Vanskeligheter på morgenen...:(

[Gjest]

Mannen min er ekstremt B-menneske og jeg er A-menneske, vi har to små barn, den ene går i barnehage og må kjøres dit på morgenen. Problemet er at mannen min er vanvittig treg og bruker en time, eller mer, på å komme seg opp av senga. Jeg må da opp og mase på han opptil flere ganger og innen han kommer ned har jeg løpt rundt og kledd på barna og fikset mat og gjort eldste klar på barnehagen likevel. Da klager han over hvor trøtt han er og er utrolig morgengretten. Dette begynner virkelig å bli et problem! Er det noen som har noen tips? Jeg har forsøkt å snakke med han, men han blir bare sur.

[Gulosten™]

Har en sånn jeg og. Han er aldri trøtt om kvelden, og ekstremt B-menneske. Han fungerer ikke om morran, og jeg har bare innsett at han er sånn. Det grenser til det som heter utsatt søvnfasesyndrom. Han blir rett og slett sjuk, spiller ingen rolle når han legger seg. Før 9 er han umenneskelig.

 

Jeg bare lar det være sånn, og tenker jeg vil få min lønn i himmelen? Heldigvis har han en jobb som han kan komme sent til, og han leverer jentungen i bhg på veien. Jeg henter. Sånn er det og det visste jeg da jeg ble sammen med han (for 9 år siden, så det er ikke noe som "går over"), så jeg må bare la skuta seile

[mamman til to gutter]

Når har du prøvd å snakke med han? Om morgenen når han er trøtt og sur eller om ettermiddagen/kvelden når han er mer våken og i bedre humør? Jeg vil hvertfall tro det er fornuftig å snakke med han når han er våken og i godt humør, ikke når han allerede er sur...

 

Hvis du har pratet med han på kvelden og det ikke hjelper, så ville jeg bare sluttet å mase på han. Regner med han skal på jobb og hvis du slutter å vekke han gang på gang om morgenen, så må han komme seg opp selv og da slipper du hvertfall å irritere deg over at du må vekke han så mange ganger. Hvis du er avhengig av at han leverer i barnehagen el så han må opp når du vil og ikke når han vil, så hadde jeg satt barna i senga hans, stått opp selv og så gått ut sånn at han måtte ordnet barna selv. Etter en dag eller to hvor du gjør det, skjønner han forhåpentligvis at han må hjelpe til om morgenen og ikke bare tenke på seg selv.

[Gjest]

Bare la han sove, lever ungene i barnehagen, og la han forsove seg til jobb =)

 

He he, ikk elett situasjon. Men dere burde nok lage klare avtaler på kvelden. Hvem kler? Hvem smører nister? Hvem leverer? osv... Kankje han ikke skjønne hvor mye som må ordnes fordi du alltid gjør det...?

 

Evt, om du alikevel er våken, kan dere kankje avtale at du gjør alt på morran, så tar han kveldsstellet oftere f.eks...?

[Gjest]

Ja såpass kvinnelist har jeg at jeg har snakket med han på den tiden av døgnet som er best, han blir like sur og i forsvar når jeg nevner det. Jeg har prøvd å "tilrettelegge" på morgenen ved å sette på kaffe, lage frokost til han osv, men han er like forbanna sur og ser bare seg selv. Ikke mye takknemmelighet å hente. Han jobber turnus så han drar enten før vi våkner eller jobber fra kl 12. Når han jobber tidlig må han jo opp og det går fint, men da har han jo bare seg selv. Jeg er jo hjemme i permisjon, men begynner å jobbe om 4 mnd, har også fleksibel arbeidstid og det blir jeg som leverer i barnehagen pga bilen. Kanskje jeg får gjøre som det sies over her og bare ta det selv og satse på lønn i himmelen og god karma;)

 

Nå høres det ut som om jeg har en dust av en mann, det har jeg ikke! Han er utrolig flott på veldig mange måter og alt i alt så veier det gode opp for dette selvsagt.

[Gjest]

Altså han kommer seg på jobb selv, så dårlig stelt er det ikke at han er avhengig av meg for det. Men begynner som sagt før vi drar eller kl 12.

Barnehagen står for maten så niste slipper vi, jeg ordner alt med klær rett og slett fordi det blir mye rart de små har på seg ellers;)

Kan godt hende at løsningen ligger i at jeg tar morgenene:\

[MathildeC]

Det høres slitsomt ut, men er nok vanskelig å forandre ham hvis han alltid har vært sånn..? Jeg har ikke noen gode råd, annet enn å akseptere det også heller fordele arbeidsansvaret i hjemmet slik at han gjør noe annet og du kan slappe av. F.eks han tar kveldsbadet med barna, matlagingen, tja, hva som helst som letter din hverdag litt.

Kan godt hende det er noe du kan gjøre med det at han er trøtt, kosthold f.eks eller annet, men du får se om du får noen bedre råd enn det jeg hadde.

[tomat15]

Min kjære er også fantastisk treig når han skal jobbe sent. Jeg legger alltid fram klær til ungne kvelden før. Om morgenen setter jeg ungene i vår seng med tv på og går. Lukker døra, så de er der inne med pappaen. De har spist frokost og minste har fått tørr bleie, men de er i pysj.

Minst på 16 mnd synes ikke tv er særlig spennende, så hun klatrer på pappaen til han ikke har noe annet valg enn å komme seg opp og begynne morgenstellet.

Selv ikke en relativt morgengretten pappa kan bli sur når verdens beste lille jente koser og tuller så han må stå opp.

Han klager aldri på den måten å bli vekket på.

De har god tid om morgenen, og så lenge klær er framme koser de seg og soser før de rusler til bhg innen kl 0945.

Jeg går gjerne 0630, så forstår at han ikke er veldig klar for å stå opp da.

Tenker at det er en helt greit måte å gjøre det på. De er på et trygt rom sammen med pappaen sin, det er ikke noe farlig der, og det eneste bøllete de kan gjøre er å vekke pappaen.

[Twintipp og himmelblå]

Her er det motsatt, jeg fungerer rett og slett ikke morgen. Og tro meg, at jeg forsøker! Men, øynene vil ikke opp, og kroppen ikke lystre.

 

Så her har vi ordnet det slik at mannen står opp med sønnen vår og smører brødskive, tar på sokker, henter dyne og skinn og han ligger og koser seg med barnetv en halvtime, før jeg da klarer å få kroppen opp.

 

Tror det er viktig å finne hverandres styrker og svakheter jeg. Det fungerer ihvertfall veldig bra her.

 

Han er klumsete med påkledning og dusjing etc. Så det gjør alltid jeg.. (med mindre jeg jobber natten, er borte etc.)

 

Tror mye handler om komprimisser jeg.. Står du opp hver morgen, får han ta kveldstellet eller noe da, når han er hjemme..

[Gjest]

Jeg ser at jeg har en litt sånn "ta deg sammen og stå opp"-holdning, det er vanskelig å forstå at et menneske trenger så lang tid på morgenen synes jeg. Men jeg ser jo at vi er forskjellige og vi må finne noe som funker for begge:) Dette med at vi tar hvert vårt skift, jeg morgen og han kveld er jo en grei teori, men i praksis ser jeg ikke helt hvordan det skal fungere. Jeg synes det er koselig å være sammen med barna mine på kvelden og det i seg selv er ikke slitsomt synes jeg.

 

[Koseklompen]

Har ikke det probl her da gubben allerede har dratt på jobb når vi står opp, så det er kun vesla og meg hver morgen..

I helgene ligger han og drar seg leeenge, men gidd ikke å mase han opp..han får sove så lenge han vil.