Humørsvingninger, bipolar??

[MMM<3]

Hei,

jeg er nå 9+2 uker på vei og har følt meg kvalm og uggen de 3 siste ukene. Humøret svinger også veldig mye, og lurer på om noen kjenner seg igjen.

Jeg har gått på antideppressiva i 3 år pluss Lamictal. (Jeg er bipolar.) Har nå sluttet med de men føler meg bra. På toppen har jeg veldig humørsvingninger som jeg merker er pga jeg er gravid. Familien min har aldri vært noe støtte for meg i min deppressive perioder og hver gang jeg har vært deprimert sier de bare at jeg må skjerpe meg. Nå som disse humørsvingningene slår til er jeg veldig veldig sårbar og tåler ingenting. Familien min støtter meg ikke i det hele tatt noe som gjør at det er lettere for meg å "snæppe". Det er veldig frustrerende da jeg føler meg veldig ensom og at hele familien tror jeg er kokko men tror jeg gjør det med vilje. Er det noen som har noen råd?

 

Hilsen meg

[gakkeliten]

Fryktelig synd at ingen i familien har forståelse for situasjonen din - Jeg har selv en venninne som er bipolar, og som måtte slutte på lithium da hun ble gravid. Gjorde henne ikke akkurat bedre.

Jeg skal høre med henne om hun har noen tips- gutten hennes er tre år nå, så jeg husker ikke hvordan det var den gangen...

Hold ut så lenge! Humørsvinger er normalt uansett - å være bipolar på toppen av det hele kan ikke være moro!

 

Ta kontakt med legen din i mellomtiden - og gå til psykolog hvis du har muligheten til det. Det bør du gjøre uansett - det har hjulpet venninnen min mye. Men bytt til du få en du føler du får god kontakt med. Det er ikke alle man får det med!

 

Masse lykke til!

[gakkeliten]

Hei du!

Håper det går bra med deg!

Nå har jeg endelig vært i kontakt med venninnen min - hun anbefalte også psykologhjelp... hun byttet fem ganger før hun fant en hun følte stilte de riktige spørsmålene og faktisk hjalp henne...

Hun fortalte at hun var relativt bra under svangerskapet - men at det som gjorde alt så mye mye lettere var rettogslett å skrive dagbok.

Hun skrev ikke mye, men hun skrev hver eneste dag - og det gjør hun ennå.

De dagene hun ikke orket å skrive - så skrev hun i allefall det, eventuelt hvorfor - og graderte hvor "ille" hun hadde det den dagen.

Etter hvert kunne hun se et grovt mønster i når de dårlige tidene kom, og hvor lenge de varte - hva som hjalp å gjøre når hun var depressiv (som det å la husarbeid være husarbeid og tvang seg til å møte folk som gjorde henne godt å møte) - og hva som trigget det maniske.

(hun er VELDIG manisk til tider)

Denne loggen bruker hun ennå, og takler etterhvert situasjonene som de kommer. Hun er 32 år i år, og har brukt ganske lang tid på å komme dit hun er kommet - har endelig funnet seg en kjæreste som forstår og respekterer hennes dårlige dager- og det er viktig!

Til gjengjeld har hun takket være loggen begrenset hvor ille hun blir på sine dårlige dager, og er såpass obs på at det er det som er i ferd med å skje, at hun kan gi beskjed til ham (og tilogmed sønnen) om at "nå - er jeg dårlig, og trenger å ha det sånn og sånn"

 

 

Håper dette er til hjelp!

 

Stor klem!

[fjelltur]

Hei!

Stakkars deg - eg forstår at dette er kjempevanskeleg for deg. Snakk med fastlegen din om korleis du har det. Det kan hende det finst flinke psykiatriske sjukepleiarar i kommunen du bur, som du kan få samtaler med (og som kanskje kan koma heim til deg om du ikkje orkar å oppsøke dei). Ellers går det an å bli henvist til det lokale distriktspsykiatriske senteret du høyrer til for samtaler. Det kan jo også hende at du kan få ekstra hyppige kontrollar hjå fastlege eller jordmor no når du er gravid.

LYKKE TIL!