Skal jeg skrive et brev til henne...??

[Anonym bruker]

For mange år siden hadde jeg en veldig god venninne, vi har opplevd mye sammen og var veldig like på mange fronter, samtidig som vi var ulike på andre. Våre veier skiltes og vi har mistet kontakten, dvs. hun gikk inn i en dyp depresjon og jeg hadde skikkelig problemer i samlivet. Jeg hadde rett og slett ikke nok energi til å være der for henne, og det ble til at jeg litt etter litt kuttet kontakten.

 

Nå har jeg flyttet langt vekk fra der vi bodde, men jeg tenker ofte på henne. Har sikkert litt med at jeg ikke slår meg til ro her jeg bor nå, ikke har jeg fått meg noe særlig venner og jeg savner livet mitt slik det var før. Jeg føler det vondt at jeg faktisk ikke orket hennes problemer da grunnen til mine problemer var at min mann ikke hadde det bra - føler at jeg ga avkall på henne fordi min mann "la opp til det" (ikke med vilje, det bare ble sånn fordi han krevde så mye).

 

Nå lurer jeg på om jeg skulle skrevet et brev til henne, et koselig brev, hvor jeg forteller litt om meg og mitt og lar det være opp til henne om hun vil at vi skal ta opp kontakten igjen.

 

Hva ville dere syntes om å få et slikt brev? Er det for teit, for lenge siden vi ikke har snakket sammen (siden 2003!)???

 

Vet jeg er litt redd for at hun skal ha forandret seg mye, blitt en helt annen eller at vi ikke finner tonen igjen, kan jo ikke akkurat kutte kontakt en gang til hvis det ikke er som før, eller vi ikke har noe felles lenger.

 

Eller bør jeg la det hele ligge? Hva synes dere?

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal gjøre det jeg....både for din del,og hennes:-)

jeg tror helt sikkert ho blir kjempeglad.....

 

men siden du ikke vet åssen ho har det nå, så tror jeg ikke jeg hadde fortelt og øst ut hvordan du har det.,.......det kan fort slå feil ut, om du skjønner...

men litt kan du jo fortelle, men ikke glem å still henne også spørsmålmen skriv det du føler, og send det....jeg er sikker på at du får svar, og at dere kommer til å ta opp igjen kontakten.

kanskje det er det hun venter på, men ikke tør selv??

 

lykke til....

[Anonym bruker]

HI

Takk for ditt svar. Jeg er som sagt veldig usikker, men føler veldig sterkt at hvis jeg ikke gjør det så kommer jeg til å angre det en gang. Poenget er at vi har kuttet kontakten flere ganger før (3), pga at livene våres ble så forskjellige. Og det er alltid jeg som har tatt opp igjen kontakten...føler liksom at det er min rolle.

 

Men jeg er utrolig glad i henne, hun er en fantastisk person, men hun har som sagt hatt en veldig tung depresjon og jeg vet ikke hvordan det er med henne nå. Ble ufør pga depresjonen. Det er jo veldig krevende å ha en "normal" kontakt med noen som er så langt nede, særlig for en som ikke har et så stabilt liv selv...

 

Hadde tenkt at brevet ikke skulle være så veldig langt, bare kort fortalt hvor jeg er i livet nå og hva jeg tenker om at vi mistet kontakten. Så får det være opp til henne å vite om hun vil vite mer eller ikke...

 

Men er det ikke lenge.....7 år etterpå og bare skrive et brev sånn helt ut av intet?

[Anonym bruker]

Lenge er det, men ikke for lenge.. Gjør det du, hun blir helt sikkert glad.