LEI MEG pga forholdet.. :/ Noen kloke ord?

[Anonym bruker]

Har vært sammen med mannen min i 15 år (siden vi var veldig unge), vi er gift, har et barn og får om noen få uker en til.

 

Et problem vi har hatt leeeenge er at han har mye mer sexlyst enn meg. Han er ikke kosete ellers, men sex vil han ha. Jeg er mer kosete ellers, og så lenge man ikke koser i hverdagen eller får så mye oppmerksomhet, får jeg heller ikke lyst på sex. Hadde en periode for et par mnd. siden, som lysten min var bedre, men nå har jeg null lyst.

 

Det jeg er mest lei meg over, er at han er sur og prater så vidt til meg. Han virker nesten totalt likegyldig overfor meg og er lite hyggelig. Jeg mener selv at jeg iallefall er prøver å være hyggelig og av å til gjøre noen små kjærtegn. Og jeg prater jo til hanom ting, men får så vidt respons tilbake. Tok opp dette i går, og da viste det seg igjen at fra hans side bunnet dette i mangel på sex. Det var en periode for 1/2 år-1 år siden at han tok endel initiativ til sex, hvor han ble avvist, og nå sier han at han derfor ikke vil ta noen form for initiativ. Han sier også at når han ikke er glad, klarer han ikke å vise meg positiv oppmerksomhet, som kos og hyggelige ord.

 

Da vi har pratet om dette mange ganger før, bestemmer vi oss alltid for å "skjerpe" oss. Da er ting bedre en uke eller to, også er det tilbake til det gamle. Derfor sier han nå, at det hjelper ikke skjerpe seg og at det ikke er noe å gjøre med på en måte.

 

Blir så vannvittig lei meg. Jeg gråter og gråter (noe han ikke bryr seg døyten om-han registrerer det så vidt). I natt har jeg grått masse, etterat vi pratet om det i går og han til slutt bare sovnet.

 

Hva skal jeg/vi gjøre? Noen med noen kloke ord?

[Anonym bruker]

Det er jo helt normalt å ikke ha så stor sexlyst når man er høygravid. Han burde helt klart vise deg litt mer omtanke i denne tiden. Hadde du ikke vært gravid hadde jeg nok gitt råd om å gi og ta. Har merket selv at sexlysten øker av å ha regelmessig sex. Da blir både mannen og kanskje du selv mer fornøyd med tilværelsen, og hverdagen blir fylt med litt mer kos.

 

Men han må støtte deg i graviditeten, og anstrenge seg for å være positiv i denne tiden. Han burde gitt deg masse kos og masasje uopfordret, og uten sex som "belønning". Det er tross alt hans barn du bærer frem.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Ja, jeg har sagt det til han at han burde anstrenge seg litt ekstra i denne tiden. Men siden vi har hatt dette sex-problemet lenge, også når jeg ikke har vært gravid, nytter det ikke si noe om at det er normalt å ikke ville ha sex nå. Han mener da at det ikke har noe med graviditeten å gjøre i det hele tatt. Skjønner at han kan tenke det, men akkurat nå har det faktsisk med det å gjøre. Kjennes ut som ungen ligger mellom bena på meg.

 

Jeg synes situasjonen er så fortvilende. Føler meg nesten deprimert Vet ikke hva jeg skal gjøre...

[Anonym bruker]

Noen flere som har noen kloke ord?

[Anonym bruker]

synes først og fremst at han er utrolig egoistisk som tenker meg meg meg nå når du trenger han mer enn noen gang! han skal ha ditt og skal ha datt og får han ikke det fra deg som er høygravid så orker han ikke å bry seg om deg??hva slags barnslig oppførsel er dette??

 

be han runke seg til porno nå da når du ikke orker/har lyst på sex,så får han iallefall tømt seg!seriøst,jeg mener det. skjønner at han blir frustrert,men da får hna jammen meg gjøre noe (lovlig!) med det å da mens du ikke er på høyden.

hva tenker han skal skje framover da?etter fødselen er det flere uker til at du KAN ha sex og så kommer flere uker der du kanskje er alt for SLITEN til å ha sex!

 

tror dere trenger hjelp utenfra,som familieverntjenesten (eller hva det heter) slik at dere kan snakke ut ordentlig ut sammen,der han faktsik hører på deg og DINE behov.

menn skjønner ikke at vi kvinner trenger å bli tent med hodet og ikke bare medkroppe slik de blir,og har vi det ikke bra så får vi heller ikke lyst på sex...

 

gå til rådgivning før du blir helt utmattet,husk at det blir ikke enklere etter at babyen er født og du er full av hormoner...

 

 

lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for svar. Han sier det selv, at "det blir garantert ikke bedre de neste 3 årene fremover...", noe han muligens har rett i, men det gjør ikke situasjonen lysere av å tenke på det.

 

Jeg/vi har vært inne på tanken om samtale med noen utenfra tidligere, men jeg må innrømme at det er "skremmende" å skulle blottlegge seg så mye, spesielt mht sex osv. Men selvsagt så er det bedre enn å la forholde gå "dukken". Hadde egentlig håpet noe annet kunne hjelpe, men det ser ikke akkurat lyst ut Synes egentlig selv det å prate om dette til nære venninner er vanskelig, så jeg prater stort sett ikke om det til noen.

 

Skulle hatt noen smarte ord å si til han som virkelig gikk inn, men aner ikke hva det skulle være.