Flyttet mye i oppveksten? Bodd utenlands?

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hvordan dere som har flyttet endel, evt. bodd noe i utlandet i oppveksten, har opplevd dette.

 

Vi vurderer å ta noen år utenlands, pga jobbtilbud, men er redd for hvordan ungene påvirkes av det. De er fire og ett nå.

 

Hører veldig gjerne fra alle som har opplevd dette som små.

[Anonym bruker]

Min kjære flyttet mye etter at han begynte på skolen, og det var han ikke særlig glad for. Nettopp fordi det ikke er spesielt kult å bytte skole flere ganger.

Det har ført til at han er meget streng på at våre barn skal slippe å bytte skole. Så vi må bo her vi bor, om vi så må bo i telt;)

 

Men stikker du avgårde før barna begynner i 2.-3. klasse burde det gå bra:)

[Anonym bruker]

Ikke, jeg, men ungene. Jeg bodde på et sted hele oppveksten og var aldri utenlands. Dette ble jeg nok veldig rastløs av og derfor har vi bodd mange steder både i Norge og i utlandet. Ungene har alltid gitt uttrykk for at de synes det er gøy å oppleve nye steder og bli kjent med nye mennesker.

[Gjest ->>-]

Ja, mye. Frem til fjortisalderen, da ble vi mer bofaste noen år - delvis på grunn av at de eldste barna ga klart uttrykk for at det var et ønske. Vi syntes nomadelivet var greit, men det var nok en klar fordel å være søskenflokk på fire.

 

Fordeler er jo språk, kulturell forståelse etc., mens ulempene er dette med tilhørighetsfølelse. Jeg tror også det kommer mye an på hvor ekstroverte barna er. Vi hadde dessuten en slags "hjemmebase" hos besteforeldre på stedet vi etter hvert også bosatte oss, og det bidro til å gi en slags stabilitet at vi tilbragte noen måneder hvert år der.

 

Om det er snakk om fra Norge til ett sted, være der en stund og så tilbake til Norge tenker jeg at overgangen ikke er så dramatisk at det ikke funker for de fleste.

[Anonym bruker]

Flere? Hører selvfølgelig gjerne også fra dere som har vært i utlandet med barn.

 

Hi

[Anonym bruker]

Vi har flyttet en hel del og den erfaringen vil ikke jeg gi mine barn! En ting er om man bor i militærbaser etc hvor alle er i samme sko, men flytter man rundt i etablerte miljøer er det veldig krevende og ingen erfaring man trenger! Mine barn skal aldri flytte ut av denne skolekretsen!

[Anonym bruker]

Dytt

[Anonym bruker]

Jeg gikk på 6 forslkellige skoler på mine 9 år i grunnskolen, og det var IKKE morsomt. Alltid være den nye, aldri beholde venner, aldri knytte nære bånd..

 

MINE barn skal føle at de tilører et sted og får beholde de næe gode relasjonene de bygger

[Gjest]

Flyttet endel da jeg var barn og bodde flere år i Iran. Jeg tilpasset meg lett og har bare gode minner

[Anonym bruker]

Vi flyttet til utlandet da jeg skulle begynne på ungdomsskolen. Den gangen syntes jeg det var veldig greit for jeg gikk og gruet meg til ungdomsskolen ettersom jeg var blant de ukule - og det virket som veldig viktig å være kul på ungdomsskolen.

 

Alt i alt var det veldig positivt. Jeg lærte meg to nye språk, en helt annerledes kultur å kjenne og fikk et nytt syn på verden. På minussiden kan jeg nevne at jeg ikke har noe skikkelig barndomshjem, men ettersom foreldrene mine etter hvert skilte seg hadde jeg vel ikke hatt det uansett da.

[Anonym bruker]

Vi har bodd i Sverige med våre barn i noen år. Ikke det o'store utland, men det er jo langt fra familie, og det er tross alt et annet språk. Vi flyttet da barna var 1 og 3 år gamle. Det gikk ganske bra, men de har hele tiden savnet familien i Norge mye. Så flyttet vi tilbake da de var 4 og 6 år. Det var tøft for yngste som savner bhg og vennene veldig mye! Eldste byttet skole midt i 1.klasse. Det har gått over all forventning, men jeg vil ikke bytte skole med han igjen! Det er tøft å komme ny på en skole.