Er det vanlig å være "hysterisk" førstegangsmor, eller er det bare meg?

[Anonym bruker]

Min jente er 2 mnd og først da hun var rundt 6 uker syns jeg det var greit å ta hun med mere bort. Før det bare til nærmeste familie.

Nå "tør" jeg å dra på cafe, til venninner, en lengre tur til byen osv uten å være nervøs for om hun begynner å gråte osv.

Er det bare meg som har låst meg inne? (Er selvfølgelig ute og går tur hver dag da)

Men i begynnelsen var det så sinnsykt stress å dra bort at jeg rett og slett ikke gadd. Mens mine venninner som har flere barn tok med nyfødte babyene sine overalt. De har jo skikkelig kontroll

[DollyD ♥ Vida & Mikkel]

"Rekker opp hånden"

Innrømmer gjerne at jeg var en "hysterisk" førstegangsmor.

Synes det var suuperstressende og dra rundt på ting .. hadde overhodet ingen glede av det!

Er glad for at jeg tok ting i mitt eget tempo -og ble tryggere i mammarollen etterhvert som tiden gikk :=)

 

Klem fra DollyD

[Anonym bruker]

Har vært sånn med begge mine da vi var mindre. Jo eldre de ble, jo lettere ble det å ta de med rundt om kring uten å svette som en gal.

[Anne-B.]

Man er ikke hysterisk om man syns det er stressende. Det kalles bare å ta hensyn, både til babyen og seg selv. Ikke at babyen har vondt av å bli med på kafé, men hvor mye får man ut av det om man selv bare går og venter på hyl og vræl? Vi er forskjellige alle sammen, så de som holder seg hjemme den første tiden, får lov til det uten å bli sett rart på, syns jeg.

[Anonym bruker]

Enig med Anne-B, man gjør det man føler seg klar for.

Hilsen 4-barnsmor som koser seg hjemme uten å stresse rundt i hytt og pine

[Anonym bruker]

Det er ikke bare du som har godt av å slappe av hjemme i begynnelsen! Babyen trenger også ro og få inntrykk i begynnelsen. Å stresse rundt gir ofte stressede barn, og da er en fort inne i en vondt sirkel...

 

Jeg hadde altfor mye melk og lakk som en sil under amming - det hadde blitt stress og pinlig på f.eks en kafe...

[Anonym bruker]

Venninnene dine har nok ikke mer kontroll enn deg. Men det er viktig å ikke se på et barn som et hinder i hverdagen. Du kan gjøre omtrent alt du vil, men det tar lengre tid og det hender man må gi opp ærendet sitt. Ikke sikkert man får handlet selv om man kommer seg til butikken osv. Det viktige er å ikke ha for store ambisjoner om "den perfekte bytur", emn bare ta det som det kommer. Begynn med å dra til byen uten noen spesielle ærend, som "trening".