Etter at jeg ble gravid krangler vi om alt som har med babyen å gjøre... :( (langt)

[Anonym bruker]

Kort fortalt s har jeg 2 store barn fra før, og flyttet 30 mil for å bo sammen med min samboer som jeg nå er forlovet med.

Han har ingen barn fra før og heller ingen søsken selv.

 

Jeg har såklart masse utstyr jeg har brukt til de to eldste, noe er arvet etter meg selv og noe er kjøpt da ungene mine var små.

Han har også en del utstyr som foreldrene har samlet på i påvente at at han skulle bli pappa...forhåpentligvis.

 

Her er de store utfordingene;

Vi har begge vår egen barneseng fra vi var små. Jeg har en sprinkelseng med høye siden og han har en skyveseng som har kanter på kanskje 30 cm. Jeg synes det er uforsvarlig å bruke så lave kanter på en babyseng og han er kjempesint fordi jeg ikke vil bruke HANS seng... Så sier jeg at siden det er en skyveseng, så er den sikkert kjempefin å bruke når barnet blir litt større og sprinkelsengen uansett blir for liten, men han er kjempesur for dette, for MIN seng har jeg jo allerede fått brukt til de to første barna mine... Om han også hadde hatt en sprinkelseng hadde det ikke hatt noe å si, men siden hans har lave kanter ha jeg ikke lyst til å bruke den før barnet trykt kan krabbe ut av sengen og vi kan være sikre (nogenlunde) på at barnet hverken slår seg når den krabber ut og hller ikke finner på alt mulig farlig på utsiden av sengen....

Begge mine barn har kommet over kanten på sprinkelsengen like etter at de fyllte et år, min samboer var tydeligvis en veldig rolig baby. Jeg tør ikke ta sjangsen på at min nr 3 blir en sånn unge. Jeg vil heller være føre var og forebygge ulykker.

 

Ang sikkerhet ellers er også samboeren veldig skeptisk.

Jeg kommer til å flytte unna alle ting innen en viss høyde, sannsynligvis få tak i komfyrsikring, kjøpe trappegrinder, og kanskje tomslike gummigreier til å sette på skarpe hjørner og låser til skapdører, kjøleskap toalett osv (de siste ser vi litt an).

Min samboer mener dette er overhysteri (bortsett fra trappegrinden) og mener vi bør lære ungen å ikke røre ting og å være forsiktig isteden for å fjerne alle farene... Joda såklart er jeg også enig i det, men det er en viss alder dette er utopi!

Jeg prøver å argumentere at unger fra den alderen de klarer å komme seg rundt på egenhånd til de begynner å forstå konsekvenser og å faktisk i en viss grad gjøre som foreldrene sier prøver på ALT! De utforsker og lærer og prøver ut nye ting hver eneste dag og tenker ikke over konsekvenser av hva de gjør. dette lærer de etterhvert og etter min erfaring er det sjelden noe særlig å stole på før i 2-3 års alderen. Inntil da vil jeg være sikker på at barnet ikke kan skade seg, mens min samboer mener det bare er å følge med hele tiden...

Han klarer ikke å ta innover seg at det kanskje ikke alltid lar seg gjøre.

 

Ok kanskje jeg krisemaksimerer litt, og selvsagt vil ikke dette barnet gjøre alt som kan gå galt heller, men vi vet jo aldri hva netopp dette barnet vil finne på å gjøre - ergo vil jeg ha et så barnesikkert hjem som mulig. Er det virkelig overhysteri?

 

Så den ene saken som faktisk er litt sår for meg... Og det kan nok bli en av de vanskeligste:Vi har begge dåpskjoler....

Min mor sydde egenhendig min dåpskjole. Den ble brukt til meg, min bror, min et barn og et utall av mine søskenbarn og deres barn og barn av min min mors og fars venner.

Min dåpskjole er velbrukt og derfor ser jeg poenget med å bruke hans, som kun er brukt tl ham, men min kjole har innbrodert navn til alle som har brukt den og jeg må si at jeg kommer til å synes det er sårt at ikke navnet på nr 3 skal stå der også

 

Jeg innser at det er stor sjangs for at jeg må svelge denne kamelen fordi vi sannsynligvis kommer til å bruke min babyseng. Men føler at det er litt urettferdig.

Sengen blir i såfall brukt av sikkerhetshensyn, og jeg har tross alt flyttet på tvers av hele landet til denne mannen og etterlatt absolutt alt av venner, familie og tradisjoner i barndomsbygda.

Kunne ikke jeg da få lov å beholde litt av min tradisjon også?

Dåpen er vi i allefall enige om. Den vil bli her vi bor, men det blir jo også en ulempe for min familie...

 

Jeg vet dere ikke kan svare meg konkret på dette, men jeg trenger å lufte disse tankene for noen og setter pris på innspill.

 

Er det urimelig og hysterisk å sette det jeg mener er vanlig sikkerhet forran nostalgi?

[Anonym bruker]

Om jeg hadde vært deg ville jeg: Brukt din seng, ikke brydd meg med barnesikring(det går faktisk helt fint å lære ungene å passe seg uten å sikre i hue og ræva) og latt han bruke sin dåpskjole.

[Anonym bruker]

Sprinkelseng er en selvfølge. Skyveseng kan brukes når barnet har lært seg å klatre ut av sprinkelsenga selv (fra ca 2 år, kanskje?).

 

Ang. sikring av hjemmet så tror jeg en god mellomting er lurt her. Vi har trappegrind og komfyrsikring, i tillegg til lås på kjøkkenskap og "propper" i stikkontaktene. Vedovnen har vi ikke brukt når de har vært i den mest klåfingrede alderen (det har heldigvis vært på sommeren...), og når de ble større så lærte vi dem at de måtte passe seg for den.

 

Alt annet av sikringsutstyr kan man egentlig se an behovet for. Får dere en kamikazeunge som går tidlig og hiver seg overalt, så kan det være greit med sikring av spisse hjørner, f.eks. Kjøleskap og toalett har vi aldri trengt sikre.

 

For min egen del så sikrer jeg heller litt for mye for å kunne slippe dem av syne et sekund i ny og ne uten å være redd for at de holder på med noe farlig (har to andre unger også, så kan ikke ha 100% fokus på den minste hele tiden).

[Anne-B.]

Nei, det er ikke hysterisk å sette sikkerhet foran nostalgi. Skuvseng er kjempefint, men er det verdt en eventuell klask i pannebrasken? Nei. Som du sier så kan den brukes når ungen har vokst fra sprinkelsenga og er stor nok til å klatre ut av den kontrollert. Her skjønner jeg ikke hvorfor han er så bastant. Det går an å lære unger å ikke røre, men du kan jo spørre hvordan han har tenkt at dette skal foregå, og at det da blir hans jobb å fikse, evt. erstatte det som ødelegges. Om han har tenkt å sitte på ræva og brøle av all lungers kraft, sier det seg selv at det ikke er metoden å bruke. Gummikanter til alle skarpe kanter er å overdrive litt, men dere må jo vurdere om det er mange av de i rom som ungen skal oppholde seg i. Man trenger ikke skaplås overalt heller. Har man oppvaskmidler i skap på gulvet, er det verdt å prioritere en skaplås akkurat der. Det eneste jeg syns er litt viktig, er slike beskyttelser til støpsler. Unger kan få innfall og stikke ting i dem, selv om de egentlig "vet" at de ikke skal det. Hva dåpskjolen hadde jeg prøvd å inngå et kompromiss. Hva med å bruke hans under selve dåpshandlingen, og skifte til din etterpå?

 

Han høres over gjennomsnittet brysom ut, og bryr seg om mange ting som menn generelt ikke gjør. Men folk er jo forskjellige. Det jeg ikke forstår, er hvorfor han på død og liv skal være så laidback og uforsiktig. Her må det være noen som har matet ham med historier om hvor en fantastisk baby han var som liten, for det virker jo som at han ser for seg at han skal ha et hav av tålmodighet med ungen. Han får seg nok noen overraskelser, men det er jo lov til å håpe. Har han erfaring med barn ellers? Siden du nevner at han er enebarn.

 

Jeg hadde bare kjøpt slike beskyttelsesgreier, jeg, og satt dem opp. Har han litt omløp i hodet, skjønner han det etter hvert. Om han begynner å plukke det ned igjen bare for å vise sitt standpunkt, er han bare barnslig og umoden.

[Anonym bruker]

Jeg synes det virker som om du har en del erfaring med små barn, som mannen din mangler, og at du derfor tenker litt annerledes på mange punkter.

 

Seng - bruk din først, og hans etterpå, jeg ser ikke engang problemet:)

(eventuelt kan dere bruke hans seng i spedbarnstiden, som man bruker en vugge, da er barnet så lite at det ikke engang kan snu seg fra rygg til mage, og det er ikke så farlig å ligge i denne sengen. Når barnet blir litt mer mobilt bytter dere til sprinkelseng, og når det h*n runder året eller så, og har lyst til å klatre ut av senga selv går dere tilbake til skyvesenga...)

 

Barnesikring - ikke stress med det før barnet er noen mnd gammelt og begynner å bli mer mobilt. La med vilje mannen ta ansvar for middag / klesvask / barn osv samtidig, så skal du se at han helt av seg selv finner ut at det er lurt å kunne snu ryggen til barnet i to minutter uten at det skal være fare for skader... Å følge med hele tiden vet alle småbarnsforeldre at er en umulighet, uten å ansette en hushjelp på fulltid for å ha all oppmerksomhet på barnet:)

 

Dåpskjole - her er det sterke følelser fra begge parter, og begge har like gode grunner til å bruke "sin" kjole.

Dette er faktisk mannens førstefødte, og hans families første barnebarn. Hvis jeg var deg ville jeg gitt ham akkurat den gleden...

Eller dere blir enige om at h*n har på seg en kjole i kirken og en annen på festen. La ham velge når hans kjole skal brukes. På den måten får barnet brukt begge kjolene, du får "rettmessig" brodert navn på din, og det blir hyggelig for begge sider av familien:)

 

Å få barn for første gang er en stor omveltning i livet til din mann. Ha tålmodighet med ham og la ham lære underveis. Han liker nok dårlig at du er den som kan alt og vet best, det er mange menn som er sånn. La ham lese, erfare og lære deg litt. (kanskje du til og med kan spille litt uvitende, og la ham fortelle deg hvordan ting er, så skal du se at han blir mer fornøyd....)

 

Lykke til, håper dere klarer å finne gode løsninger for alle uten alt for mye krangel...

 

 

[Anonym bruker]

Hehe JA han har fått mase historier om hvor snill og rolig han var som baby.... Moren hans er veldig stolt av hvor rolig han var (Ikke for å hakke på svigermor her, for hun er en engel)

 

Han er heller ikke en typsk A4 mann, noe som er en av grunnen til at jeg elsker ham i utganspunktet.

 

Han han ingen erfaring med babyer i det hele tatt, bare spradisk med barn i 3-4 års alderen og oppover, Han omgås ikke venner som har barn, siden de etablerte seg lenge før ham (han er 38), og har aldri bodd sammen med barn før han traff meg.

Jeg fikk min første når jeg var 23 år og har fra da av slukt råd fra helsesøster, leger, foreldre&barn blader, venner med barn (jeg var en av de første av mine venner som fikk barn), foreldre og familie osv... jeg har nesten 14 års erfaring med å samle slik info. derfor er det veldig vanskelig å ikke være bedreviter og det ergrer ham intenst. Han mener vi burde kunne diskutere slike ting, mens jeg mener bestemmt at enkelte ting diskuterer man ikke, som fx om man skal forebygge ulykker!

 

Jeg er enig i at enkelte sikringstiltak er et vurderingsspørsmål - som kjøleskapsikring, ovnssikring (kanskje) og gummiknotter for hjørner osv. Men å forebygge fallulykker, hindre at ting blir ødelagt og at babyen finner ting som av ulike grunner IKKE skal puttes i munnen, er vel et udiskutabelt fakta innen normal barneoppdragelse eller?

 

Han mener seriøst at man skal kunne ha øyekontakt med barnet hele tiden og dermed kunne hindre ulykker.

Jeg prøver å si at alternativet er å fotfølge barnet på 1 m avstand i et år eller 2. Det vil si at man ikke kan gå p do, ikke kan snu seg rundt, ikke kan snakke med andre, ikke kan lage mat, ikke kan ta seg en dusj, ikke sove....

Så sier han at en person må jo alltid være våken sammen med barnet. Joda flott teori, men det er jo ikke sånna t alle barn kommer inn til foreldrene og vekker dem når det våkner selv. Det tror han ikke på...

 

Han er utpreget optimistisk ang alt dette og mener vi bør se det an og ta ting som det kommer... Det kan man da ikke, for om vi ser at vi trenger diverse tiltak er det jo for sent å forebygge det

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

 

DU vil bruke DIN seng, DU vil bruke DIN dåpskjole, DU vet tydelig best og DU skal bestemme hvordan barnet skal oppdras og hvordan hjemmet skal sikres... Du synes ikke du hører litt mye DU her? Hva med han som faktisk er barnets far?

 

Jeg synes du er litt urimelig ja, litt hysterisk og en smule dominant..

At du har flyttet "for ham" gjør ikke at han skylder deg noe som helst. Jeg ser egentlig bare at du aller helst vil gjøre som du vil og krangler på det meste når du ikke får vilja di...

Det eneste jeg er på "ditt lag" ang er sprinkelsenga, trappegrind og komfyrvern... Generell barnesikring er smart! Samboeren din har rett i at barn fint kan lære seg å la ting stå i fred, selvsagt har han lyst til å bruke sin dåpskjole (du har jo fått brukt din to ganger, det burde være deg glede å døpe barnet i hans dåpskjole).

 

Når man får barn i ett nytt forhold så er det på en måte en ballansegang når det gjelder barneutstyr.. Sånn var det her i allefall.. Min mann følte at min eks hadde "betalt" det meste av utstyret jeg hadde etter mine små og ønsket derfor at vi kvittet oss med endel ting, som vogn, seng, bilsete, litt klær osv slik at vi (min mann og jeg) sammen kunne velge litt på hva vi ønsket å ha til vårt barn. Noe jeg hadde full forståelse for, ikke noe problem.. Så vi la an på shopping; min mann gikk totalt berserk, kjøpte vogn, seng, bilsete, duppeditter og sak-tinger av hjertens lyst og jeg kjøpte noen leker, gulpekluter og to sengesett... Har aldri hatt det så moro noensinne jeg som når jeg så mannen min pisket personalet på baby-butikken rundt etter alt han mente han trengte eller ville ha... Han kom bort og spurte meg innimellom om småting, resten ordnet han selv og resultatet kunne jeg ikke vært mer fornøyd med!

 

Moralen er at når man gir så får man i mangfold tilbake, sett deg selv i hans sted så kanskje du ser at hans tanker og ønsker ikke er så dumme alikevel... Og vær glad han er involvert!