F,eks vaskemaskinen skulle søsknene by på.. snakk som små summer som 30 kr og 50 kr å sånn.

Da alt var "kjøpt" ut, så skulle de dele penger som var igjen etter bestemor. Dermed ble alt delt likt og ingen krangel for Bestemor fikk delt ut sine ting selv etter sin død :-)

Gid alle hadde vært som henne;)

[Anonym bruker]

Når min datters far døde så oppførte ex.svigerfamilien seg utrolig dårlig. Hun var enearving etter han. De bare tok det de ville. Han var ikke i jorda før broren hadde vært å hentet diverse til seg og sine barn. I tillegg prøvde de å få broen til min datters far som setteverge. Noe hun ikke trengte siden jeg ikke hadde noen krav i boet. Det var som å forsøke å forsvare seg fra det ene angrepet etter det andre. De har gjort så mye sykt at det er ikke mulig.Jeg kan ikke skrive alt her fordi jeg ikke vil bli gjenkjent. Den lille jenta som har mistet faren sin brydde de seg ikke mye om. Kun seg selv og deres interesser. Det er virkelig når det kommer til penger man ser menneskers sanne side.

[Anonym bruker]

Etter min Bestemor døde, ble det masse uenigheter mellom min far og min tante, de har ikke snakket siden, dette er flere år siden.

 

Da onkeln til min mormor døde- (han hadde ingen barn/ingen kone) var det mormor og hennes søsken + et søskenbarn som skulle arve alt etter han. Ble masse bråk styr, advokater osv, tilslutt fant de testementet hans i safen. Der viste det seg at Onkelen ønsket at huset skulle gå til indremisjonen. så ingen fikk en dritt! (delte inventaret) etter veldig mye om og men, forliksråd osv

 

Da den gamle koslig nabodama døde, ble barna hennes så uenige at det fortsatt ikke er noen som har har ordnet gravsten på mora. snart 10 år siden hun døde.

[Anonym bruker]

Vi ga ansvaret til skifteretten, så dem ordna alt. Vi orka ikke begynne engang. Vi er 6 søsken som bor sprett over norges land, så det hadde bare blitt stress.

 

Synd for dem som egentlig er veldig gode venner, som blir uvenner pga penger...

[Anonym bruker]

Gjennom jobben min KAN jeg komme borti arveoppgjør og i følge mer erfarne på kontoret så er tendensen (både ut fra deres erfaring fra jobb og eget liv) at de store verdier blir man raskt enig om. Hus, penger i banen, bil......Man fordeler etter markedsverdi og affeksjonverdi og ofte fort gjort..

 

Men problemet dukker opp når de "små ting" skal fordeles. Det være seg malerier/trykk/bilder, sølvtøy, fotoalbum, servise, møbler...Ting som ikke koster all verden og kjøpe nytt, som kanskje heller ikke har særlig verdi hverken ene eller andre veien..... Da splittes serviser, sølvbestikk fordeles en tskj her og der..Og det som EVENTUELT hadde litt verdi blir ikke verdt noe..Bare "skuff-fyll"...

 

Selv hadde min mor et arveoppgjør med sine 6!! søsken nå..Moren var enke og skikkelig matroneskikkelse i slekta..Hun hadde kontroll på alt, visste hvor alle var til enhver tid osv..MEn på en TRIVELIG måte altså ) Vi etterkommere av mor og søsknene hennes var veldig spente på oppgjøret, men det gikk helt uten en eneste diskusjon...Og DER er det temperament skal jeg si....Og på toppen av det hele har alle en innbygd "jeg er litt mer viktig enn alle andre her i verden"...) He-he..Men en super familie og høre til altså..Mulig vi er litt "Italiensk mafia";- inspirert...Alt for familien er liksom mottoet, samtidig som man er velidg jeg-sentrert )

 

Uansett, de fordelte alt i løpet av et par timer..Må legge til at min bestemor hadde bare 70/80 tallsmøbler, (litt velbrukt kisch stil som INGEN liker), på veggene kun familiebilder (mer eller mindre) som alle ungene allerede hadde sine kopier av, og brukte ikke smykker, og sølvtøy var det litt av alt av.Ikke noe "sett" med 24 like skjeer, osv.... Og hun hadde kastet det emste av "ting og tang" for 3 år siden, da hennes mann døde ) Mulig hun visste hva som KUNNE skje og bare ville ha igjen "de store" ting..FOr å forenkle arveoppgjøret )

[Anonym bruker]

Min bestemor er fortsatt i livet takk og lov for det! Men dette med arv plager henne voldsomt... Hun har bare sønner og kommer ikke så godt overrens med "ravnene" ( hennes ord for svigerdøttrene sine) og vil ikke at de skal ha så mye av hennes personlige ting. De store verdiene har hun allerde delt unna og pga forholdet vårt er hun nøye med at hun gir ifra seg personlige ting ( smykker, møbler som har betydd mye for henne osv) til meg nå. Ifølge hun så skal hun jo dø snart allikevel så hun trenger det jo ikke.

Når hun er i godlunne drar hun frem en gave eller to hun har misslikt i alle år og gir til mine tanter, som ikke tørr noe annet en å ta imot. Så for å virkelig kose seg kommer hun på besøk å spørr hvorfor den ikke er satt frem. LOL

Regner med at det blir litt spektakel når hun går bort allikevel, men iallefall så har jeg allerde noen minner og historier fra hennes tid gjennom hennes smykker.

[Anonym bruker]

Faren min styrer veldig med overtagelse av hytten til mine besteforeldre. Det har vært en avtale i 35 år at han skal overta den, men nå som tante har blitt skilt (og mistet sin hytte i oppgjøret) har hun begynt å protestere. Kjedelige saker.

Men de forsøker å holde ting saklig å gjøre alt dette som venner allikevel. Men syns det er dårlig gjort av tante å skulle blande seg inn fordi det plutselig passer henne best slik.

 

Da min søster døde så arvet mannen og barnet allt (selvfølgelig) Men mannen hennes har nå fått seg ny samboer og de skal selge huset han og min søster hadde sammen. Så nå så er dette dette med skiftet bo og at mitt tantebarn får utbetalt sin morsarv av gevinsten av boligen. For det skal ikke brukes for at mannen hennes og hans nye kjæreste skal kjøpe nytt!!! Men min far ble utnevnt av svigerbror som hjelpeverge (hvis det heter det) for tantebarnet mitt, slik at barnets interesser skal bli ivaretatt av vår familie. Vi har heldigvis ingen konflikt eller uvenskap med hennes mann, vi er voksne mennesker som kan lufte problemer. Men nå skal vi be om å få de tingene hennes som har stått lagret på loftet, ingen vits at han tar de med seg i ny bolig med ny kjæreste.

 

Gruer meg fælt til at mormor går bort, har en tante og onkel som er alkholiserte og konfliktgale. Mamma har sagt at hun kommer bare til å holde seg i bakgrunnen, la de skrike og skråle så mye de vil. Men der blir det nok lurest å selge huset og fordele verdiene med hjelp av en advokat, vi ser alle at det kan bli stygt selv om det ikke akkurat er snakk om store verdier.

[Anonym bruker]

Tanta og onkelen min hadde ikke barn. De bestemte seg for å testamentere bort alt de eide til en veldedig organisasjon. Unntak var en personlig gjenstand til hver av sine slektninger (hvem som fikk hva hadde de skrevet på en liste). De ba min mor og far om å være vitne til testamentet, og ba dem rydde opp i det praktiske etter sin død.

 

I ettertid ble det et himla spetakkel fordi de andre slektningene mente at mine foreldre hadde presset dem til å gi til veldedighet.

 

Mamma sier at hadde hin visst hvordan det ble hadde hun aldri sagt ja til å være vitne til testamentet.