dere som mener at barnevernet aldri tar feil, hva mener dere om min historie da?

[Anonym bruker]

Far til barnet mitt meldte meg til barnevernet. Barnevernet satt i gang en stor undersøkelse. De fant feil jeg kan si meg enig i, slik som at jeg burde utvikle en litt større tålmodighet og at jeg kunne bli litt strengere. Men det de reagerte aller mest på var at barnet hverken beveget seg mye aktivt eller at det snakket. Barnet var da 17 mnd gammel. Jeg fikk uendelig mye pes for dette. Jeg måtte møte opp på foreldreveiledning i flere måneder. De kom på hjemmebesøk 3 ganger i uken i like mange måneder og de sa selv at det at barnet var så hemmet utviklingsmessig var grunnen. de var bekymret for om jeg ikke stimulerte barnet på riktig måte. Dette tok meg over et år å bli ferdig med. Nå, 1 år etter at barnevernet henla saken så har barnet mitt fått flere diagnoser. Bl.a. sterkt nedsatt hørsel pga væske i begge ørene, og også 2 andre diagnoser som gikk rett på fysisk utfoldelse å gjøre. Først så ble jeg lettet over at noen endelig fant ut hva som feilte barnet mitt, men så kom irritasjonen over at barnevernet aldri engang vurderte at det kunne ligge medisinske grunner bak. Har ikke de i barnevernet plikt til å sjekke om det kan foreligge slike ting,før de går ut og anklager foreldre for omsorgsvikt? Det har bare gått noen få måneder siden barnet mitt begynte på medisiner og utviklingen kom som et skudd. Flere og flere ord kommer løpende, setninger også, og barnet går og løper som aldri før.

[Anonym bruker]

Barnevernet kunne godt ha sjekket det medisinske, men hva med deg, da? Hadde du mistanke om medisinske årsaker, og bad DU om å få dette utredet?

 

[Anonym bruker]

Jepp, jeg har mast på fastlegen min siden barnet var 9 mnd gammel og ikke sov, ikke fant ro, ikke rullet rundt, ikke gjorde tegn på å krabbel eller krype. Jeg har også tatt dette opp på helsestasjonen, men ingen hørte på meg. hi

[Anonym bruker]

enig med henne over, du som MOR burde vel være den som tok opp sen utvikling med legen?? det er noe som heter passiv omsorgssvikt også vet du. Og det å ikke ta barnets utvikling på alvor, og få utredning når man klart ser at barnet ikke følger utviling i nærheten av normalen, det er klart overtramp på barnets rettigheter til å ha en trygg og sikker oppvekst!

 

Barnetvernet er da sammensatt av menensker de også, og mennesker kan gjøre feil, men at du som mor overser at barnet ditt sliter såpass kraftig, det er mye mer bekymrende!

[Anonym bruker]

er vel bedre at BV sjekker engang for mye enn en gang for lite vel, de henla jo saken. Er nok av de barna som skulle ønska BV hadde blitt blanda inn i livet deres.

Og foreldreveiliedning burde egentlig vært obligatorisk for nybakte foreldre mener nå jeg....ikke bare unge nye foreldre, men de som er litt eldre og...mye man ikke tenker på...

[Anonym bruker]

Som jeg skrev så har jeg mast på helsevesenet siden barnet var 9 mnd gammel,men jeg ble ikke hørt. Nevnte også dette en gang for barnevernet, men de feide det bort. hi

[Anonym bruker]

desverre ikke uvanlig at helsevesenet spesielt ikke hører på slike ting, sett flere eksempler på det, man må være sterk for å være svak i Norge!. BV burde og hørt på deg. Men er jo ikke akkurat som om de tok fra deg ungen heller da, de bare fulgte deg opp...

[Anonym bruker]

enig med deg HI..helt sykt. barnevernet har ikke alltid rett. selvfølgelig er det flott at dem kommer en gang for mye en en gang for lite...men mange måneder!! herreguud... de må jo undesøke saken de å på det medisinske...

 

da må jo barneværnet være sløve og at dem ikke gjorde jobben sin godt nok i din sak.

 

jeg vet om flere barnevernet skulle vært hos, men går de der ? neeeeeida.... de må jo undersøke folk som har det fint med ungene og greier...

[Anonym bruker]

du legger deg da vitterlig ikke flat og godtar et nei når dårlige leger ikke hører på deg når det gjelder ditt barns helse!?! Du må KJEMPE for å bli hørt hvis du ikke blir tatt på alvor! Og helsestasjonen er da ikke noe sted å ta med alvorlige probelmer med barnet, de har verken ekspertise eller tid. Du må snakke med leger som er spesialisert på barn!

 

DU skal være barnets advokat, beskytter og ansvarsperson. Hvis ikke DU gjør jobben din, hvem skal da?

[Anonym bruker]

Ojojoj.. Har du barn med funksjonshinder? Det er IKKE lett å få fagpersoner til å høre hvis de har bestemt seg for å ikke tro det. Dessuten er det ikke alle som har råd til å gjøre noen utredning privat. Hva gjør man da? Selvsagt føler man seg bare som en hysterisk mamma og lurer på om legen har rett likevel. Spør hvem som helst med funksjonshindrede barn som har møtt motstand. Selvsagt begynner man å tvile selv også, det er helt naturlig. Selvom man er mamma er man ingen ekspert, det er derfor man går til legen og hs for videre henvisning. Og jo, de to instansene skal hjelpe til med henvisning videre!

[Anonym bruker]

stiller spørsmålstegn ved at det er enkelte som alltid mener at det er andre som tar feil... eller som sier at de ikke blir hørt. Og i dette tilfeller... BV tok feil, hs ville ikke høre, fastlege ville ikke høre.... jaja... så uflaks da.

[Anonym bruker]

Dere skulle ha visst hvor mye jeg har kjempet for å få helsevesenet til å ta mitt barn alvorlig. Hvorfor tror dere at det nå endelig endte opp med flere diagnoser? JO, fordi jeg har KJEMPET, skreket og ikke gitt meg. Så NÅ fikk vi endelig hjelp. De fant ikke ut av dette fordi jeg har sittet på gjerdet og sett på. Jeg er ikke sur på barnevernet. De truet mange ganger med å ta fra meg barnet, men nei de gjorde det aldri. men det var et grusomt år, som kunne ha vært unngått om de bare hadde hørt litt mer på hva jeg som mor mente kunne være grunnen,men de avfeide meg tvert. De vurderte det ikke engang i to minutter.hi

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det høres ut som barnevernet gjorde en god nok jobb i denne situasjonen, nei.

 

Fortalte du barnevernet at du mistenkte utviklingshemming?

[Anonym bruker]

Ja, enkelte har uflaks, eller kommer ut for personer som allerede har gjort opp en mening om saken.

Selv har vi vel egentlig aldri fått kjempe så veldig for å bli hørt, men jeg har truffet mange som har fått gjøre det! Og fy søren som de kjempe for å bli trodd.

[Anonym bruker]

Sa ikke ordet funksjonshemming nei, men jeg sa at jeg trodde det var noe medisinsk galt med barnet og at jeg hadde spurt både fastlege og helsestasjonen mange ganger. Jeg spurte om de ikke kunne få sjekket om det ikke KUNNE være det som var årsaken, men nei, det ville de ikke.hi

[Anonym bruker]

jeg har et barn med en lett hemmning ja, og tro meg, jeg har kjempet med nebb og klør fra dag 1! Vært gjennom 3 sykehus før jeg ble fornlyd, og jeg er fortsatt alltid på vakt hvis jeg føler at barnets helse ikke blir tatt alvorlig.

 

Uansett hvor mye man blir motarbeidet, så må man fortsette og kjempe! Hvis man ikke klarer det selv, så be om hjelp fra andre! Du gir deg da ikke selvom du får et nei??

[Anonym bruker]

selvfølgelig kan man ikke gi seg! Det er derfor jeg har kjempet i snart 3 år nå!hi

[Anonym bruker]

Nei, men man kanskje begynner å tvile litt og ser det an om man får ti nei. Tenk alle med feks barn med adhd og mild autisme som da burde anklages for passiv omsorgssvikt for at de ikke oppdaget det tidligere, eller kjempet hardt nok for utredning. For det er det du mener ikke sant?

[Anonym bruker]

HI: når du fikk så mange avslag fra HS og lege, så skulle du tatt kontakt med en annen lege, et sykehus du vet har ekspertise (risken, ullevål, lillehammer osv osv). Hvis du bare skal kragle med de samme trangsynte menneskene i mange år, da vil det jo aldri bli fortgang,

 

Igjen, jeg var gjennom 3 sykehus før jeg ble fornøyd, og jeg måtte kontakte alle på egenhånd, finne riktig lege på egenhånd, ta med alle papirer, lete opp på nettet, ringe rundt til organisasjoner som har peil, snakke med andre foreldre som har barn med samme lidelse osv osv. Men allikevel klarte jeg å finne riktig lege, sykehus og behandling på under et år, og barnet mitt har nært opptil normale ferdigheter nå. Hadde jeg holdt meg til det første sykehuset jeg ble henvist til, hadde nok barnet mitt hengt milevis bak nå!

[Anonym bruker]

11:44

 

Det er kanskje ikke SÅ lett å tenke seg til at profesjonelle innen helsevesenet tar feil, og man selv har rett. Man stoler gjerne på de som har minst 6 års utdanning, og blir gjerne i tvil om man er hysterisk selv eller ikke. Spesielt hvis man er førstegangs. Synes det er stygt av deg å påstå at HI ikke har gjort det hun kunne.

 

Ikke HI.

[Anonym bruker]

I denne saken ser jeg ikke hva barnevernet har gjort feil, det er nok bare du som føler det.

 

De har fulgt opp et barn som ikke hadde riktig utvikling, noe som er bra at de gjør. Hva som var grunnen til den sene utviklingen er ofte veldig vanskelig å finne så tidlig. Vi er under utredning av barnet vår på 3 år nå og har kjempet mot systemer fra barnet var 9 mnd. Det er ikke barnevernet det er noe galt med, det er helsevesenet som ikke tror på foreldrene det er noe galt med. Ser du ikke forskjellen?

 

Barnevernet har i dette tilfellet gjort jobben sin. De har tenkt på barnets beste. Det er vi foreldrene som må ta kampen mot helsevesenet.

[Anonym bruker]

ja jeg er glad for at vi har et barnevern og jeg er glad for at vi endelig får den hjelpen vi burde få. men jeg føler ikke de hørte på meg og det er vel litt av jobben dems vel. men saken er jo avsluttet,men jeg fikk meg en tankevekker om at man kanskje burde sjekke medisinske tilstander før man går over stokk og stein.hi

[Anonym bruker]

Ingen sier BV aldri gjør feil. Det er bare mennesker som jobber der også..Mennesker som stort sett jobber der fordi de vil barns beste...

 

Men feil blir gjort, og de aller, aller felste gangene er det ikke "personlig"; men en eller flere personer involvert i en sak misforstår og eller tolker ting forkjsellig og feil også blir det en sak som ender som den IKKE skulle..

 

Desverre går det nesten alltid i BARNS disfavør når feil skjer...De greier jo ikke si ifra når de urettferdig/feil tolket.....Og barn vet ofte ikke annet enn hva de er oppvokst med, og ser ikke feilen som ble gjort før de blir voksne.....Og da er det ofte for sent o grydde i skader som er skjedd..

 

FOr noen barn er det normalt at man som 3 åring vasker og rydder etter mor og fars fyllefest...Normalt og lage middag til seg og flaske til lillesøster på noen måneder...En 4 åring kan glatt greier og holde "fasaden" i et rus/alkoholisert hjem...Leeeeenge.....Men så kommer ettervirkningene og barnevernet får skyld..Skyld for noe som man faktisk ikke kunne noe for..For barnet var med og motarbeidet sin egen sak..Og foreldrene, som alle foreldre, gjorde jo "Ingeting " galt....

[Anonym bruker]

Her vil jeg ikke si at det er barnevernet som har gjort nor feil, men helsevesenet.

BV fulgte deg og barnet opp, og de kom jo frem til at saken kunne henlegges. Intet bedre enn det!

Men legen din, og legen på helsestasjonen, har gjort en meget dårlig jobb. Det er de du burde irritere deg over, ikke bv...

[Dunder]

Jeg forstår ikke helt problemet. Barnevernet reagerer på at barnet er forsinket i sin utvikling. Både helsestasjon og lege sier at de ikke finner medisinske grunner til denne forsinkelsen, ja, da må barnevernet vurdere om det er noe ved omsorgen. Dette har de jo vurdert, og kommet frem til at det ikke er.

 

Hvis noen har gjort noe feil her så er det da helsevesenet. Barnevernet har ikke egne leger til å undersøke barn, de må jo basere seg på den vurderingen ordinært helsepersonell har gjort.

 

Dessuten kan et barn være understimulert I TILLEGG til en diagnose. Barnevernet har som du sier tatt opp en del ting med deg. At de nå har trukket seg ut av saken betyr ikke at de har gjort en feil, det betyr bare at de ikke er bekymret mer nå. Kanskje du gjorde de endringer som var nødvendig? Hva skulle liksom barnevernet gjort anderledes?