Blue Lady ♥ Skrevet 10. mai 2010 #1 Skrevet 10. mai 2010 Jeg har vært alene siden sommeren fordi jeg om min eks samboer har hatt en pause. Jeg elsker han ennå og ønsker han tilbake,han er den eneste jeg vil dele livet mitt sammen med og jeg ønsker for alt i verden familien min tilbake. Nå som muren min endelig har rast sammen,har han plutselig snudd og vil videre i livet. Det gjør så utrolig vondt og jeg innser at jeg har mistet alt. Hele grunnen min er rast sammen og jeg vet ikke om jeg klarer dette...
erteposen + 4 Skrevet 10. mai 2010 #2 Skrevet 10. mai 2010 Det er jævlig, og så blir det bedre med tiden. Håper du har noen rundt deg som kan ta vare på deg en stund. Stor klem!
Blue Lady ♥ Skrevet 10. mai 2010 Forfatter #3 Skrevet 10. mai 2010 Det har jeg,men orker ikke å prate med noen om det akkurat nå... Jeg er den typen som må kjenne litt på det alene før jeg kan lufte meg for andre. Takk for klemmen
Blue Lady ♥ Skrevet 10. mai 2010 Forfatter #4 Skrevet 10. mai 2010 Lurer også på hvordan jeg kan stole på at han faktisk er klar for å legge alt vi hadde vekk og familien sin med tanken på at det er bare 1 mnd siden han ville ha meg tilbake for alt i verden og var villig til å gjøre alt. Er redd han er blitt litt våryr og tror på det at gresset er grønnere på den andre siden,at han ikke er helt klar over hva han gjør og hva han risikerer. Åssen kan jeg vite at `this is it`? Må bare legge til at dette er ikke noe fjortissgreie,men et samboerskap over mange år,et kjærestepar som har levd sammen i mange år og elsket hverandre høyere enn alt og fikk et kjærlighetsbarn sammen! Men pga mange tøffe tider og sykt barn forsvant tiden og muligheten til å være kjærester og vi vokste ifra hverandre på et punkt og forholdet stangnerte. At det faktisk måtte gå så langt at jeg måtte flytte ut var abselutt siste løsning for egen helse og velvære samt og kunne se ting på litt andre måte med å være ifra hverandre. For og være helt ærlig så skjønner jeg ingen ting. Og jeg misstenker at han har truffet en ny som har fanget oppmerksomheten hans. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv,for at jeg nå har mistet min største kjærlighet,far til vårt barn og min livsledsager.
FanteGuri Skrevet 10. mai 2010 #5 Skrevet 10. mai 2010 Huff så trist da.. Hvis det er slik at du har kommet på bedre tanker nå, når han kanskje har gitt deg opp, så er det vel ikke stort annet du kan gjøre enn å være blid og hyggelig mot ham, vise din aller beste side. Har du fortalt ham at du ønsker å få ham tilbake? Jeg ville nok ha snakket med ham om det, så får han selv velge da om han vil satse på deg eller finne seg en ny... Uansett er det nå slik at kjærlighetssorg går over en eller annen gang, det tar bare tid. Selv har jeg hatt kjærlighetssorg i 1 år en gang.. Håper det ordner seg for deg.
Blue Lady ♥ Skrevet 10. mai 2010 Forfatter #6 Skrevet 10. mai 2010 Vi flyttet fra hverandre av den grunn at vi skulle finne sammen igjen. Jeg har visst hele veien at det er mannen jeg elsker,men har ikke vært helt ærlig med han og har ikke klart å dele mine følelser fordi jeg ikkehar klart å stole på han. Jeg har veldig vansker med og blottlegge meg og gjøre meg helt ``naken`` for mine egne følelser. Da den muren endelig raste,var det for seint...Jeg satset høyt og mistet alt.. Og dette er kjempe vondt!! Vi er gode venner fordi vi har ingen grunn til noe annet.Så dårlig stemning blir det ikke,men hjertet blør og det er vanskelig og godta:( Takk for hyggelig svar
Blue Lady ♥ Skrevet 10. mai 2010 Forfatter #7 Skrevet 10. mai 2010 Noen flere som har opplevd lignede som vil dele sin erfaring på godt og vondt?? Vet jeg burde ta denne tråden inn på et annet formum,men pga lite aktivitet så spørr jeg heller her
Snuppa! Skrevet 10. mai 2010 #8 Skrevet 10. mai 2010 Jeg hadde det sånn med pappaen til min første. det var veldig vondt og vanskelig å komme over han siden vi traff hverandre titt og ofte i forbindelse med barnet vårt. Det tok meg over 2 år å komme over han.. Men jeg kom til det punkt at jeg aldri kunne tenke meg å bli sammen med han igjen, selv om jeg ALDRI trodde det var mulig. Nå har jeg en samboer og vi har en nyfødt sammen, livet er herlig og jeg er glad for at jeg brøt ut av forholdet med pappaen til første, selv om det gjorde vondt i lang lang tid. Sånt tar dessverre tid snuppa, føler veldig med deg og håper det blir bedre med tiden.
M by M Skrevet 10. mai 2010 #9 Skrevet 10. mai 2010 Det blir bedre. Men jeg tror aldri det går over. Man må bare finne en måte å håndtere det på - og leve med det rett og slett. Men du klarer det helt sikkert! :-)
Blue Lady ♥ Skrevet 11. mai 2010 Forfatter #10 Skrevet 11. mai 2010 Det er vel sant som dere sier,det går over etterhvert.... Men denne tar nok lang tid i og med at vi har et barn sammen Min første ordentlig kjærlighetssorg,nå vet jeg i hvertfall hva det er!! Det værste er nå at jeg føler at jeg ikke kjenner min eks en gang lengere fordi han har bygd opp en vegg mellom oss.. Virkelig vondt
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå