Begynte å gråte da jeg fikk vite kjønnet etter fødsel

[Anonym bruker]

Har to gutter fra før, og ville ikke vite kjønnet på tredjemann. Og ut kom en jente. Panikken grep meg, for jeg vet jo ingenting om jenter! Kan bare gutt jo... men nå har alt roet seg litt, og vi koser oss hjemme med veslejenta. Fikk snakket masse med jordmor på sykehuset som hjalp veldig, og snart er jeg nok verdensmester på jente også!

[Gjest]

Hvorfor begynte du å gråte fordi det kom en jente?

 

Skjønner ikke helt hva som er utfordringen her. Du har 3 barn, og hvis ikke du selv er et barn som får barn så klarer du nok å finne ut av det.

[Adele Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Var du ikke LITT forberedt på jente engang? Ettersom du ikke ville vite kjønnet? Hva er forskjellen da, når de er bittesmå?

[Anonym bruker]

Er jo helt vanlig å gråte etter en fødsel, følelsene bare tar over og man tenker de rareste ting.

[FletteMette&DenLangeMelkeveien]

Gi henne litt slakk da. Var dere hundre prosent tilregnelige med en gang ungen deres var ute?

[Anonym bruker]

Hl her

 

For all del-visste jo det var stor sjans for å få jente, men hadde kanskje bare reknet med at jeg fikk gutt siden de to første var gutter. Og har tenkt med at med jenter så er det helt andre ting å kunne, andre engstelser som følger med ol. Så følelsene tok helt overhånd. Faren ble kjempeglad, sammen med resten av familien, og ja-jeg er kjempeglad nå for å få oppleve det å bli jentemamma. Og storebrødrene er stolte som bare det. Kan ikke forsvare reaksjonen min på bedre måte enn det...

[Gjest yrild]

He he hvem er normal rett etter fødsel ;-) Synes det var en rimelig reaksjon jeg! Selv tror jeg også at jeg ville følt meg "flinkere" dvs bedre forberedt hvis vi får en gutt til i.o.m. at det "kan" vi, men uansett så tror jeg personligheten har mye mer å si enn kjønnet, eller hva sier dere 4 barnsmammaer? :-)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Personligheten har i hvertfall mye å si med mine barn. Her er f.eks gutt 1 og 2 veldig ulike, men begge var likevel typisk gutter når de var 1-2 år, styrte på for seg selv med biler og slikt. Gutt 3 var helt ulik, var (er) supersosial, prater kronisk, mer opptatt av sosiale koder, vise omsorg, "lage mat" osv. Hans bestevenn er også en jente, mens de to eldste helst leker med andre gutter. Vesla ligner faktisk på alle guttene på ulike ting, men skiller seg også helt ut ved å like myke ting bedre enn noen av dem. Hun bryr seg katten om biler ol, men elsker å plukke på bamser og dukken vi har. Litt fascinerende at det er så mye forskjell. Og jeg skjønner godt hva HI mener med at man har andre forventninger og bekymringer med jente enn gutter, tok lang tid for meg å venne meg til tanken på å ha jente etter tre gutter (men var veldig glad for det altså).