Andre trimester og startet med antidepressiva...

[Anonym bruker]

Og føler meg veldig aleine, var godt å se det var andre som sleit ned dette og til og med egne sider her inne.

Er spent på hvordan virkninger jeg vil ha av medisinene, de sa det ville ta en måned eller noe før man merket effekt. Jeg er allerede veldig tørr i munnen, det var visst vanlig?

Har vært så langt nede jeg har slitt med selvmordstanker tross det lille livet i magen. Redd for å ikke kunne klare å ta meg av barnet mitt, og skyldfølelse for jeg har lest at barna kan skades av mors depresjon. Sliter så voldsomt med sånne negative tanker. De kverner og kverner.

 

Er det andre gravide på antidepressiva som har noen erfaringer å dele?blir man noengang normal igjen? Jeg er eller var... engang en livsglad jente med selvtillit og stå-på-vilje. Nå sitter jeg her i sofaen og harnikke engang dusja i dag... Med en liten kropp inni magen min som jeg har kronisk dårlig samvittighet for. Og leste selvfølgelig at babyen kan få abstinenser etter fødsel pga antidepressiva. Æsj så mye jeg skal bekymre meg for.

Er det andre bivirkninger jeg burde være obs på? Hvor lenge er det vanlig å stå på disse medisinene?

Føler meg skikkelig mislykket. Andre gravide jeg kjenner koser seg, snakker om barnevogner og klær, shopper og strikker små gensere... Jeg sitter bare her og gjør ikke noe nyttig... Håper denne medisinen kan gi meg tilbake livslysten og ta bort de tunge tankene. Kan bare ikke forstå jeg kan synke så djupt jeg tenker å ta livet mitt når det bor en uskyldig liten kropp inni meg. Håper pillene hjelper fort:-(

Er det noen som vil skrive litt her inne med meg? Vi trenger ikke mailes men holde oss anonyme her inne. Av en eller annne grunn er liksom depresjon noe man vil skjule fordi det er litt skamfullt liksom. Burde ikke være sånn... For det kan like gjerne være depresjon som bekkenløsning. Men det siste er liksom greiere å ha...

Håper å få høre fra noen andre. Kanskje vi kan støtte hverandre litt gjennom tunge dager.

[Anonym bruker]

Kjære deg, forstår hvordan du har det. Det er mange som sliter slikt. Medisinen vil gi deg livslysten tilbake men det vil ta en liten periode før den virker. Vet ikke hvile tbl du bruker, men for min del hjalp Cipralex. Har også et par venninner som har hatt go nytte av de. Barnet ditt skal du ikke ha dårlig samvittighet over, det klarer seg bra. Har ikke troen på at det sliter selv om du sliter med psyken. Ikke tro på alt du leser. Vet av erfaring at det ikke er slik, så tenk heller på deg selv nå. Du vil bli som før. Det er imidlertid forferdelig å være deprimert, men når sola igjen skinner i ditt liv vil regnværsdagene du har vært gjennom gjør deg mer reflektert som menneske. Det vil gi deg mer innsikt i deg selv og for andre. Det er som du sier at en vil skjule sin depresjon for andre, fordi en er litt skamful. Det er synd det er slik, men det er slik de fleste føler det. Så tenk på hvor mange som går rundt å er deprimerte, men som vi ikke vet om pga de skjuler det så godt. Vi blir jo til tider fysisk syke, da er de jo ikke rart om en i en liten periode av livet sitt også må slite psykisk. Når det gjeler å bruke medisiner når en er gravid, så går det fint an. Jeg vet om flere som har måttet bruke medisiner og likevel fått friske unger, så ikke bekymre deg.Bare husk nå mens du er så langt nede at du kommer tilbake til deg selv!

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for et langt og godt svar! Du har sikkert rett i at det er mange som sliter i svangerskapet/barsel men som holder det skjult. Synd for man kunne jo dratt nytte av hverandre, og fått støtte av at det ikke bare er du som sliter.

Jeg må bare holde ut disse ukene før medisinen virker, høres det ut som.

 

Vanskelig å se at jeg skal kunne bli bedre noen gang, men det er litt beroligende at folk kan bli bedre... Jeg vil så gjerne bli meg sjøl igjen. Og være en god mamma for barnet mitt:-/

 

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive til meg. Jeg griper tak i alle små lysglimt av håp som kommer min vei!

[Anonym bruker]

Bare kjekt å kunne bidra litt med det jeg har erfart når det gjelder meg selv og andre. Det at det er så vanskelig å se at du skal bli bedre er typisk for en depresjon. Bare vent om en til to uker vil du garantert ser lysere på livet :-) Prøv å kom deg ut å gå tur,fysisk aktivitet er viktig for å føle seg litt mer ovenpå. Har du ei god venninne du kan dele tanker med?

 

Sender en god klem din vei