Hvordan gjør dere det med etternav når dere giftet dere?

[Anonym bruker]

Beholdt dere "pikenavnet" eller tok dere mannens etternavn?

 

Vi har to gutter sammen og de har mitt etternavn som mellomnavn og farens som etternavn. Men vi gifter oss en gang i løpet av neste år og jeg er usikker om jeg skal droppe etternavnet mitt og da ta mannen sitt.

 

For jeg har et dobbelt fornavn og et langt etternavn og min kommende mann har også et langt etternavn så da får jeg to lange etternavn også..

Men har jo lyst til og ha mitt etternavn også siden sønnene mine har det som mellomnavn..

 

Men siden vi gifter oss så vi jeg gjerne at vi skal ha samme etternavn, eller er bare det noe gammaldags tull??

[Anonym bruker]

Jeg beholdt selvsagt mitt eget, mannen sitt og ungene har begges...enkelt og greit :-) Er fortsatt meg selv om jeg er gift, og ikke hans "eiendel". :-) Synes alle burde beholde sine navn og identitet. Særlig de som ikke har "sen" navn. Jeg har et stedsnavn som etternavn.

[Anonym bruker]

Syns det er naturlig at mann og kone har samme etternavn. Vi har begge mitt etternavn som mellomnavn, og hans navn som etternavn. Var med på et spill på Facebook, og der var det noen som omtalte ham som "your brother".

Siden vi har to like navn tror noen altså at vi er bror og søster...

Ble litt paff over den. Men er i det store og hele fornøyd med navneendringen.

[Anonym bruker]

jeg skal nok bytte til samboers etternavn når vi endleig gifter oss (litt utålmodig, men ting lar vente på seg!) Vår sønn har mitt navn som mellomnavn, men når vi gifter oss, fjerner vi det.

 

Jeg er fortsatt meg, og har MIN identitet selvom jeg skifter etternavn. Et navn er et navn, ikke noe mer, og det forandrer meg ikke Pluss at slekta mi er så inni granskoegn diger og utbredt, at jeg synes det er nok folk med "mitt" etternavn der ute, selvom det er ganske forbeholdt vår slekt. Han etternavn er derimot særegent og oppkalling etter gården slekta kommer fra, så det er ikke så utbrukt. På den andre siden har slekta mi ei egen gutu og en gård oppkallt etter seg Det burde kanskje veie opp mer, men jeg er så lei etternavnet mitt, og det florere jo av oss, så føler meg mer som en av mange med mitt opprinnelige etternavn gitt

[Anonym bruker]

Jeg har mitt, mannen sitt, barna begge med bindestrek.

[Lemonia]

Vi beholdt våre egne etternavn da vi giftet oss. Vi har begge uvanlige etternavn som vi ikke ville gi slipp på, dessuten er det ikke navnet som gjør en til familie, så ja jeg synes det er litt gammeldags, men hver og en må få bestemme hva som er viktig for dem. Sønnen vår har mitt navn som etternavn og mannens som mellomnavn.

[Anonym bruker]

Jeg beholder mitt etternavn, men dog som mellomnavn, og tar hans etternavn. Min datter fra et tidligere forhold har mitt etternavn som mellomnavn og sin fars etternavn. Hvis jeg dropper mitt etternavn når jeg gifter meg vil ikke jeg og min datter har samme navn og det syns jeg er litt synd derfor velger jeg å beholde mitt etternavn men sette det som mellomnavn.

 

Jeg vil jo at jeg og samboer skal ha samme etternavn, ikke fordi jeg er underkuet han, men jeg liker tanken på at jeg er "under hans vinger" selv om jeg er ganske så selvstendig etter fler år som alenemor, så må jeg innrømme at det er godt og trygt å ha en mann ved min side. Og det å ta hans etternavn når vi inngår ekteskap vil være helt naturlig for meg.

[Anonym bruker]

Jeg beholdt mitt eget, mannen beholdt sitt. Barna har hans som mellomnavn og mitt siste som sitt siste etternavn.

 

Jeg kunne endre til samme som barna jeg, om mannen hadde gjort det også. Men gidder ikke endre om ikke han gjør det bare fordi jeg er kvinne. det blir for dumt. Om vi skal ha samme navn, må han også gjøre noe.

[Anonym bruker]

For meg så er det viktig at jeg heter det samme som mannen min. Så jeg beholdt pikenavnet mitt som mellom navn. Datteren vår heter det samme som oss.

[Anonym bruker]

Jeg hadde to laaaange etternavn fra før, og er skilsmisse-barn (ett fra hver forelder). Umilig å velge hvilket jeg skulle beholde, og ønsket å hete det samme som datteren vår, som bare heter mannens fordi det var umulig å velge hvilket av mine hun ev. skulle beholde. Jeg har ikke på noen måte følt at jeg har mistet min identitet ved å skifte navn. Men jeg har også et noe uvanlig fornavn, så jeg har egentlig aldri blitt identifisert via etternavnet mitt. Mulig det oppleves annerledes hvis man har et veldig vanlig fornavn, som mange andre også har.