uff :( samboeren min har mest sannsynlig MS...Noen med erfaringer?

[Anonym bruker]

Han er jo livredd stakkars, for han har tåkesyn (hatt i 2-3 mnd) og nå fant de forandringer på hjernebarken hans på MR. Skal til nevrolog snarest, men sannsynligheten for MS er stor...

 

Noen som har dette selv, eller som har samboer/nær familie med MS som vil dele noen erfaringer? Synes det er vanskelig å forholde meg til det da prognosene er så forskjellige og man aldri vet utfallet...

 

[Anonym bruker]

For tre år siden fikk jeg ansiktslammelse. Etter MR-undersøkelse sa nevrologen at jeg mest sannsynlig hadde MS. Det finnes egentlig ingen standard måte å diagnostisere MS på, men man kan få utført en spinalpunksjon for å undersøke ryggmargsvæsken, men i de fleste tilfeller stilles diagnosen på bakgrunn av at en person har hatt flere attak på ulike steder. Samboeren din vil altså ikke få noen diagnose basert på "bare" tunnellsyn.

 

Tre år er som sagt gått for mitt vedkommende. lammelsen forsvant etetr et par uker og jeg har ikke merket noe mer til evt MS. Så lenge jeg ikke emrker noe og ikke har fått noen diagnose så forholder jeg meg ikke til saken. MS er ikke en del av min identitet, for å si det slik.

 

Anbefaler dere å gjøre det samme.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Uff da! Jeg forstår godt at du og han er stresset og livredde.

 

Det er som du sier....prognosen er veldig forskjellig. Noen kan leve med MS hele livet med kun få problemer mens andre ikke lever lenge. Noen dør ikke av sin MS men med den mens andre dør av den.

 

Jeg har møtt mangen MS pasienter i løpet av min 13 årige sykepleier karriære. Noen er svært syke og fult pleietrengende før det er 40 år, andre er i 50-60 åren og er avhengig av rullestol og hjelpemidler mens noen kun går med krykker når de er inne i en dårlig periode.

 

Det beste er for dere å få en diagnose, så et utredning og samtale med neurolog der dere kan få svar på alle spørsmål. Det finnes medisiner som kan hjelpe og utsette symptomer.

 

Masse lykke til til dere.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar

Radiologen som hadde sett bildene av hjernen hans trodde det kunne være MS, så det er klart han går litt i kjelleren. Spinalpunksjon til uken regner jeg med.

Nei, man får vel bare prøve å forholde seg til situasjonen som den er - og ikke ta evt sorger på forskudd. Han har ingen andre plager enn tåkesynet (som jo forsvinner etterhvert).

 

HI

 

[Anonym bruker]

prøv alt en kan finne av hjelp HVIS det skulle vise seg å være MS. Jeg har en bekjent med MS, han er godt voksen mann. Han tar ikke sin sykdom på alvor, og har dermed blitt meget dårlig av den. Hvis man er føre var, og tar medisiner, bruker fysio, og søker alternativ behandling hvis konvensjonell ikke viker godt nok, så har man ihvertfall et overtak!

 

MS er som alle andre sykdommer, utrolig individuellt. Det viktigste er å satse på en best mulig helse før sykdommen setter inn for fullt (hvis det skjer) sundt kosthold, lett trening og generell aktivitet, nok søvn og hvile, ta vare på seg selv, ta tid til å slappe av, og bruke hodet og kroppen godt. Da står man sterkere hvis man skulle bli dårlig av MS.

 

Ta kontakt med MS foreningen, skaff dere et nettverk, så kan dere få masse hjelp http://www.ms.no/ er et godt startsted

 

Lykke til, og husk, man takler det meste bare man er innstillt på det!

[Anonym bruker]

Jeg kjenner til to personer. Den ene tok ikke symptomene på alvor og ble raskt veldig syk. Den andre har levd med det siden hun var ganske ung og er nå over 50 men har en fullverdig hverdag, på tross av medisiner og behandling. Det varierer vel mye fra person til person men det kan godt gå veldig, veldig bra!

[JGG&J]

Hei!

Mannen min har MS, og har hatt det siden 2002.

Han var bare 24 år når han fikk stillt diagnosen, men lever som normalt.

I perioder har han hatt tåkesyn, dobbeltsyn, lammelse på venstre side,følelsestap,balanseproblemer...etc..men han blir "frisk" etter en periode-lang eller kort..det er det som er det værste med denne sykdommen, man vet aldri.

 

Men han fungerer godt i hverdagen, jobber 100% fast men har noen sykeperioder bak seg siden han plages med fatique (utmattelsessymtomer).

 

Men det skal også sies at han lever med sykdommen-ikke av den (klager sjelden og gjør det beste utav situasjonen.)

 

Han tar sprøyter tre ganger i uka for å holde sykdommen noenlunde i sjakk.

 

Måtte kopiere denne:MS er som alle andre sykdommer, utrolig individuellt. Det viktigste er å satse på en best mulig helse før sykdommen setter inn for fullt (hvis det skjer) sundt kosthold, lett trening og generell aktivitet, nok søvn og hvile, ta vare på seg selv, ta tid til å slappe av, og bruke hodet og kroppen godt. Da står man sterkere hvis man skulle bli dårlig av MS.

Dette beskrev sykdommen godt:)

 

PS!!!! Ingen har noen gang dødd av MS!

 

Ønsker dere lykke til- dette er ikke verdens undergang!

[Anonym bruker]

takk for svar alle sammen!

Han virker forholdsvis rolig nå faktisk, hadde ventet meg mer panikk idag.

 

Jo, man kan dø av ms. Ei jente i korpset mitt fikk diagnosen da hun var 14 - hun døde da hun var ca 22

 

HI