fant ut at jeg er uplanlagt gravid.. redd for å måtte ta abort

[Anonym bruker]

og er helt skjelven her...

 

Vi er to motpoler når det gjelder å få et barn akkurat nå. Jeg gikk ikke på pille danna syklusen pga rot i hormoner i kroppen og blodprøver... Dette visste han. Vi var såå forsiktige.. Men ikke forsiktige nok tydeligvis.

 

Nå er jeg redd for at mannen min vil tvinge meg til å ta abort eller forlate meg og ta med seg datteren vår på 3 år..

 

Hadde vært så lykkelig hvis bare han var på lag akkurat nå..

 

[Anonym bruker]

Hvis dere begge visste st du ikke gikk på noe så må vel begge ta ansvaret hvis du er gravid?

 

Og hvis du er redd for at mannen skal tvinge deg til abort, forlate deg og ta med seg barnet deres så sier vel det em ting eller to om han?

Leave the bastard!

[Anonym bruker]

Du må si det. Si det på en innledende måte om at du er svært redd for hans reaksjon. Om han reagerer som du frykter er han overhodet ikke verdig deg eller barnet som er og det som kommer!

[Anonym bruker]

Han kan ikke tvinge deg til abort, han kan heller ikke ta med seg 3-åringen å dra fra deg. Om han vil gå fra deg må dere bli enige om en samværsavtale, 3-åringen er da like mye din som hans!

 

Er du så redd for reaksjonen hans på noe han selv har plantet i deg lurer jeg på hva slags forhold dere har. Hvordan kan en kvinne i 2010 være sammen med en mann hun er redd?

[Anonym bruker]

Vi er i en litt annen situasjon enn dere med 2 barn og han skal studere, men jeg skjønner deg godt. Min mann mener at hvis man kommer over 12 uker og ikke får tatt abort i norge, så kan man alltids finne et land som gjør det.. Uff.. jeg ble rasende på ham, men han mener alvor.. Han ønsker nr 3 om 5 år.. jeg er klar nå ( blir 30 snart)

 

Her blir nok den beste løsningen å ikek få flere.. selv om ingen av oss er tilfreds med det.

 

Lykke til videre med valget ditt.. Jeg aner ikke hva jeg skulle gjort i din situasjon

[Anonym bruker]

Hvis mannen din er som du beskriver får du det nok best uten ham. Han kan ikke "ta" datteren din, det er ikke i Afghanistan vi bor. Han kan heller ikke tvinge deg til å ta abort. Hva skal han gjøre? Binde deg til kjøkkenbordet og utføre aborten med strikkepinner? Vi du synes dette er et normalt forhold, trenger du hjelp til å se hva som foregår. Du er et voksent menneske som bestemmer over din egen kropp, og din mann er et voksent menneske som må ta ansvar for sine egne handlinger.

[Anonym bruker]

Herregud, du har mann og en datter fra før.. Og du tror du er i en vanskelig situasjon?

 

Da jeg ble gravid visste jeg ikke hvem som var faren. Om det var en "gammel" som nettopp hadde separert seg, hadde 4 unger fra før og kjenner foreldrene mine, eller om jeg rett og slett ble gravid etter en voldtekt.

 

Jeg trodde først at eneste utvei var å ta abort, men følelsene og morsinstinktet tok over og jeg dukket aldri opp til timen på sykehuset.

 

Nå er jeg veldig innstilt på å finne ut hvor jenta mi kommer fra, selv om det kommer til å li vanskelig uansett hvem det er.

 

Han som voldtok meg vet jeg ikke hvem er og jeg kommer sikkert aldri til å se han igjen (håper jeg) og gamlingen nekter å ta test, han er livredd for at noen (foreldrene mine) skal finne ut at vi har hat en one night stand.

 

Når jeg klarer å elske jenta mi og leve et flott liv i denne situasjonen tror jeg jammen at du også skal klare deg med et til familiemedlem

[Gjest]

Hva mener du med at dere var forsiktige? Hoppe av i svingen? Glemmer man pillen eller som i ditt tilfelle er kondom et godt alternativ.

 

Skjedd er skjedd og dere er begge ansvarlige for både graviditeten og løsningen.

 

Han kan ikke verken tvinge deg til abort eller dra med 3-åringen, men han kan velge å avbryte forholdet. Gjør han det pga en graviditet er det kanskje ikke den store kjærligheten mellom dere likevel.

 

Uansett er dette verken babyen i magen eller 3-åringen sin feil. Håper dere klarer å finne ut av dette med det i tankene.

[Anonym bruker]

Jeg blir litt paff her...

 

Vel du kan argumentere med at siden det er rot i syklusen din så kan det hende at dette svangerskapet er et lykketreff. Kanskje vil det aldri mer klaffe. Man vet jo aldri. Han kan uansett ikke tvinge deg til å ta en abort. Når barnet kommer vil han jo bli like glad i det som han er i deres eksisterende datter. Så at han skal stikke av med deres 3 åring synes jeg høres usannsynlig ut. Men jeg vet jo ikke om mannen din er på noen måte ustabil?? Hvis du er redd for ham og seriøst tror at han kommer til å gjøre noe rart, så er det kanskje best at forholdet slutter en gang uansett.

 

Veldig tidlig i forholdet til meg og min mann lot jeg meg overtale til å ta en abort, fordi jeg trodde at jeg ville komme over det. Jeg har seriøst slitt med å leve med. Selv i dag, snart ni år senere, et barn født og et på vei, tenker jeg på det som skulle vært her sammen med oss. Mannen min har også dårlig samvittighet for at han lot meg gå igjennom det, men vi hadde ikke peiling noen av oss den gangen det skjedde. Folk er forskjellige, men det er min personlige erfaring..

[Anonym bruker]

HI her

 

Skjelvingen gikk over etter hvert.. Men har enda ikke klart å si noe til ham..

Han er egentlig ikke et grusomt menneske i hverdagen.. Og jeg VET jeg vil bli langvarig deprimert hvis jeg tar abort.. (gjorde det en gang for 7 år siden)

Min mann skal også studere til høsten. Er en av grunnene til at han er redd for å få et barn nå. Er redd det vil gjøre at han ikke får fullført.

 

Jeg må vel ta en avgjørelse og bare si det til ham snart.. Kan ikek bare fornekte det til magen plutselig vokser..

[Anonym bruker]

"Egentlig ikke et grusomt menneske i hverdagen"? Han høres ikke så veldig kjærlig ut heller! Skal litt mer til enn å ikke være "grusom i hverdagen" for å være en god mann og far.

Er dette en muslim? Bare lurer siden du er redd han skal stikke av med treåringen.

[Anonym bruker]

HI

Nei.. dette er en urnorsk mann

[Anonym bruker]

Jeg kan trøste deg med at jeg kjenner flere par der en eller begge! har studert og fullført studiene med graviditet og baby :-)

 

Alt er mulig!! Men jeg skjønner at du er nervøs, for det første han sikkert kommer til å tenke er bekymringen for studieforløpet. Men du kan jo forberede litt, legge en plan for fremtiden. Som du legger frem for ham slik at han kan senke skuldrene og glede seg sammen med deg. Sjekk ut økonomiske støtteordninger for studenter med barn osv. Studier er ikke verre enn en fulltid jobb, og alle jobber :-) Luft ut for familien når tiden kommer, spør om hjelp med barnepass når eksamen er i lufta osv.

[Anonym bruker]

Finnes nok av tullinger som er urnorske. Helt ærlig, har derre et kjærlighetsfyllt, jevnbyrdig forhold blottet for frykt? Det virker ikke sånn. Er det denne mannen som får frem det beste i deg, beskytter deg og gjør alt for sin familie? Elsker du ham eller har du blitt vandt til ham?

[Anonym bruker]

Det sier en del om mannen din når du forventer at han enten bortfører datteren din eller tvinger deg til å ta abort fordi det ikke passer å få barn akkurat nå. Du sier du ble deprimert etter an abort for 7 år siden. Likevel tror du at han vil få deg til å gjennomgå det samme en gang til? Hvorfor er du sammen med denne mannen? Virker ikke som et menneske jeg ville likt å ha i min nærhet... Synes litt synd på deg og din datter.