Kan pappa "gi bort" alt han eier?

[Anonym bruker]

Altså, han og samboer bor i et hus som de nå skal selge, tror de eier 50/50. Nå skal de flytte og for å slippe å måtte gi arv til min halvsøster som ingen av oss har noen kontakt med så skal alt de eier overføres til min stemor (det er min fars datter med en annen dame)...Så skal vi andre barna skrive under på "et dokument" hvor det står hvordan vi skal dele på det som er igjen når de begge er gått bort (min far har meg og min bror + halvsøster, hans samboer har en sønn).

 

Jeg syntes for det første at denne datteren (min søster) som jeg aldri har møtt ikke skal holdes utenfor arven, det er det minste hun fortjener etter å ikke ha hatt en far.

 

Dette skal de gjøre for at det ikke skal oppstå noen problemer etter at de går bort.

Men jeg tenker, hva om min far sitter igjen da, han eier jo ingenting, da kan jo barna hennes egentlig kaste ham ut ikke sant? Hvor mye betyr egentlig slike "dokument"?

 

 

[Anonym bruker]

Det er ikke mye verdt. Man har uansett krav på farsarven sin, og den kan ikke testamenteres bort til noen andre. Så det får halvsøsteren din som han ikke har hatt kontakt med. Han kan gi bort alt han eier av materlialistiske TING men ikke fast eiendom, det er ikke lov. Det er det arvingene som bestemmer.

[Anonym bruker]

Å for all del ikke la samboeren stå som eier av alt. Da har ikke du og din far noen rettigheter. Mister alt dere da.

[Anonym bruker]

Er det sant?

Så når de selger huset sitt nå så kan han ikke overføre fortjenesten til samboeren sin? Slik at hun står oppført alene som eier? Er du helt sikker, kan jeg lese om dette noe sted? Må de da eventuellt ta kontakt med søsteren min?

 

Jeg må inrømme at jeg syntes hele greia stinker..for alle oss barna til pappa

[Anonym bruker]

ALLE barn har krav på farsarv ja, det kan man ikke "skrive fra seg". Samme gjelder fast eiendom. Du kan gå inn å nekte dette. Men ta kontakt med en jurist så får du helt sikkert litt bedre svar og enklere forklart.

[Anonym bruker]

Uff, det var det da..Vet ikke om jeg har lyst til å gjøre livet surt for de på deres gamle dager. Vil ikke skape noe familiefeid heller. Vanskelig altså!

[Anonym bruker]

Det er bare hvis man sitter i uskiftet bo man ikke har lov til å gi bort fast eiendom.

Foreldre har ellers full rett til å gi bort alt de selv eieruten å tenke på at barna skal ha arv. Det de ikke har lov til er å forfordele en av arvingene urimlig mye.

[Anonym bruker]

Sa da kan han bare rett og slett skrive over alt han eier til samboeren sin?

 

hva er uskiftet bo?

[Anonym bruker]

Å sitte i uskiftet bo er om din mor og far var gift og hun nå er død. Han kan da sitte i uskiftet bo ovenfor dere barna, men kan da ikke selge og gi bort pengene.

Og om han ville giftet seg på ny måtte han ha skiftet med dere barna før han kunne gjort det. Altså gjøre opp morsarven.

[Anonym bruker]

Hvis han virkelig gir vekk tingene, slik at han selv ikke har råderett eller bruksrett til dem, har han lov til det. Om han derimot lager klausuler som bestemmer at han i praksis kan fungere som eier fortsatt eller at mottager ikke kan gjøre med tingene som hun/han vil, vil det ikke bli regnet som gaver når boet etter ham skal gjøres opp.

[Anonym bruker]

Ja han kan gi bort alt han eier i levende live så lenge han ikke sitter i uskiftet bo.

Han må da ha gitt bort pengene og har selv ingen råderett over de og kan derfor ikke skrive noen klausul for pengene. De er da ikke lenger hans å råde over.

[Anonym bruker]

Hva hvis samboeren hans om noen år bestemmer seg for at denne mannen vil hun ikke ha mer? Tviler på om denne klausulkontrakten vil være gyldig da... og da tapere du og dine søsken (for ikke å snakke om din far) hele arven.

 

Kan ikke forstå menn som ikke vil ha kontakt med barna sine og ei heller at de vil gå til slike tiltak for å slippe å betale noe for dette barnet i tillegg!!

[Anonym bruker]

Ja du sier noe, men det er en annen historie da (barnet er sånn ca 40 år nå).

Denne ideen er det min fars samboer som har kommet opp med, min far har ingenting han skulle ha sagt tror jeg.

[Anonym bruker]

Hva om de sitter i uskiftet bo da?

[Miss Hemingway]

Hei! Er selv jusstudent og vil på det sterkeste anbefale deg å se bort i fra det meste som er skrevet her i tråden. Det er svært mange "myter" rundt arveretten som de fleste tror på. Dessverre er det svært mange av disse almenne aksepterte "mytene" som legges til grunn som gjeldende rett også i denne diskusjonen.

 

Vil absolutt anbefale deg og ta kontakt med JusBus i Oslo evt Jusformidlingen i Bergen. Begge organisasjonene er gratis formidling av juridiske tjenester. Prøv dette i første omgang da arve og familierett er noe de har god kunnskap om.

 

BIM er et flott forum og har selv fått svar på veldig mange spørsmål, men når det kommer til juridiske og medisinske spørsmål bør man søke profesjonelle kilder.

 

Spesielt når det gjelder jussen (men også det medisinske) er det svært mye hårreisende som blir hardnakket påstått. Dersom noen tar slike "råd" alvorlig og følger de opp kan det i ytterste konsekvens få alvorlige konsekvenser. Problemet er at de selv tror de kommer med riktig informasjon når det slettes ikke er tilfellet.

 

Som sagt, se bort i fra svarene du har fått over og ta kontakt med en av gratistjenestene på mandag.

 

Lykke til. Arverettsaker er ofte leie saker dessverre.

[Anonym bruker]

Fy faen for en drittfar du har! Han driter i sin datter hele livet, og tydeligvis så skal han også gjøre det etter at han dør. Da fortjener han egentlig å stå igjen som enkemann og se alle sine eiendeler forsvinne til noen andre.

[Anonym bruker]

hvorfor drar dere arveretten inn i dette da, mannen lever jo ennå, så lenge han er i live så kan ingen nekte han å skrive over huset til samboeren slik at hun blir stående alene som eier. Han kan da gjøre som han vil så lenge han er i livet, og når han så en dag blir borte, så har dere krav på en evt farsarv om det er noe å hente da

[Anonym bruker]

Vel, hvis du leser hovedinnlegget ser du kanskje at det står:

"Så skal vi andre barna skrive under på "et dokument" hvor det står hvordan vi skal dele på det som er igjen når de begge er gått bort (min far har meg og min bror + halvsøster, hans samboer har en sønn)."

 

Dette angår jo nettopp fordelingen etter at de er døde, såkalt dødsdisposisjon som må gjøres i testaments form. Det er strenge formkrav knyttet til testasjoner. Sånn som hun beskriver det kan det være at dette er en arvepakt, og det skal også følge samme reglene.

 

Enig med jusstudenten forresten, jeg er også jurist og har jobbet endel med arverett og familierett tidligere, og veldig mange som tror de vet hva de snakker om;) Godt råd om å kontakte feks jussbuss.

 

 

[Anonym bruker]

Min mamma og pappa er skilt, altså ingen som sitter i uskiftet bo.

 

Pappa solgte huset sitt og kjøpte et nytt et sammen med sin nye samboer, det nye huset (og bilen) står i bare hennes navn. Ingenting ulovlig med det, like lite som dine barn kan nekte deg å selge huset ditt kan du nekte din far å selge sitt hus. Du har ingen rettigheter eller krav i det huset før han er død.

 

Min pappa har nå giftet seg med sin nye samboer og de har fått et felles barn, nykona har særeie på huset. Pappa har flere barn fra første ekteskap, det samme har hans nye kone, i tillegg har de altså en i sammen. Denne nye konen har aldri involvert pappas sækullsbarn i noen ting, vi ble ikke engang invitert i bryllupet (bare hennes særkullsbarn), og jada pappa er en dott.

 

Vet ikke hva som skjer den dagen de dør, de sitter på store verdier i digert hus, fine biler osv. De har til sammen mange barn..

 

Vi får ta det den dagen det skjer, men har vel forstått at selv om huset står på henne er de jo gift og pappa har bidratt i husholdningen med sin lønn helt siden de kjøpte huset. Derfor er det ikke bare hennes barn som har krav på arv, vi har også krav på en farsarv, han tok jo med seg verdier inn i ekteskapet. Men det blir komplisert...

[Anonym bruker]

Selvsagt har arv noe med dette å gjøre - morsarven!

[Anonym bruker]

Står ingensteder at moren er død. Det er bare om faren er enkemann i uskiftet bo det er snakk om at han bruker opp morsarven. I dagens samfunn kan de like gjerne være skilt..

[Anonym bruker]

min far spurte om jeg og min bror kunne skrive under på at vi godtok å ikke motta farsarven ved hans død, men at vi da skulle måtte vente til hans samboer faller bort.. ( han er endel år eldre )

dette har vi ikke villet gjøre. jeg mister da min far, å så skal jeg ikke kunne "ha glede " av arven min før henne faller bort. skulle ha en klausul med da, at om hun fant en ny feks, skulle det utbetales. men vi har sagt nei vi..., stoler ikke helt på henne, og hun kan jo risikere og leve like lenge som meg.

 

i tilegg er dette snakk om store verdier, hytte o.l,, ( hvor pappa har lagt inn 80 % av verdiene )

 

hadde dette vært min mor ville d jo vært en selvfølge, hun ønsker oss jo d beste. men denne "nye " ønsker nok mest for sine egne barn.. de har ingen felles.

 

samtidig vil jo verdien falle, om ikke d bllir tatt vare på..

[Anonym bruker]

Selvfølgelig kan han gi bort alt. Men om han har eiendom når han dør, skal farsarven også deles med den datteren som han ikke vil gi noe til.

 

Men når noen påstår at det ikke er lov å gi bort fast eiendom, så tar de feil. Jeg kan spille poker for alt jeg eier, også gård og grunn, og gå i grava så fattig som den dagen jeg ble født: det jeg eier NÅ, mens jeg lever, gjør jeg hva jeg vil med, ingen myndighet kan nekte meg å donere det til Santalmisjonen eller til et av barnebarna. Det jeg eier når jeg dør, derimot, er underlagt regler.

[Anonym bruker]

Han er fri til å gjøre sine livsdisposisjoner så lenge det ikke hefter noe ved huset. F.eks at han sitter i uskiftet bo. Ikke skriv under på noe før du har snakket med din advokat.