Kyllingbein Skrevet 9. mai 2010 #1 Skrevet 9. mai 2010 ...for å ikke være fullt så hormonelle? Jeg orker ikke mer av det..
Seriøst Skrevet 9. mai 2010 #2 Skrevet 9. mai 2010 Jeg klarer ikke å kontrollere det, men er flink til å si unnskuld når det er over. Og heldigvis klarer jeg å le litt av det i blandt også!
Kyllingbein Skrevet 9. mai 2010 Forfatter #3 Skrevet 9. mai 2010 Men jeg er så følsom for alt. Trodde ikke det var mulig å være slik jeg. Kan ikke være alene for da gråter jeg.. Hver gang. - før graviditeten gråt jeg kanskje 1-2 gang per år hvis jeg er sint eller noe
lure Skrevet 9. mai 2010 #4 Skrevet 9. mai 2010 er skikkelig morgengretten, noe jeg ellers aldrig er. Å litt vel kort lunte innimellom. Men er flink til og si unskyld etterpå da. Er vel ikke stort en får gjort med det, bare "lære" omgivelsene og holde ut i noen måneder til.
leirbål Skrevet 9. mai 2010 #5 Skrevet 9. mai 2010 Jeg går mye tur. Det hjelper meg i hvertfall. Det er ikke alltid jeg orker å gå hverken fort eller langt, men jeg forsøker å gå en tur i naturen. Ellers har jeg snakket en del med mannen om det, så han var forberedt. I mellom tredje og fjerde måned ble jeg mindre følsom.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå