Til dere som har hatt blødning tidl.i sv.skapet og som d har gått bra med...

[2.gangsmor til LilleSkatt]

(Har skrevet likn. innlegg her nettopp, er bare litt desperat, og har prøvd å omformulere spmène mine...)

 

Hei.Er 40 år, har et barn fra før. Er i uke 8 og fikk en sporblødning på fredag. Dro til UL, som konstaterte bankende hjerte og ellers alt ok.Så langt. Fortsatte imidl. med sporblødningen på lørdag og i dag har det også pågått. Skal til fastlege i morgen for å forhøre meg om hva jeg bør gjøre.

 

Jeg prøver å forsone meg med at så lenge det ikke er mensenblod, dvs mørkerødt og mengder med blod (Kun når jeg tørker meg, samt et par ganger med et par striper/dråper i trusene), så er det "greit" inntil videre. Men er nervepirrende og gå på do nå om dagen. Redd for at mengden skal øke osv. Sist jeg nå gikk, synes jeg at jeg måtte tørke mange ganger før det ga seg og var dermed redd for at dette var en økning i blod som kommer ut. Det var imidl. ikke merkbar forskjell. Det kan nevnes at jeg har begynt å blø på den datoen jeg vanligvis har mesnen(Har hørt om at man kan ha slike ufarlige "mensenblødninger", men aner jo ikke om dette er det eller noe annet)

 

Jeg har ingen smerter, men må innrømme at det kjennes litt rart der nede, kanskje minner det litt om svake menssmerter...?

 

Mitt spm. til dere som har opplevd det samme OG som har hatt gode erfaringer(dvs. født barnet til slutt); hendte det at dere blødde litt mer noen dager, da....Kan dere dele deres historie på dette området med meg?

 

Må¨innrømme at tårene pipler, trenger så veldig noen "gode historier"...?

 

På forhånd takk.

2.gangsmor til LilleSkatt

 

[Anonym bruker]

Har ingen egen, men min mors historie da hun gikk med meg for 45 år siden. Hun var 41 da hun fødte meg. Mamma fikk en voldsom blødning rundt uke 14; så voldsom at hun ble sendt med ambulanse til nærmeste sykehus 15 mil unna. Det var fæle svingete grusveier og ambulansen hadde ekstremt dårlig fjæring i følge min far som var med på turen. Hun blødde så mye at legen sendte henne til sykehuset for utskrapning, det var sånn de gjorde det i de dager, ikke for å redde fosteret. De nølte litt med utskrapnigen fordi overlegen ikke var til stede og kunne ta beslutningen. Han var på fjelltur; dette var i påsken og de ville nødig kalle ham hjem fra påskeferie. Hadde overlegen vært til stede, hadde det blitt utskrapning med en gang.

 

Det gikk altså bra til slutt; "fosteret" overlevde og sitter her 45 år senere og poster på BiM

[Gkm1]

Heisann

Jeg hadde ofte små blødninger i forrige svangerskap og hun er nå 26 mnd

Har også hatt blødninger denne gangen (er 16 uker), men nå vet jeg hvorfor. Mine slimhinner i underlivet er veldig overfølsomme og blodkar sprekker lett (nys, host, tungt løft og ikke minst sex).

Sex er det samme som blod, men det gjør jo ikke vondt... Har mye press i underlivet, men det tror jeg er livmora som vokser samt at jeg har en god del ekstra kilo å bære på.

Du skal se det går bare fint

Har hatt en MA for endel år siden, men da hadde jeg vondt i tillegg til blødninger og jeg følte hele tiden på meg at noe var galt (så et levende foster i uke 6, men var døtt en uke etter)

 

Lykke til! Stor klem

[Anonym bruker]

Hei på deg!!

 

Du skal se at dette går bra. For mange år siden fikk jeg kraftige blødninger i uke 18 og ble innlagt på sykehus og måtte ligge der en stund.Da jeg var på ultralyd var det et merkelig bilde som dukket opp (jeg var sikker på at jento vår var død) men der løfter hun hånden og vinker til oss, så tydelig alle 5 fingrer....gitt om det var gledestårer som kom.

Jeg er gravid igjen og er kommet til snart 26 uker, da jeg var i første trimester begynte jeg å blø igjen..uten smerter (mistet for ett år siden...smerter da) blødningene fortsatte i 1 mnd. men ultralyd viste at det sto bra til og mini vokser. Etter uke 12 har jeg ikke blødd noe. Er visst vanlig dette.

Ønsker deg lykke til

[2.gangsmor til LilleSkatt]

Tusen, tusen takk for svar alle sammen!