Hva vil dere ha gjort?

[nifficat]

Etter mange negative søskenforsøk, har jeg hatt et siste håp om å bli gravid, ved hjelp av ed. Samboer har vært i mot det fra starten av, men jeg trodde han var kommet litt på gli nå. Men i kveld fikk jeg et klart og sterkt NEI...han ville ikke prøve ed! Hva gjør jeg nå? Kanskje det var mitt siste håp om å bli gravid. Er over 42. Kan jeg gi opp håpet om noengang bli gravid igjen?Hva vil jeg føle om noen år, hvis jeg gir meg på dette? Alternativet er å flytte fra ham.....noe jeg tenker mer og mer på.... men vi har en liten sønn sammen, så det er ikke lett Adopsjon er en mulighet, men det tar så veldig lang tid. Ønsker ikke å bli mamma igjen i en alder av 46.

Er utrolig, utrolig fortvilet nå...Hva i all verden skal jeg gjøre? Har LITE følelser for ham for tiden, det må jeg innrømme. Er faktisk litt sint på ham, for at han ikke vil diskutere det engang. Samtidig må jeg jo bare respektere at han ikke vil.

 

Hva ville dere ha gjort????

 

 

[lindynatt]

Ikke lett dette.

 

Men er det så viktig å få barn (hvis det klaffer) at det er best å bli alene mor?

 

Eller er det viktigere å nyte det du har?

 

Kun du som kan svare på dette.

 

Jeg hadde en periode hvor jeg ville ha barn så sårt, da min mann ba meg trekke eng rense for hva jeg ville gjøre for å bli gravid, var svaret alt. uansett.

 

Noen år senere så livet helt annerledes ut og barn ble en ting vi rett og slett ikke kan få.

 

 

Du må vel spørre deg er ED og håpet om et til barn viktigere enn barnet du har og forholdet du er i?

 

[sprudle79]

Vanskelig situasjon det der... Det er så vanskelig når man som par har forskjellige grenser for hvor mye man vil gjøre for å få barn, og jeg skjønner at det er vondt for deg å sannsynligvis måtte akseptere at du ikke kan bli gravid igjen.

 

Det er vanskelig si hva jeg ville gjort i din situasjon, men jeg kan forsøke å tenke litt høyt. Jeg tenker at det å gå inn for ed er ganske drastisk tiltak, så for meg er det ikke vanskelig å forstå at din mann setter grensen her. Jeg ser også at dette er vanskelig for deg å akseptere når du er innstilt på ed, men jeg tenker at grunnen til at man i det hele tatt går inn i en slik prosess som ivf er nettopp å bygge familie. Dere har opplevd å få ett barn sammen, og jeg har tro på at det går an å se på dette som en _fulltallig_ familie. Det er ikke lett når man har sett for seg, og drømt om flere barn, men jeg tror at tiden kan være vår beste venn i forhold til å akseptere en vanskelig situasjon.

 

Jeg for min del ville jobbet hardt med meg selv for å videreføre parforholdet selv om følelsene blir vonde i denne prosessen. Det høres så uendelig vondt ut å bryte opp en familie som man har "jobbet" så hardt for å etablere. Tanken på at mitt barn skal måtte leve med skilte foreldre, og at det er søskenprosessen som har ødelagt forholdet virker tung å bære, og jeg ville strukket meg laaaaaangt for å skape en god familiehverdag igjen.

 

Jeg håper du og din familie finner ut av dette på en god måte. Kanskje kunne dere hatt hjelp av familievernkontoret til å snakke om dette? Mange har god hjelp av å drøfte vanskelige og følelsemessig betente tema med en nøytral tredjeperson. Lykke til!

 

[Nurket1 - prøver 2010]

Oj Niffi.....

 

Tror jeg skal sende en privat mail når jeg har litt bedre tid...

jeg forstår følelsen din...jeg hadde gjort hva som helst hvis det er drømmen...

 

Men vi er alle ulike...familierådgiving?

 

Hvis han vil adoptere...hva er då problemet med ED? Da får i allefall barnet litt av familiens gener på en måte...her ser jeg ikke logikken...

 

Kan du snakke med noen andre i familien hans om dette?

 

Huff Niffi...du hadde mer enn nok nå...stakkars deg...

 

Klem så lenge...

[nifficat]

Kjære, kjære dere.

 

Jeg vil bare få takke så uendelig mye for de fine og gjennomtenkte svarene. Jeg skal svare ordentlig her, men jeg må bare komme meg litt ovenpå igjen.

 

God klem fra Niffi

[Sarah70-har 2 gull]

Hm. Jeg ville blitt ved min mann og INSISTERT på at vi skulle snakke oss gjennom problemstillingen. Når man har valgt å leve sammen er man forpliktet til å høre på og ta i betraktning begge parters store og viktige livsspørsmål. Han vil vel ikke gjøre deg evig ulykkelig over søskenet dere aldri fikk...???

Kanskje han kan modnes gjennom å snakke om det, når han forstår inn til benet hva dette betyr for din livslykke. Håper det!!