Sykepleierutdanning??

[☆Monkey Business☆]

Er den vanskelig? Hvordan er det å starte på en slik utdanning når du ikke har noe "grunnlag"? Jeg jobber for tiden som hjemmehjelp og kunne tenke meg å utdanne meg til sykepleier..... Det blir vel evt på høyskolen og jeg ser for meg at det er veldig vanskelig å komme inn?

[Sugarbells med 2 jenter<3]

Aner ikke hvordan det er å komme inn, men jeg har gått 1 året nå, å det er jo skremmende enkelt synes jeg:-p Anatomien er en utfordring uten noe som helst grunnlag, men det er ganske gøy:-)

Ellers... så kommer man gjennom det ja:-)

[Monajenten]

Jeg vet ikke, men jeg så bare på profilen at vi har omtrent like gamle barn:-)

 

Datteren min er født i desember 2003 og sønnen min er født i januar 2007:-)

[☆Monkey Business☆]

Hehe :-)

[Piken på landet]

Om det er vanskelig å komme inn kommer jo ann på hvor du søker. Noen steder er det veldig vanskelig, andre steder ikke vanskelig i det hele tatt.

 

Jeg hadde heller ikke noe annet grunnlag enn at jeg hadde jobbet littegrann som assistent, men det er jo lagt opp til at du ikke har noe grunnlag.

 

Jeg er enig med hun over her, at jeg syns det var skremmende enkelt. Men det var jo mange som hadde store problemer med å komme igjennom. Jeg surfet meg igjennom med skippertaklesing, og gikk allikevel ut med veldig gode karakterer, men mange syntes anatomi, sykdomslære og medikamentregning var utfordrende.

 

Det som er spesielt med sykepleien er jo at det krever stor grad av oppmøte. Har jo mye praksis, og mer enn 10% fravær tolereres ikke, selv om en skulle vært sykemeldt e.l. Har en mer enn 10% fravær må en ta praksisen om igjen, uansett årsak. Når en har praksis kan en heller ikke bare gå dagtid. En må i stor grad følge kontaktsykepleieren sin turnus, og det var ofte en utfordring for de med barn.

[☆Monkey Business☆]

Ok, takk for svar. Synes du det har vært verdt det? Jeg føler manger er negative til den slags jobb. Liker du jobben din?

[Piken på landet]

Helt ærlig, så angrer jeg på at jeg tok den utdanningen. Hadde kanskje vært annerledes om jeg hadde hatt muligheten til å jobbe på sykehus. Her jeg bor så har det ikke vært så mange andre muligheter enn eldreomsorgen og hjemmesykepleien.

 

Jeg er veldig gla i de gamle, og trivdes egentlig godt i hjemmesykepleien. Men jeg har jobbet i en fattig kommune, der vi alltid har hatt sparekniven på strupen. Viss noen av pesonalet er syke, skal vi ikke leie inn ekstra, og det når det allerede er knapp kapasitet når vi har normalt belegg. Vi ble presset og presset og presset, brukere ble irriterte, bekymret og sinte fordi de måtte sitte i flere timer og vente (helt forståelig). Vi måtte bare springe inn og ut når vi hadde fått gjort det ALLER viktigste, og jeg kom hjem helt utslitt og med konstant dårlig samvittighet for jeg følte ikke jeg hadde fått gjort jobben tilfredstillende.

 

Det var ganske likt på sykehjemmene, ble ikke ferdig med stellene før pause, og det syns jeg ikke er tilfredstillende. I tillegg syns jeg sykehjemmene bød på lite faglige utfordringer.

 

Men det verste syns jeg faktisk var helge- og helligdags jobbingen. Jobbe jul, 17. mai, St. Hans og alt dette her når en har små barn er pyton. Og jeg husker selv når jeg var barn hvor dumt det var når mor måtte jobbe slike dager.

 

Åsså har du lønnen da. Det oppleves ganske provoserende og være kommunalt ansatt med 3- årig høyskoleutdannelse og ha 150 000 mindre i grunnlønn enn ingenører som også jobber i kommunen og som også har 3-årig høyskole. Og de har 7-15 jobb. Tilleggene for ukurant arbeidstid i omsorgsyrkene er rett og slett latterlige.

 

Men så kommer det jo veldig ann på hvor du har muligheter til å jobbe. En er nok presset på bemanning på sykehus også, men tror allikevel ikke at en blir utslitt på samme måte som i eldreomsorgen. Det er mindre fysisk tungt, mer faglig utfordrende, og er nok mer sykepleiefaglige oppgaver der enn i eldreomsorgen. Jeg føler at i eldreomsorgen er det stort sett bare ansvaret som skiller en sykepleier fra en hjelpepleier eller en assistent.

 

Dette ble mye negativt dette her, er ikke meningen å skremme deg helt av. Men siden du spurte følte jeg at jeg måte svare ærlig. Under de rette forholdene og forutstningene er jo helt klart sykepleieryrket en givende jobb på mange måter, det er det jo å jobbe med mennesker. Men slik det er nå er det for meg altfor mange negative sider til å klare å motivere meg til å være i det yrket. Og det er ikke uten grunn at sykepleier yrke er det yrket som flest slutter å praktisere.

 

Jeg har nesten sluttet å praktisere yrket mitt. Jeg tar litt ekstravakter på et legekontor og på en psykiatrisk institusjon. Det trives jeg veldig veldig godt med, og en lærer masse. Å jobbe på legekontor er noe jeg kunne gjort fast, men de jobbene er fryktelig vanskelige å få tak i.

 

Lykke til med valget ditt :-)

 

 

[☆Monkey Business☆]

Tusen takk for langt og fint svar. Veldig greit å få vite negative sider også.....jeg har ikke bestemt meg enda og jeg har lang betenkningstid, men utdanning har jeg lyst på uansett, så får vi se hva det blir