Anonym bruker Skrevet 7. mai 2010 #1 Skrevet 7. mai 2010 har blitt to barns mamma. siden fødselen(startet under fødselen) så begynte jeg å bli deprimert. hadde fødselsagst fra forrige fødsel. denne gangen skrev jeg ønskeliste, men jordmor leste ikke den, og var en grusom jordmor så det ble bare enda værre for meg denne gangen. nå er siste mann snart 3 mnd. og den tiden har bestått i nesten bare grining. prøvd mye for å finne grunnen og mulig funnet det ut nå. men er fortsatt så trist, lei meg. har tidligere hatt depresjon. så begynte på antidepressiva igjen. men tar en stund før di fungerer. tar meg godt av barna,men når kvelden kommer kan jeg være meg selv, lei meg, gråte. har vært samme med han i snart 5 år. er fortsatt veldig glad i han og vil ikke dra fra han. men klarer ikke å være kjæreste. vi har snakket sammen flere ganger etter sistemann kom, om at jeg klarer ikke å ha barna helt alene. det går jo fint, men er så irriterende når han er hjemme at han ikke hjelper til. jeg må stå opp med di hver dag. han kan sove(han vet jeg lider av søvnmangel), jeg må mate og ordne di, han sitter ved dataen eller reiser ut. etter praten , hjelper han meg og er veldig flink, men faller fort tilbake til gammel vane. vi er to men føler meg veldig alene. alle sier at nå får jeg god hjelp av alle rundt meg til å bli bra. så fort det er over, og sistemann slutter å grine , så blir alt bra igjen. jeg ser jo lys i andre enden. så i det siste har jeg gitt opp. min samboer får gjøre hva han vil når han vil og hjelpe til når han gidder. så kansje jeg får gjøre mitt når ungene blir større. er det noen andre som har hatt det nogenlunde likt? ble du i forholdet eller dro du? desverre må dette bli anonymt
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå