hvorfor er det en skam?

[lifeline]

Jeg har skrevet at jeg er gravid på facebook..

 

alle reagerer på det. siden vi ikke skal ha før i des. Men det jeg tenker er at man kan miste babyen om man så er i 8mnd.såklart så blir det noe annet enn når man mister nå i 1.trimester. MEN mitt poeng er a tman bør jo ikke si det i det hele tatt da før babyen er ute. Jeg forstår ikke hvorfor det er så galt å ville fortelle folk om den gleden jeg har nå som jeg er gravid. Jeg vet at det er en skummel peridode før man kommer til 2.trimester.men jeg ville så gjerne dele. og alt jeg hører alle steder er at jeg ikke burde si det. tenk om jeg mister. hva skal jeg gjøre da. si det på facebook. blir ikke det flaut da.

 

Jeg synes ikke det er flaut. synes det er en ærlig sak..

noen andre som har synspunkter? er jeg teit som ikke forstår at det er flaut å miste

[..snøklokke..]

Jeg er egentlig helt enig med deg.. Kanskje det er fordi det er så mange som ikke vet hvordan de skal forholde seg hvis det viser seg at du faktisk hadde mistet? Vi har fortalt det for de fleste rundt oss når det har følte naturlig, noen helt i starten. Andre lenger frem, som del av en helt annen samtale. Nå går jeg inn i uke 10, og det begynner vise på meg. Derfor har jeg tenkt å informere mine kollegaer nå.

 

Jeg syns hver og en skal gjøre det som er best for dem, og du det som er best for deg. Syns det blir feil å si at du burde vente å si noe, det må da være opp til deg!!

 

Lykke til videre:)

[Hurra <3]

Det er ingen skam!

Vi sa det tidlig til familie, nære venner og kollegaer. Om jeg skulle ha mistet, så hadde jeg villet at de skulle vite om det uansett, for da hadde jeg trengt å snakke om det..

Når tid man ønsker å være åpen om at en er blitt gravid er helt og holdent opp til hver enkelt..

[Gjest]

Forferdelig synd at d å miste skal være så tabubelagt, da dette skjer med veldig mange...

 

1.gangen jeg mistet, var d omtrent ingen som visste. 2.gangen var d "alle" som visste d, og veldig mange snakket med meg om d, og mange av dem hadde mistet selv.

 

D er grusomt å miste, men d blir IKKE bedre av å tie om d...

[*velkommenlillevenn*]

Huff, jeg er lei for at du får så mye pes. Man må jo virkelig kjenne helt selv hva man vil. Første gangen jeg var gravid ventet jeg til den "magiske grensa..". Vi mistet faktisk dattera vår ved termin, så jeg vet at selv om 12 uker er passert, så er man faktisk ikke på den sikre sida. Derfor har jeg tenkt veldig annerledes denne gangen, og fortalt det til de jeg har villet si det til. Jeg forstår kjempegodt gleden du føler! Masse lykke til videre i svangerskapet! klem

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Jeg synes ikke det er skammelig på noen måte, men det har liksom blitt en norm at man skal holde det mest mulig hemmelig før det har gått 12 uker siden sjansen er STØRST for å miste da, men jeg mener det må være opp til hver enkelt hva de ønsker å dele, uten at det skal være skammelig. Jeg har ikke delt noe på facebook fordi jeg ønsker at min nærmeste skal vite det før alle andre fjerne og nære venner på nettet skal få vite det. Men jeg er ikke redd for å fortelle det til alle kjente rundt meg, selv om jeg bare er 6 uker på vei.

 

Det er som du sier en ærlig sak, og det er ingen garanti for at alt vil gå bra senere i svangerskapet. Enten man mister eller får beskjed om at det er noe galt med babyen i magen.

 

Jeg er helt enig med deg!

[MammaTherese84]

Jeg synes dette er helt indiviudelt og har man ikke noe godt å si, kan man bare lukke munnen godt igjen!

 

Selv sa vi ingenting til noen om graviditeten før etter uke 12, men det var vårt valg og det var det som føltes riktig for OSS.

 

Ikke bry deg om hva andre mener eller sier, spre gleden din i magen, du!)

[*smula*]

Det er selvfølgelig deres valg hvordan og når dere vil annonsere graviditeten.

Jeg er veldig glad for at det kun var familie og et nært vennepar som visste om graviditeten da jeg mistet i uke 8.

 

Det var fint å ha noen å prate med om sorgen, men veldig glad for at jeg slapp å forholde meg til så mange ulike personer med det. Men der er vi også forskjellig, noen synes det er helt greit å prate om personlige ting til alle, noen velger noen nærme å snakke om det man føler er personlig.

 

Så siden jeg reagerte som jeg gjorde på aborten, så er jeg jo redd for at andre også skal reagere på den samme måten, og det unner jeg ingen. Og da håper jeg ikke de angrer på å annonsere graviditeten tidlig på facebook o.l.

[firebarnsmum]

Hei:)

Vi mistet vår lille spire midt i april, rundt 10 uker på vei. Vi hadde valgt å ikke fortelle det til noen at jeg var gravid enda. Skulle vente til den magiske grensa på 12 uker. Dette gjorde vi av hensyn til de andre barna som vi har, vi ville vente til sjansen for at det skulle gå bra var størst mulig. Vi ville også at de skulle være de første til å vite at de skulle bli storesøsken, og at de ikke skulle bli fortalt det av andre. I ettertid er jeg faktisk veldig glad for dette valget, synes det er greit at de ikke behøvde å forholde seg til at babyen i magen døde. Jeg er klar over at noe slikt kan skje senere i svangerskapet også, men som sagt er sjansen større for at det skal gå bra etter 12. svangerskapsuke. Nå er jeg igjen gravid i 5. uke, men tror nok at jeg ønsker å drøye det lengst mulig før vi forteller denne gangen også - i tilfelle det samme skulle skje igjen.

Dersom vi ikke hadde barn fra før, tror jeg nok at vi ville fortalt det til de rundt oss på et tidligere tidspunkt - vi gjorde iallefall det med de to første:)

Men, det er absolutt ikke noen skam å abortere - bare veldig, veldig trist...

[mamma til lillingen]

Syns generelt det er en uvane å spre sånne nyheter på facebook, det kommer hvertfall ikke jeg til å gjøre. Mest for at jeg vil heller si det personlig, eller hvertfall over telefon til f.eks besteforeldrene mine og tanter og onkler. Vil ikke at de skal få høre det av andre som bare har lest det på facebook, det blir så upersonlig og generelt liksom.

 

Men ang. tidspunkt å fortelle det på, så synes jeg det er uansett når, så lenge man føler seg klar til det. Jeg sa det til bestevenninna mi samme dagen jeg tok en test, men andre venninner har enda ikke fått vite noe, selv om det er over en mnd siden jeg tok første testen. Men nærmeste familie vet. Vanskelig å finne et passende tidspunkt å fortelle!

[lundie-Emilia+1 til-HØYGRAVID!]

Jeg syns det er helt greit å si det på Facebook jeg. Kan bare snakke for meg og hvordan vi har gjort det da. De nærmeste av familie og venner fikk vite det nesten med en gang testen viste positiv. Resten får vite det via Facebook. Enkelt og greit!

 

Syns uansett det er greit at de nærmeste får vite det når det er tidlig, i tilfelle det skulle skje noe. For da trenger vi nok litt støtte kan jeg tenke meg..

 

Generelt syns jeg at man skal fortelle det når man føler det er riktig å fortelle det, uansett om det er 4 uker eller ikke før ungen er ute, hehe.. Syns det er rart at man skal få pes for å fortelle det FØR de magiske 12 ukene... Dette er jo en en gledelig nyhet (som regel), og jeg hvertfall ville skrike det ut til alt og alle med en gang! Hehe.. Men sambo vil vente til de magiske 12 ukene er over, så med en gang jeg krysser de skriver jeg det på Facebook! (Er 8+5 i dag)

[desembermamma2010]

Hei.

Jeg synes det skal være opp til hver enket hva som føles riktig i sitt tilfelle.

For min egen og samboers del, kommer ikke vi til å annonsere graviditeten på facebook hverken ved bilde eller status-tekst. Rett og slett av den enkle grunn at det er ikke oss. Vi ser på graviditeten som noe privat vi ikke ønsker å dele med de på facebook vennelisten. Er selvsagt noen der vi kunne tenkt skal få vite det, men d vi ønsker skal vite det får vite det ved at vi forteller det rett til de.

Jeg er i dag 11 + 2 uker på vei, og vi har til nå fortalt det til våre foreldre, søsken og nærmeste venner. Er ca 12-13 personer som vet om det. Skal på 2.svangerskapskontroll om akkurat en uke fra i dag, å dersom vi får høre fosterlyden da og alt virker ok, kommer vi til å fortelle det til øvrig familie og flere venner etter det.

 

[lykkeligmams<3]

hmm, det der er jo egentlig veldig absurd da. Jeg også prøvde å holde det hemmelig fra uke 5 tilogmed uke 10. men da ble mine irritert på meg siden de hadde merket det på hele kroppen min og meg, de lurte på hvorfor jeg ikk bare hadde vært ærlig fra starten av, så du må gjøre det som er riktig for deg. og NYTE DET FRA DAG 1;o)

 

de som evt har noe å si kunne sendt deg ett brev istedet for å offentlig gjøre det sånn;(

[pennywise*tobarnsmor<3*]

Gro nylander skriver jo i "på vei" at dette med å vente til man har passert 12 uker er fra gammelt av, og ofte med det reultat at mange rundt allerede har skjønt det før du rekker å fortelle det.

 

Magen min "spratt ut" da jeg var i 9e uke, og folk på jobb begynte å spørre. jeg måtte da ta en prat med sjefen for at han ikke skulle høre det fra noen andre.

 

Kan være enig i at jeg for min egen del ikke ville lagt det ut på facebook så tidlig.. (har forsåvidt ikke gjort det enda, selv om det nå er godt synlig at jeg er gravid..) Men synes jo at det må få være opp til den enkelte å avgjøre selv...

 

Hadde selv en SA i uke 11 første gang jeg var gravid, og hadde da allerede fortalt det til "alle". Syntes det var veldig slitsomt at alle visste a tjeg hadde abortert og spurte meg om det, men når ting kom litt mer på avstand var det greit å ha mange å prate om det med, sånn at ikke noen få måtte høre om det heeeele tiden.. så er jo både fordeler og ulemper med å fortelle det tidlig.

 

Uansett er det ikke noe du skal være flau over uansett utfall!