Haff.. Trenger litt tips og råd fra kloke damer her nå :)

[Anonym bruker]

Slik er situasjonen..

Vi har en sønn på snart to. Jeg har to år igjen på min bachelorgrad. Vi har hus og tilsvarende lån. Utgifter og inntekter går i null og innimellom litt i pluss hver mnd. Vi har god økonomisk sans og er fornuftige mennesker. Vi kan, om vi vil kutte (bitte)litt på budsjettene - men er ganske så nøkterne fra før. Mannen skal begynne i ny jobb i sommer - nyetablert firma. Får ikke noe bedre lønn, men det løper jo en liten risiko iom at det er nystartet - man vet jo ikke fremtidsutsiktene 100% sikkert. Jeg har allerede hatt ett års permisjon fra studiene. Så kommer greia.

Vi skal ha ett barn til. I utgangspunktet ville vi vente til etter studiene mine. Det vil da bli ca 4 år mellom dem (tenker å bli gravid - hvis det klaffer - på slutten av studiet). Men nå er jeg usikker.. Har ikke lyst til å vente. hehe.. SÅ jeg trenger noen fornuftige råd. Klarer vi det? Bare vi vet om vi har viljen til det, selvfølgelig - og det har vi. Men klarer vi det? Vi har husrom(og hjerterom, hehe) - og alt utstyr er jo i orden - og mye av klærne er fortsatt like fint. Vi har muligheter til å få avdragsfrihet på lånet. Vi skal selge en bil og kun ha en - mot nå to. Vi kan om det kniper (men da blir samboeren skikkelig trist;)) selge motorsykkelen.

Haff.. Vanskelig dette her. Hadde du gått i gang med nr to? Klarer jeg to barn og skole? Klarer vi det økonomisk?

[Anonym bruker]

Haff????

[Anonym bruker]

Kan garantere deg at dette kommer dere til å klare helt fint )

 

MEN hvorfor sette seg selv i en slik situasjon ?? Gjør deg ferdig med studiene, få deg en jobb. Innen den tid ser dere jo også hvordan mannens nye jobb funker.

 

SÅ koser du deg med graviditet og økonomisk frihet )

 

Kun dere som kan bestemme dette. Lykke til !!

[Anonym bruker]

Haha.. ja, haff.. Ett slags huff - men det føles litt mer haff

 

Ja, hvorfor sette seg selv i en slik situasjon. Det er jo derfor vi i utgangspunktet vil vente (og det er nok det mannen eeegentlig vil, selv om han nok vil litt ha barn nå han også).

Fornuften sier jo at vi skal vente (heldigvis er det ikke bare å kaste pillebrettet - iom at vi må ha legetime for å ta ut spiralen;)), men følelsene sier kjør på. Vi klarer det jo! Firmaet til mannen er det nok mest han som er usikker på - det er ett stabilt voksende marked og økende behov. Men han er litt tvilende (det er ikke han som eier, men han blir første medarbeider) til om akkurat de som er sjefer er riktige. Men om det ikke funker får han nok raskt en ny jobb..

Og vi har jo økonomisk frihet nå også - på en måte. Vi kan jo ikke kjøpe alt vi vil eller gå ut på ting i tide og utide. Men vi har god oversikt over økonomien og er aldri søvnløse pga uforutsette regninger ol. For vi disponerer det vi har godt.

 

Æsj, at jeg begynte på skole da ;P Haha..