Joda, mye trist om utroskap, men noen ganger ER man faktisk skyld i det selv.

[Anonym bruker]

Blir så forbanna når alle skal hetse utro menn og kvinner. Har det slått dere at noen ganger er de utro fordi de føler seg undertrykt og mindreverdige i et forhold?

Skjønner meg ikke på forhold hvor det er om å gjøre å ha rett hele tia, eller bestandi få d siste ordet i en diskusjon. Eller samle på argumenter (som kvinner er veldig flinke til) for å ta det opp i en krangel senere. Type: Jammen du vaska ikke opp i forige mnd heler...

 

Hvis dere hadde gidda å bruke litt mere tid på å få partnerne deres til å føle seg bra istede for å tenke ut hvor du kan TA han for noe, eller mistenke han for noe, så hadde han kansje blitt hos deg da vet du...

 

Har selv vært i et undertrykt i et forhold, og endte med at jeg var utro. Jada, dere kan jo prøve å svare meg at jeg skulle tatt det opp med han, men jeg prøvde ikke annet i et helt år, og fikk hver gang slengt i trynet all dritten han hadde på meg fra hele året pluss det siste han hadde samlet opp..

Fant en kompis av han som viste han hadde vært sånn med forige dama og. Joda, kansje han utnytta situasjonen, men han ga meg det jeg trengte der og da, og jeg kom meg vekk ifra han andre. Og jeg angrer ikke et sekund.

[Anonym bruker]

Du burde ikke vært uto, du burde heller vært så voksen at du gjorde det slutt med han før du hoppet til sengs med en annen. Det ville vært det rette!!!

[Anonym bruker]

Når han hadde trykka meg så langt ned at jeg trodde jeg var avhengi av han (noe han påpekte hver eneste dag) Og all selvtillit og selvfølelse er bøåst bort, da er ikke det den enkleste sak av verden.

Skjønner jo at du ikke har vært der selv.

Det er ikke rett å behandle folk på den måten heller.

[lengter daler ned i skjul...]

Det er aldrig den andres feil at man er utro.

 

JA han kanskje var en drittsekk

JA han kanskje behandlet deg veldig dårlig

 

Andre kan ha grunner som: Han ga meg aldri oppmerksomhet, vi hadde ikke hatt sex på så og så lenge, vi snakket aldri, hadde ikke noe tilfelles lenger, osv osv osv.

 

Finnes masse gode grunner for å GÅ FRA HVERANDRE, men å ha sex med en annen mens man fortsatt er i et forhold er fortsatt ikke riktig og bare ditt eget valg og din egen feil.

 

Og hvis det var vanskelig å komme seg ut av forholdet, ja da får man bruke den tiden det tar, prøve så mye man kan, og VENTE med å ha sex med en annen.

[Anonym bruker]

Men om man ikke ser det selv?

Jeg gikk konstant rundt med angst for hva han skulle være forbanna for, hva jeg ikke hadde gjort bra nok. Var et nervevrak som gikk på nåler konstant. Han fikk meg til å føle meg stygg. Akkurat som om jeg var heldig om han gadd å ta i meg, og når han gjorde det var han så hardhendt at jeg ynket meg, og da slapp han meg med en gang og bare gikk. Så var han sint for det også. Før jeg møtte han hadde jeg knapt et eneste kompleks. Aldri hatt problemer med mannfolk for å si det sånn.

Det at det kom en som greide å snu dette igjen, og få meg til å føle meg verd noe som helst, var det lille jeg trengte for å komme meg vekk. Dere kan preike moral så mye dere vil, men jeg angrer IKKE, og jeg synes ikke jeg har noe å skjemmes over heller.