Hvem har egentlig foreldreansvaret? Og hva kan man bestemme?

[Anonym bruker]

Vi har ikke vært gift, men har 2 barn under skolealder.

Jeg har stort sett hatt hovedomsorgen for barna da han har en krevende jobb.

 

Nå styrer vi på i retten, og jeg er ikke helt sikker på noe som helst.

 

Er det slik at siden vi ikke har vært gift så har jeg foreldreansvaret alene?

Eller hvordan er dette?

Og hva innebærer det? Dersom jeg ønsker å flytte, trenger jeg da hans "godkjennelse" til det? Om jeg skal reise på ferie utenlands, må jeg da ha min ekssamboers godkjennelse på det, mht. pass til barna utenfor skandinavia ol.

 

Det er særlig dette jeg tenker på nå, for vi trenger sårt å komme oss bort litt.. Samtidig er jeg livredd for at de skal ha pass i det hele tatt, med tanke på hva min eks kan finne på. . (han jobber delvis i et annet land).

 

Jeg ønsker egentlig å bare flytte tilbake dit jeg bodde før, der jeg har venner ol. for å kunne begynne på nytt, men han styrer jo hele livet mitt. Akkurat som han gjorde tidligere, bare at nå har han ikke mulighet til å slå mer, men dette føles nesten verre.

[Anonym bruker]

Jeg har en følelse av at dere har delt foreldreansvar...Det får man automatisk dersom man har vært gift eller har hatt folkeregistrert adresse på samme sted i to år (tror det er to år). Dersom det er sånn at dere har delt foreldreansvar så betyr det at du ikke kan flytte så langt av gårde med barna. Jeg er ikke sikker på hvilke geografiske avstander det her er snakk om, men det finner du på nett. Du må også ha hans signatur for å få pass til barna, men jeg tror da virkelig at du kan reise på ferie med dem uten hans velsignelse. Du trenger jo ikke være redd for at han tar dem med seg. Du må bare sørge for at du oppbevarer passene slik at han ikke får tilgang på dem... Kanskje det i ditt tilfelle kan være lurt å ha dem i en bankboks slik at han ikke kan komme på døren og kreve dem. Bare for å gjøre ting litt vanskeligere for ham...

 

Vet ikke om dette var veldig oppklarende, men jeg er litt ny og famlende på dette området. Har begynt å samle opp noen tråder selv da jeg plutselig har endt opp som alenemor med helt nye tvillinger. Har akkurat skrevet ett innlegg som ligger rett over ditt...

 

 

 

 

[asd]

Dersom et av barna er født etter 1. januar 2006, så har dere felles foreldreansvar for dette barnet. Dersom du skrev under på å dele foreldreansvaret for eventuelt barn født før 1. januar 2006, et kryss og to underskrivter på samme blankett som erkjennelse av farskapet etter fødselen, så har dere felles foreldreansvar for dette barnet, også etter samlivsbrudd.

 

Når dere nå er i rettsak, så går jeg ut fra at det er for å bestemme foreldreansvar, omsorg og samvær. Da kan retten bestemme noe annet enn at dere skal ha felles foreldreansvar. Det vil bare skje at du får foreldreansvaret alene derso far er så stor trussel for deg og barna at dere må må på hemmelig adresse etc.

 

Barn har rett til samvær med bege foreldrene uavhengig av om begge foreldrene har del i foreldreansvaret. Ved erkjent eller tildømt farskap har far/samværsforelder plikt til å bidra å forsørge barnet økonimisk også når barnet er hos hovedomsorgsperson, uanhengig av juridisk foreldreansvar.

 

Hvem som har foreldreansvaret har liten juridisk betydning, annet enn at hovesomsorgsperson må ha del i foreldreansvaret. Dersom dere deler ansvaret, så kan ikke barna flyttes utenlands uten av begge foreldrene er enige.

 

Flytting innenlangs står begge foreldre fritt til. Fra 1. juli gjelder 6 ukers gjensidig varslingsplikt ved flytting innenlands. Det gir den forelderen som ikke hadde tenkt å føytte, mulighet til å få til mekling om omsorg og samvær før flyttingen skjer. Og mulighet til å vurdere å flytte etter.

 

Flytting av barna er ikke en grunn for å overføre omsorgen til samværsforelder. For barn som ikke er tenåringer, så betyr det mer at de beholder samme omsorgsperson enn å beholde samme vener, nærmiljø, skole. For barnehagebarn så betyr det mye mer at de fortsetter å bo mest hos den som har hatt hovedansvaret før samlivsbruddet, enn at de beholder same barnehage.

 

Den som har samvær med barnet, plikter selv til å legge opp til et samvær med barnet som er bra for barnet. Samværsforelder kan ikke nektes å reise på ferie med barnet, heller ikke utenlands. Dersom samværet skjer på en måte som er skadelig for barnet, plikter den andre forelderen til å holde barnet tilbake.

 

Å reise på ferie utenlands med den ene forelderen er ikke skadelig i seg selv, ikke mer enn det var å reise på ferie utenlands med begge foreldrene sammen før samlivsbruddet.

 

Dersom hovedomsorgperson hindrer samvær uten begrunnelse i barna, så kan retten bestemme at omsorgen skal flyttes til samværsforleder. Det regnes som en del av omsorgen for barnet å legge tilrette for samvær med den andre forelderen.

 

Dersom du nekter barnefar pass i den konkrete saken din her, så vil barnefar kunne henvende seg til familievernkontoret og be om deres underskrift på at de godkjenner for politiet at far reiser på ferie med barna. Det er bare dersom familievernkontoret har grunn til å tro at barna ikke vil komme tilbake til Norge, at familievernkontoret ikke vil godta at far vil reise på feire.

 

Dersom far er fra Pakistan og dere har en datter som 14 år som familievernkontoret tror han vil tvangsgifte under ferien og tvinge til å forbli i Pakistan, så får ikke far ta henne med seg utenlands. Sydentur med pappa eller tur til Sverige eller England hvis der er der barnefar i din sak jobber, er ikke juridisk grunn for å holde barna eller pass tilbake.

 

Håper dette var litt oppklarede for deg. Det viktigste for deg er vel være at du får mulighet til å flytte med barna til hjemstedet ditt ? Da må du ha hovedomsorgen for begge. Da er det det du må argumentere for, at barna har mest tilknytning til deg for du ha hatt hovedansvaret udner samlivet, de er små barn, far har vært mye bortreist, det er du som har hentet og levert i batnehage, du som har tatt med til legen når de har vært syke etc.

 

Du må også vise at du synes far er viktig, at du legger tilrette for at far kan ha samvær, også om dere bor på hjemstedet ditt. Kanskje bør du også forankre flyttingen i barnas behov - at du kan gi bedre omsorg når du har større nettverk og din familie rundt, at barnehagen og skolen er bra etc.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Barnet mitt er født etter den datoen/året du nevner, og vi har ikke felles foreldreansvar. Så hva er greia?

[Anonym bruker]

ok.

Dette med pass var mer slik, han kommer ikke til å ville skrive under på pass slik at jeg kan reise på ferie med de, rett og slett for å være vanskelig.

Vi har en voldshistorikk (det er grunnen til bruddet) og han er veldig bitter for at jeg ikke lenger aksepterte å være boksepute.

Jeg opplever vel at jeg har vært For lojal underveis, ikke anmeldt han osv, og kun kontaktet lege en gang pga vold.

 

Han jobber i østeuropa/asia, og jeg er skal jeg være ærlig redd for at han skal ta de med seg ned til ei av dameskranglene sine på den kanten og bli der.

 

Problemet mitt er vel at han er veldig "skinnhellig", flott utenpå men en helt annen når ingen ser det. Så dette med voldsproblematikken har jo ikke blitt tatt alvorlig, på tross av at han innrømmer episodene, dog bagatelliserer de.

[Gjest vinterbrud]

Snakk med familievernkontoret,de hjalp meg å få foreldreansvaret alene da jeg skilte meg fra mannen min.Hos meg var det ikke fysisk,men psykisk mishandling.

Det som er veldig viktig for meg,er at eksen ikke kan lage pass til datteren vår.

Min eks kommer fra et annet land.Jeg trenger ikke hans godkjennelse for å reise på tur,vi bare bytter helger.

Vi har ikke vært i retten,heldigvis,så jeg vet ikke hvordan ting ordnes der.

Har du vært i kontakt med krisesenteret eller politiet i forbindelse med mishandlingen hans?

Riktig lykke til med saken din,jeg vet akkurat hvordan du har det.

[Anonym bruker]

Da er du jo faktisk i en ganske lik situasjon som meg, med det med at han brukte vold mot deg og med at du har vært for loljal og ikke anmeldt han. Min eks har blitt sammen med en egyptisk dame nå, sin samboer nummer 6 i rekken. Jeg tror at når man velger å ikke anmelde/ikke tør anmelde, så skrur ikke familievernkontoret og andre i hjelpeapparatet på den delen av hjernen der de har kunnskap av vold. Og så aksepterer de voldsutøverens bagatelliseringer av volden og møter utøver og offer med at "dere må løse konflikten deres". Og det er jo nettopp dette utøveren vil oppnå med volden. Å få offeret til å gi enda mer til utøveren i håp om at volden tar slutt da. Til slutt ender man opp med å akseptere ting som gjør at man sitter enda mer i klisteret. Jeg ikke nesten ikke hatt kontakt med noen utenom jobben min under samlivet, han dro til vennene sine, og eksene sine, og reservedamene sine mens jeg passet hus og barn, jeg aksepterte værre ting som jeg ikke vil diskutere her, jeg har nå, ett år ete bruddet, så stor økonomisk gjeld til eksen min at jeg må selge alt jeg har av verdier for ikke å bli slått konkurs av han, selv om jeg har dobbelt så stor inntekt som han, etc etc.

 

Jeg tror det kan være lettere å få forståelse og sympati fra andre hvis man forteller akkurat hvorfor man mistror en sånn eks. Man kan jo bli oppfattet som litt ekstrem selv hvis man sier at man oppfater han som en snile som bare er ute etter å ødelegge for mor til sine barn. Men det er en vanskelig balansegang, siden man også kan bli oppfattet som litt ukritisk eventuelt ustabil når man sier såpass personlige og spesielle ting. Og det er jo nettopp at personer utenfra, helpeapparatet, slekt og venner, fortolker det offeret sier som tegn på at offeret feiler noe, som utøveren kan spille på. Da mister man troverdighet når man prøver å få hjelp til å komme seg ut av dette. Og man ønsker jo trygghet for seg selv og barna, også i bruddprosessen, som er farligere enn være i et slikt forhold.