Har hatt angst i varierende grad i tre mnd nå. Har bedt om legetime i dag, men det kan jo ta tid. Noen tips til hva jeg kan gjøre? Orker ikke å ha det sånn, og det ødelegger babytida med sønnen min :(

[Anonym bruker]

Det startet like før fødselen, da det ble veldig mye på en gang for oss. Mye sykdom og problemer i nær familie.

 

Etter det har jeg liksom ikke klart å komme meg ovenpå igjen, og djeg har angstanfall i varierende styrke nesten hver eneste dag.

Det skal omtrent ingen motstand til før jeg får et angstanfall.

 

Til å begynne med var anfallene utrolig kraftige, og jeg klarte verken å spise eller sove, og i alle fall ikke være alene med babyen.

 

Ting har blitt bedre, men jeg føler meg liksom som en tikkende bombe, og går bare og gruer meg til neste anfall, for jeg vet at det kommer til å komme, når jeg er så utslitt psykisk som jeg er nå.

 

 

Er det noen av dere som har opplevd noe liknende? Har du noen tips til hva jeg kan gjøre? Normal ventetid til fastlegen min er 1-2 mnd, og det er grusomt lenge...

 

Og hva kan jeg forvente meg av hjelp når jeg kommer til ham?

 

Jeg har hatt det slik som dette en gang for noen år siden også, og da gikk jeg på cipralex med god virkning, men kan jeg bruke dette mens jeg ammer, da?

 

 

Jeg har det så vondt, og jeg ønsker ikke å ha det slik!

Hjelp meg?

[Anonym bruker]

uff kjære deg, jeg vet av smertefull erfaring at det ikke er noe godt å ha det slik. Du er absolutt ikke alene, selv om det kan følest slik.

 

Har hatt det svært vanskelig psykisk siden minstemann ble født, siste halvåret har vært et mareritt uten like og det vondeste jeg har opplevd noen gang. Det aller verste er å ikke kunne være til stede for barna sine slik en ønsker og ikke klare å kose seg med dem. Jeg har heller ikke klart å spise de verste periodene og har gått ned mye i vekt, har fått innsovningstabl. med lege så jeg sover godt om natten nå.

 

1 mnd var lenge å vente på legetime. Da ringer du nå og sier at du må ha en time snarest, om ikke med din fastlege så en annen av legene. Du skal ikke måtte pine deg lenger enn nødvendig og det er viktig å komme i gang med behandling om du trenger det. Har selv brukt cipralex i 5 mnd nå, har tatt bort den aller verste angsten men sliter fortsatt med depresjon/utmattelse etter dette voldsomme halvåret. Jeg har trappet ned på de og bruker bare 5 mg. Jeg tror ikke en kan amme når en tar disse tablettene ( minste min er 1 år så har sluttet). Hvor gammelt er barnet ditt? Det er uansett viktigere at du har det bra enn at du absolutt må amme. Kanskje er det noen tabl.en kan ta når en ammer?

 

Men jeg vil anbefale deg å ta kontakt med en homeopat/akupunktør. Jeg har hatt to timer der og føler meg allerede bedre, så det skal jeg fortsette med. Så praktiserer jeg yoga, noe som gjør godt for kropp og sjel. Om du ikke spiser særlig så kjøp næringsdrikker på apoteket så du får i deg det nødvendige.

 

Husk det er ikke din skyld at du har det slik, det er ikke du som påfører deg selv denne smerten men du kan med tiden lære å tenke på en måte som lindrer symptomene. Barseltiden er ikke like rosenrød for alle og det er du ikke alene om.

 

God bedring, hold ut.

[Anonym bruker]

Hei, og tusen takk for et kjempefint svar!

Det er godt å høre at det ikke bare er meg, for du har rett i at det føles sånn noen ganger.

Jeg klarer jo å ta vare på ungene mine, heldigvis, men jeg smiler til dem, snakker til dem og leker med dem fordi jeg forstår at jeg må, og ikke fordi jeg egentlig vil det. Jeg smiler på utsiden, men på insiden gråter jeg Det var ikke slik det skulle være...

 

Jeg har enda ikke fått noe svar fra legekontoret, så vet ikke når jeg får time.

Jeg har vurdert hypnose, for jeg har en sterk redsel for noe hverdagslig (la oss si hunder) som jeg vet at trigger disse angstafallene mine, og jeg håper at jeg skal slippe tilbakefall ved å bli kvitt denne redselen.

 

Jeg skal vurdere akupunktur, men jeg er litt usikker, fordi jeg kjenner akupunktøren her personlig, og da er det litt ekkelt å skulle innrømme hvordan jeg har det...

[Anonym bruker]

Jeg tenkte jeg skulle foreslå tankefeltterapi (utføres av psykologer). Leste en del om det den siste uken, og det vikrer som om du kunne fått nytte av det. Søk det opp på Internett. Men da du sa du kjente akupunktøren, virket det som du bodde på et lite sted. Men alternativt kan absolutt være verdt å prøve. Hva med en gestalterapeut?

[Anonym bruker]

Det som hjalp meg gjennom min verste angst var å trene kondisjon en time, og ta pilates trening rett etter, da får man brukt kroppen og etterpå slappet totalt av. Det var så deilig. Noe som også hjalp meg var nakke og ryggmasjase hos ei dame som drev med dette på et treningsenter, kostet ca 200 for hver behandling.

 

Konkret råd: når ungen sover./eller andre passer den:

slå av lys og lyder, evt svak belysning og svak musikk fra en avslapingscd/annen rolig musikk. Legg deg på et teppe på gulvet, konsentrrer deg om de forskjellige kroppsdelene: Begynne med å kjenne på høyre stor tå, ta en og en tå, så leggen, kneet, låret, så andre benet. deretter bekkenet, nederst i ryggen, magen, brystet, skulderene senkes, kjenn på høyre arm, helt uti i fingrene, den andre armen. TIl slutt, slapper du av i anisktet, hodet, og kjeven. Bruk tid på å kjenne på hver kroppsdel og få slappet av i hver kroppsdel til du går videre til neste.

 

Gjør dette så ofte du vil, så ofte du trenger det. Får slappet av både i kropp og sinn.

 

Sender deg en klem. Angst er forferdelig. Går an å bli helt frisk. Det har jeg blitt:) heldigvis- slet med det i over 15 år.