fødselsdepresjoner eller sliten småbarnsmor?

[Anonym bruker]

Hvordan vet man at man har fødselsdepresjon? Har hatt et tøft svangerskap med en mann som forlot meg. Har vært alene med den lille hele tiden (er 8mnd nå). Mannen forlot meg med en liten og en i magen. Var et sjokk, men syns vi har kommet oss bra. Kjenner bare at jeg er sliten langt ned i margen, føler lunta er alt for kort. Noen ganger vet jeg ikke hvordan jeg skal klare alt, mens andre dager går alt fint og jeg storkoser meg med barna.

I begynnelsen kunne jeg gråte for alt, og gråt mye når jeg satt hjemme alene kveld etter kveld. Nå gråter jeg heller skjelden, men det skjer. Er som oftes når jeg sitter på sengkanten til største jenta mi og føler jeg har vært for streng/satt for høye krav. Er ikke så flink å be om hjelp, men det er mine barn og mitt ansvar. Ønsker jo å tilbringe mye tid sammen med dem, men tenker på hvordan livet mitt hadde vært om jeg ikke hadde hatt den (noen ganger).

Hvordan vet jeg om jeg bare er sliten eller om jeg har noen form for depresjon?

[Anonym bruker]

En virkelig fødselsdepresjon må jo diagnostiseres på lik linje med "vanlig" depresjon. Dvs at man over en viss periode (minst to uker) må ha hatt flere typiske depresjonssymptomer som søvnproblemer, endring av matlyst, følelse av nedstemthet, negative tanker, lite energi, mangel på glede i hverdagen osv. Vi snakker altså om noe langt mer enn en dårlig dag eller to eller å være sliten etter fødsel eller lite søvn pga små barn.

Ta deg en tur til legen og forklar hvordan du føler deg. Det er hjelp å få.

[Anonym bruker]

Ta til takke med den hjelpen du kan få, og ikke bli en så stolt småbarns mor at du ikke kan be om hjelp med avlastning. Det vil være godt for både deg og barna dine!

[MammaTilTuppen&Lillemor]

Vet alt om hvordan du har det. Send en pm hvis du vil prate!

[Anonym bruker]

Enn så lenge er du bare sliten..Det er normalt, enten man er en eller to om barna ) Du er faktisk klar over det selv at du er sliten, du er oppmerksom på når du gjør feil/er urettferdig/for streng etc..Har man depresjon er man som regel ikke helt klar over slike ting.

 

Men å spørre om hjelp er lov, å gråte er lov og SI man er sliten er lov...SÅ begynn og spørre om hjelp før det faktisk blir for sent. Tenk på de som var med Lars Monsen på tur..Noe av det vanskeligste var faktisk og måtte spørre om hjelp og motta det....SÅ ser man han Cato på 71 grader nodr som har kommet så langt i denne prosessen at han helt åpent sier at "jeg må ha hjelp til "alt" for å kunne holde på med det jeg liker....Kle på seg, bytte sko osv osv..Men han har akseptert at sånn er det,- og det er stort..

 

Også vi "funksjonsfriske" har våre handicap om de ikke er der hele tiden så trenger vi alltid hjelp en og annen gang og det å spørre om hjelp er ikke tegn på svakhet, snarere tvert i mot..Neste gang er det en selv som kan hjelpe noen )

[Anonym bruker]

Det er helt feil. Man kan være, og er vanligvis også, fullstendig klar over at man er deprimert. Å si at det ikke er depresjon fordi hun har selvinnsikt er i beste fall tankeløst, og i verste fall kan hun høre på deg og unngå å få hjelp som gjør livet hennes bedre.