Er jeg bare helt urimelig? Trenger noen synspunkter av noen som er habile.

[Tøysetipp]

Min eksmann har blitt sammen med en av mine beste venninner. Til å begynne med følte jeg meg såret. Etter å ha tenkt igjennom situasjonen m/ barn i bildet kom jeg frem til at jeg ikke ønsket en krig og at jeg gav dem min støtte. På tross av at jeg følte jeg gikk på akkord med meg selv. De har hatt romantiske følelser for hverandre da vi var gift, hennes eksmann var min eksmanns forlover etc. Etter hva jeg har hørt har de bedratt meg mens han og meg var sammen. Jeg har bare lukket ørene og ønsker ikke noe videre informasjon som hører fortiden til. Jeg har sagt at de må gi meg tid og at det må synke inn for meg, men som sagt så ønsker jeg inget vondt blod mellom oss. Jeg synes i det minste de kan vise meg den respekten tilbake. Dette er voksne, oppegående mennesker. Hun skriver stadig på statusen sin på facebook om at det lønner seg å ta sjanser, at regler er til for og brytes etc. Jeg blir bare så skuffet og lei meg for at jeg viser de raushet, så virker de (henne) grenseløse tilbake. Er jeg urimelig her? For nærtagende?

 

Uff, jeg ble lei meg jeg.

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Kan du ikke bare være ærlig med henne/dem, da? Si hva du føler og ikke la deg bygge seg opp innestengt aggresjon, siden de sjelden fører godt med seg.

 

Jeg har overhodet ingen problemer med å forstå at dette er vondt for deg, men jeg mener at det finnes måter å kommunisere sine oppriktige følelser på, uten at det trenger å forsure forhold hvor barn er en del av bildet.

 

Si det du mener, ellers må du nesten bare tåle at det dukker opp sårende statuser på fjesboka.

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Ikke la DET bygge seg opp skulle det stå...

[Tøysetipp]

Jeg sier det hver dag når eksmannen ringer, men på et tildspunkt må de bruke eget skjønn. Jeg er ikke bitter, jeg er ikke sur, jeg er såret. det som svir mest er at det ikke er noen av de som tar noe hensyn tilbake. Jeg jobber med meg selv og har vært ærlig. Men, jeg piper ikke til dem hver gang jeg føler noe støtende. Synes det hadde vært common sense og ikke utbrodere det akkurat nå jeg. Når vi er i en prosess, i hvert fal jeg.

[*Lissi*]

Skjønner deg godt jeg. Hadde vel tatt meg en prat med venninnen din, og forklart at dette er sårende for deg.

Tror ikke jeg hadde klart å fortsette å være venninne med en som hadde rotet med mannen min....

[selma07 og engel]

Du er langt fra nærtagende. Det er ingen venninne som gjør noe sånt.. Si hva du føler, og la det stå til . Det viktig at du står opp for deg selv. og si til henne at hun ikke skal skrive sånn på fb. Du kan ikke bestemme det, men si at det sårer deg.

[Mom2Two]

Du har helt normale følelser, de har oppført seg som egoistiske drittsekker og fortjener hverken din velsignelse eller respekt, spør du meg. Ble ikke akkurat bedre av å høre at de har bedratt deg da dere var sammen. Ikke rart han ga deg sin velsignelse for å gå videre liksom, det var vel beleilig for han også da.

 

Hun hadde ikke vært min venninne mer. Mulig mange er så rause, men der går grensen for meg.

[MintCondition]

Jeg skjønner at det er en kjip følelse. Samtidig - du er jo i et nytt forhold, og det var du som brøt opp? Er du såret fordi han har fått seg ny dame, eller fordi det er HENNE?

 

All den grad dere har barn sammen, så er du jo uansett nødt til å forholde deg til henne...

 

Jeg antar at jeg for min del ikke ville fortsatt å ha nær og god kontakt med henne som venninne lengre, men valgt å ha en armlengdes avstand. Jeg hadde ihvertfall ikke ville gått i noen konfrontasjon, verken med ham eller henne. Du har gått videre, du er forlovet, han går også videre...og det er med noen du kjenner fra før. Surt, men overkommelig.

[ellen-propellen]

Wow,du er ett fantastisk menneske med en stor og raus sjel.Du er absolutt ikke for nærtagende her.

Jeg håper jeg kan være like raus som deg om livet skulle kreve det av meg.

Om facebook statusene dems plager deg, så skjul dem vel.Du trenger ikke å slette de som venner,du kan fjerne alt de skriver på din "hjem" side.

Jeg hadde nok ikke klart å se på venninnen min som en venninne lenger. Partneren til venner/venninner er forbuden frukt og det bør man respektere mener jeg.

[Guri Malla har to små]

Slett dama fra vennelisten din, han og om han er like ille Du kan be de være vennene dine igjen når du er klar for det!

 

Om de ikke klarer å vise hensyn så hold deg unna så langt det går, og si inni deg "idiotfolk, det er de som er tette" så mange ganger du trenger, gjerne med et glass rødvin

 

Det er de som har tapt ansikt her, og all sympati er nok hos deg, husk det!

[MintCondition]

Ah, nå leste jeg ikke hele hovedinnlegget ditt.

 

NEI, du er ikke urimelig som ønsker respekt fra henne/dem. Syns det å drive og smooche over hele facebook på den måten er direkte uspiselig.

[Magandang anak ko]

Dette framstår veldig annerledes en det første innlegget du hadde om dette. Basert på denne informasjonen mener jeg at du IKKE urimelig!

 

Din mann har framstått som en forståelsesfull og skikkelig kar i bruddprosessen deres og i tiden etterpå. Nå forstår man kanskje hvorfor han var så forståelsesfull?

 

Det at de har funnet hverandre kan du ikke være bitter på, de er frie mennesker. At de har hatt romantiske følelser for hverandre mens dere har vært gift er ikke bra, og at de har agert etter sine følelser og bedratt deg (og evt. hennes eksmann) er IKKE greit! Fy faen for en drittvenninne og en drittmann!! Og i tillegg "gni det inn" på fb nå i ettertid...

 

Uansett er det beste for deg å klare å heve deg over dette siden det er barn involvert. Husk; den beste hevnen er å ha det bra selv;o)

 

Lykke til!!

[Tøysetipp]

Dette er jo noe som har kommet frem i etterkant. At de har hatt et forhold da vi var sammen kom fra en annen enn de selv, så jeg vet ikke hva jeg skal tro. Jeg velger og ikke motta noe mer informasjon, det er noen ganger bedre og ikke vite.

 

Å føle bitterhet er ikke bestandig en rasjonell følelse. Og ikke kunne styre følelser må få gå begge veier. Men, man kan velge og ikke handle deretter. Jeg er mest såret og utviklet etterhjvert sympati med dem, for jeg vet hva det vil si å møte slik motstand. Ifht. at jeg selv valgte å gå ut av et ekteskap. Nå er imidlertid den empatien og sympatien gått litt i grus når vedkommende velsigner facebook med velformerte fraser i kjærlighetens navn.

[Iiiiik]

Nei, du er ikke urimelig. Jeg mener at venninners menn er fy-fy, det samme er nære kompiser av ekser. Derom strides de lærde skjønner jeg, men det er i hvert fall rimelig at man tar det opp med eksen sin og venninna si dersom man bryter denne "regelen". Det som er enda mer rimelig er at man går stille i dørene en stund etterpå, ikke gnir det inn hos den som må forholde seg til at nære relasjoner endres.

 

Jeg skjønner ikke "venninnen" din - hun har deg som venn på FB og skal være stemor for barna dine og burde være opptatt av å ikke trampe deg på tærne. Hvis hun ikke virkelig ønsker det da? Kanskje hun føler seg som en dritt og synes det er vanskelig at du er såret, men tapper? Kanskje vil verden bli mer håndterlig hvis du ble sint og kjeftet? Kanskje vil hun peke nese til deg? Kanskje er hun truet av at du og eksen din har en grei relasjon og ønsker å teste hans lojalitet?

 

Jeg tror ikke jeg ville blottlagt følelsene mine for noen som så tydelig ikke er i stand til å forvalte den tilliten. Jeg ville skjult henne på FB eller mest sannsynlig slettet henne som venn.

[Tøysetipp]

Jeg hadde også den oppfatningen, at det var å gå over en gylden grense. Men, når jeg en gang står oppi det så er det lite jeg får gjort annet enn å bruke tid og jobbe med mine følelser. Det er litt vanskelig også for vi er en sammensveiset gjeng og spesielt da, jentene. Jeg er ikke en person som eksluderer noen og føler jeg har en ganske stor toleransegrense. Nå er det sånn at vi har avtalt at jentene skal komme en helg og være her uten barn, hos meg. Og jeg får meg ikke til og ikke invitere henne. Jeg trodde det var en vanskelig situasjon for henne, men når hun gjør slikt som å erklære sin kjærlighet på en kynisk måte i all offentlighet så blir jeg litt betenkt. Jeg har tenkt til å invitere henne og kanskje så får vi snakket sammen ansikt til ansikt. Jeg har uansett sagt til andre i vennegjengen at jeg ikke ønsker at de skal eksludere henne eller skape noe intriger. Jeg er jo glad i henne og bryr meg om henne, og på en annen måte får jeg nesten moderlig omsorg for henne. Har hun ikke lært at man skal være ydmyk i slike situasjoner? Eller vise forståelse? Jeg har snakket med henne, men det virker som hun har mer enn nok med sitt følelsemessige liv, så jeg backer ut og har skjult hennes statuser på facebook. Så slipper jeg i det minste og måtte forholde meg til det- og reagere slik at det går ut over min livskvalitet.

[(S)TinkerBelle <3]

Er vel enig i at det på facebook er unødvendig. Slett henne fra vennelista de, men send en mail å forklar hvorfor du gjør det. Si at du synes det er fint at hun og x'n er lykkelige, men at det blir litt mye når hun snakker om å bryte regler osv osv osv.. Og saken stiller seg litt anderledes når du nå veit de har hatt seg bak ryggen din, MEN det er vann under brua nå.. så du får bare la det passere, bite tenna sammen og tenke på den ringen i den boksen du snart får! Forøvirg så synes jeg du skal be alle som nå kommer med info om evt. tidligere utroskap om å holde kjeft. Om de ikke sa det da var de ikke særlig til gode venner. Klemmers til deg.

 

Ps: jeg ville vel funnet meg en ny bestevenninne også tror jeg. hehe.

[Tøysetipp]

Det handler på en måte ikke om hvor jeg står per i dag. Det har ikke kommet gratis for meg det jeg har i dag, heller. Men, jeg reagerer på at jeg føler at jeg ikke får noe respekt tilbake. Det er ikke bare jeg som skal vise raushet, synes jeg, da. Men, jeg skal la det passere. Det hjalp meg faktisk, alle de svarene jeg fikk når jeg postet det første innlegget. Noen ganger må man gå ut av sin egen boks og ta i mot råd fra mennesker som er uteforstående.

 

Vi er fire "bestevenner" i gjengen, så det har skapt litt oppstyr. De er lojale mot meg, men jeg ønsker ikke å eksludere henne. Jeg tror imilertid at det vil ta litt tid å bygge opp igjen den tilliten, men jeg i hvert fall villig til å gi det en sjanse.

[solstråle69]

Jeg skjønner jo egentlig ikke at du tar sånn på vei. :-)

 

Er det ikke flere år siden dere brøt opp, og i tillegg var det du som brøt ut? Pga at du fant ut at du var lesbisk?

 

Som jeg sa i det andre innlegget ditt, synes jeg eksmannen din har vært raus - må ha vært litt av et nederlag for ham. At han ikke ba deg reise dit peppern gror, er godt gjort. ;-)

 

Men du har jo all mulig rett til å føle alt rundt dette sårende. Å kreve at andre mennesker viser deg respekt er jo umulig. Men DU kan velge hva slags forhold DU vil ha til dem. Hvorfor ikke slette henne som venn på FB, så slipper du se det? Og ikke minst snakke med henne om hvordan du føler det?

 

Og det med at de hadde et forhold mens dere var gift, trenger jo ikke være sant? Vil anta at et sånt rykte i denne sammenhengen er helt naturlig. Men da ville dem vel kommet sammen på et tidligere tidspunkt?

 

Mener ikke noe vondt med dette, Tøysetipp - men du plager bare deg selv med disse tankene. Og det er unødvendig! :-)

[Hundemat]

Hadde lyst til å sende deg en PM, for svaret mitt er litt privat, men jeg klarer ikke. Postkassen din full? Du kjenner ikke meg, men du ville jo ha synspunktet til noen som var habil så