Sjukt forelska!!

[(S)TinkerBelle <3]

Herregud, jeg er så inn i granskauen forelska. Det er egentlig jævlig slitsomt. Jeg varierer mellom å være dødslykkelig og livredd. Hjæælp!!!

 

Fra å ha "livet på stell" med snill fyr, et barn fra før og nykjøpt hus til et jævlig slitsomt rot når det kommer til hus, hjem, den snille fyren uten noe grønt gress men en forelskelse uten sidestykke!!!!! Fyren traff jeg i fjor høst og jeg tanken som gikk gjennom hodet mitt når han tok meg i handa og presenterte seg var: Hjelp! Dette går aldri bra... Jeg er ganske sikker på at følelsen av å holde han i handa satt igjen i "hjertet" mitt..

 

Jeg prøvde jo å tenke at dette blir det ikke noe av, jeg har det greit som jeg har det, selvom det ikke eksisterer sexliv, omtanke, følelser eller ord til å snakke om noe.. Så susa humla i sikkert seks måneder før det liksom alt bare raste.. Nå er alt bare kaos, men jeg er iallefall lykkelig. Og min mr. right har jeg. Stønn. Si at det gir seg da.. litt.. iallefall den usikkerheten. Går det ann å tisse han på leggen eller markere sånn at alle veit han er min?!! hahahah! Gaaah!!

 

Og er det mulig da, å bare vite at noen er den man vil ha for resten av livet den første gangen man møter personen?

 

 

[Tøysetipp]

Mener du han du er sammen med nå, Osm du kjøpte hus med? Kortidsminneforeningengullfisk!

Det er vel det som gir det ekstra glød og spenning - at man mister litt kontroll og lar seg rive med. Usikkerheten kan man jobbe med og han må jo bare trygge deg på at det er deg han vil satse på. Livets salt eller sukker - er kjærligheten. Så mye å vinne, og så mye og miste. Oppskriften må være og leve livet og nyte livets goder. Man har ingen garantier, men en ting er sikkert og det er at det ikke blir noe bedre av å pine seg selv. Og hvor døllt er det ikke når partneren "selger" sjela si til deg. Man må jobbe litt, selv om man er hverdagsmennesker.

[(S)TinkerBelle <3]

Jeg ser det er utydelig..

 

Saken er at jeg lot stort sett alt fare for en annen mann. Jeg er ikke helt typen til å gjøre sånt, så jeg føler meg lettere sinnsforvirra. Så nej, det er ikke han jeg kjøpte huset med ditt.. 3års forhold rett i vasken etter at noen tok meg i lanken og presenterte seg!!!

 

 

[Villa Perlesukker]

Ååååå så herlig.

 

Vet du det er jeg helt sikker på er mulig. Dvs vite at Han er den rette ved første øyekast.

 

Jeg husker da jeg traff gulesider. Det var bare så fjernt. Alt stemte og jeg merket jeg rødmet da han sa hva han het etc. Og da han spurte meg om jeg var gift og viste til min diamantring om min høyre ringfinger klarte jeg ikke si noe annet enn: øøøøøøøh neeeeeeeei eeeeeeeeeeeeehhh ikke gift.

 

5 minutter etterpå fikk han meg på tomandshånd og spurte om jeg ville være så snill å legge han til på facebook hehe. Han var livredd at han ikke ville få nummeret mitt eller kanskje ikke huske alt så godt ettersom han hadde bursdag

 

Deilig å være forelsket. og når man møter den rette så VET man bare at det er "ment to be"

[(S)TinkerBelle <3]

gulesider og flokken!

 

Åhh. Så godt å høre. Jeg hadde det sånn i sååå mange måneder. Hver gang han snakket til meg rødmet jeg, mista ting, sølte på meg sjøl og en gang sikla jeg faktisk når jeg svarte han. FLAUT. Fortsatt fungerer jeg ikke helt rundt han.

 

 

[Tøysetipp]

Tøffa ! Ønsker deg all lykke og hell:-) !

Det går seg til skal du se. Og prøv og nyt dette her også da:-)

Alltid litt fortryllende å høre slike historier. Blir glad av det jeg. Det er viktig å følge hjertet sitt. Fornuften kommer etter *lol*