Redd for å bli gammel! 30 neste år..

[Anonym bruker]

Er det noe galt i folk bare for en synes det er litt skummelt å bli eldre??

 

Er vel ikke for ingenting det snakkes om 30, 40. 50-årskrisen osv..

[Tommage♀♂]

Jeg FØLER meg heller ikke gammel. Kunne gjerne vært 22 i mange år enda jeg...

Det er nettopp derfor det suger å bli 30! Alderen lyver!

Jeg trodde jeg skulle være voksen innen nå. Være utdannet, i trygg jobb, ha mann, 2,4 barn, stasjonsvogn og stakittgjerde.

 

Jeg er bare halveis der med mine 2 barn og halvgamle stasjonsvogn og en utrygg jobb.

[Cat.68]

Er vel ingen som sier det er galt, men det er synd. Synd at man fokuserer mer på det tallet en verdien av selve livet.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det skummelt å bli eldre hvis man tror lykken er et glatt ansikt erfaring og verdier som en gjennomsnitts 19 åring.

 

Det er noe galt med hele samfunnet hvis mennesket skal ha ungdomen som idealer.

[Anonym bruker]

Det har vel noe med det fokuset det er på å være og se UNG ut i dag også, en skal jo helst se ut som en er 20 hele livet ifølge alle blader, tv-programmer osv. Skal helst ha hud glatt som en barnerompe til en er pensjonist jo:)

[Anonym bruker]

22-56, ja det er mye kan bekyre seg over om man bare vil, at noen gidder sier nå jeg, blir ikke lykkelig av slikt :-)

[Anonym bruker]

Selv om en kan bekymre seg for å få rynker og grå hår til tider, betyr jo ikke det at en ikke har andre verdier i livet! VET jo at livet handler om så mye annet enn utseende, tenker jo ikke på dette hele tiden men av og til begynner tankene å svirre litt..

 

Tror heller ikke at livet er over når en er 30:) Men det er jo en liten milepæl å nå runde tall.

[Gjest]

Personlig er jeg langt mer redd for å ikke bli eldre ...

[Cat.68]

Men milepæler er jo bare positive uansett alder?. At man stopper litt opp og filosoferer/ undrer litt over livet, hvor man er, og hvor man er på vei er bare naturlig og sunt. Å føle seg bekymret eller trist over at man blir eldre føler jeg bare må være litt trist. Men det gjør også at jeg føler meg heldig som føler meg ung nok til å bli eldre.

[Anonym bruker]

Den definitivt verste bursdagen for meg når det gjaldt å "bli gammel" var 29-årsdagen. Jeg så mange tegn på at jeg begynte å se gammel ut. Jeg måtte også innse at "ung" ikke lenger var en del av min identitet.

 

Men det ble bedre! 30-årsdagen hadde jeg ingen problemer med, og alle de alderstegnene jeg så som 29-åring var nok helst innbildning. Jeg ser dem iallfall ikke på bilder.

 

Jeg over 40 nå, og 29-årsdagen står fremdeles for meg som den verste bursdagen.

 

(Forøvrig har jeg aldri "merket" at jeg ikke er 20 lenger. Jeg kan se forskjell, men har ikke merket det.)

[Sånn kan det gå]

Jeg fikk 4 av mine barn etter at jeg ble 30 og jeg var da ikke mer enn 36 med sistemann likevel. 29 er jo ingen alder i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Enhver alder har sin sjarm er et gammelt godt ordtak.

Jeg synes ikke 60 åringer som ser ut som de er tredve på langt nær har så mye sjarm som de som ser ut som de er 60.

 

Riktig levet er livet langt nok! God tur videre:)

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i det der, jeg også hadde angst for å bli 30, følte jeg var kommet så langt i livet, men stadig ikke fått utrettet noe av mine planer.. Men jeg overlevde, og nå blir jeg 32 om bare noen dager.. Og er helt avslappet i forhold til det. Jeg har funnet ut at om jeg lever litke lenge som min bestefar, så har jeg fortsatt totredjedeler igjen av livet! Regner med jeg får panikk igjen når jeg begynner å nærme meg 40..

[Anonym bruker]

Man kommer over det...Jeg er nå straks 33, og jeg sitter og tenker på at jeg er da for ung til å ha denne jobben resen av livet, eller? (kjempetrives, og tror aldri jeg kommer til å slutte) Kanskje tatt den frisørutdanninga jeg drømte om da jeg var 15-16? Når ungene har blitt eldre, kanskje?

 

Jeg skal løpe marathon en gang mellom 40 og 45,- da er ungene så gamle at mamma kan ta seg en laaang løpetur hver helg, uten å trenge barnevakt ) Og jeg gleder meg..

 

Jeg gleder meg til å bli bestemor, når den dag kommer..Hvor bare "Kosen med barn" er der,- ikke alt "slitet"...osv osv..

 

Når man blir eldre får man et helt annet perspektiv på alder, og man ser at man kan gjøre mye for kropp og sjel og sinn selv..Man har faktisk selv den fulle og hele kontroll på om man vil være lykkelig eller ikke ) Man må bare lære seg og være fornøyd med det man har, ikke ønske seg alt det "alle andre har", og sette seg mål og strekke seg mot som er ens EGNE..Ikke forde "alle andre"..osv osv..

 

Og utseendemessig aldring.:Lev sundt, tren,- forsiktig med sol..Og du har kommet langt..Og har man ikke "Jukset" med silikon, fettsuging, botox osv sov FØR man er 30, så har vi mye og gelde oss til når alderdommen VIRKELIG setter inn. ) Små, "usynlige" justeringer her og der blir som regel mye mer vellyket om man begynner med måte, gjennomtenk og diskret som 35-40 åring enn som desperat 20 åring, hvor mye og stort er ensbetydende med bra )

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg synes det var kjempe "kult" å bli 30 år!

Og elsket når folk spurte, svarte jeg;.. "jeg er 30 med stolthet..." ;o)

Nå blir jeg snart 33, og har ikke hatt den krisen du tydeligvis står oppe i.. mon tro når den kommer? hmm..

 

Kanskje det har noe med hva man føler at man har fått utrettet i livet?

Ikke det at jeg har utrettet så mye "fornuftig" ... har null utdannelse.

Men jeg har festet (MYE) ..reist (MYE) og hatt det generelt veldig moro! Og så har jeg jobbet mye -og jobbet meg opp i en god stilling.

Fant Mannen da jeg var 28, fikk første barn 31 og venter nå nestemann. (da vil jeg være 33).

Inni meg føler jeg meg lik som da jeg var 23 ;o)

 

Ta det med ro, HI! Du er jo så ung! 29 år... ;o)

KLEM

[soleia]

Hadde ei lita 30 års krise eg og, men det går over! Synes 30 åra har hatt mykje kjekt å by på. No nærmar eg meg vel 40 års krisa :-)