Jeg er den onde stemoren

[Anonym bruker]

Jeg trodde jeg skulle bli verdens beste stemor, men innser at jeg kommer til kort.

 

Mannen min hater konfrontasjoner og gjør alt for å unngå dette. Resultat: Han inngår idiotiske og dumsnille avtaler med sin ex og ender opp med å krangle med meg istedet fordi jeg blir sint og frustrert at det går an å være så dum og ettergivende. Nå ønsker jeg meg bare bort hver gang min stedatter kommer så jeg skal slippe å forholde meg til situasjonen. Og jeg føler meg som ei skikkelig kjerring ovenfor den stakkars ungen.

 

Foreldrene stiller ingen krav til henne. Hun vasker seg ikke, skyller ikke ned etter å ha vært på do, rydder ikke, takker ikke, plukker ikke opp etter seg selv med mindre JEG ber henne om det. For det er alltid jeg. Far gjør det en og annen gang etter at jeg har bedt han om å følge opp datteren litt mer. Fordi hun er så himla uselvstendig og jeg nekter å la være å stille krav til en 8-åring, blir jeg den onde stemoren som stort sett bare har kritikk å komme med hver gang jeg åpner munnen: "Vil du gå og sette skoene dine pent på plass? Vil du henge opp jakken din? Kan du ta med deg koppen og fatet ditt og sette det i oppvaskmaskinen? Du må huske å skylle ned etter deg! Har du vasket hendene?"

 

Det er ikke noe galt med min stedatter, hun vil så gjerne som de fleste barn. Men fordi det tydeligvis bare er jeg som stiller litt krav til alminnelig folkeskikk og hygiene, har hun ingen rutine på dette og jeg ender opp med å gå og "hakke" på henne hver gang hun er her. Det hjelper jo ikke akkurat på min egen innstilling til hele ste-situasjonen at moren gjør hva hun kan for at ting skal bli vanskelige. Hun har hovedomsorgen, men sender aldri med klær. Hun sender ikke med medisiner datteren trenger, fordi hun mener vi kan kjøpe egne som hun har når hun er hos oss. Og mannen jatter med og sier "ok" til det meste for at de skal beholde "den gode tonen" de har nå. ARGH! Dette driver meg til vanvidd!!!

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du blir sprø. Synes det høres ut som om du gjør det bra, jeg, at du føler deg som den onde stemoren viser jo bare at du har omtanke for hvordan jenta opplever deg. Så lenge du passer på å snakke med henne om andre ting, og gjør hyggelige ting med henne uten å oppdra henne 100% av tiden, er det vel bare positivt.

Hva med å lage et skjema hvor hun kan krysse av hver gang hun har gjort forskjellige ting, som rydde opp etter seg, hjelpe til med ditt og datt, gjøre lekser, trekke ned i do for den del. Det funker som bare det på mine barn og stebarn. Motiverende nok i seg selv å se de kryssene faktisk, crazy. Evt kan hun få en premie for ditt og datt. (Ok, jeg har sett supernanny, men det virker!)

[Anonym bruker]

Vi har forsøkt skjema (inspirert av supernanny, ja) og det funket som ei kule den første tiden. Etter hvert skled det bare ut og hun ville ha klistremerker selv om hun ikke hadde gjort det som sto der. Noe far ga henne ("for hun er jo så flink og prøver") og jeg ikke ville gi henne fordi det undergravde hele opplegget. Igjen: Jeg ble den kjipe så jeg la bort hele skjemaet.

 

Jeg forsøker å bestemme meg for at denne gangen skal vi ha det hyggelig sammen hver gang hun skal komme. Men min motivasjon forsvinner raskt i frustrasjonen over summen av alle småting som ikke fungerer. Beklager at jeg høres så negativ ut nå, jeg er bare så desillusjonert over hele familiesituasjonen! Det er jo ingen som VIL ha det slik, som kjenner at man mobiliserer hver gang stebarnet skal komme, som biter seg i tunga for ikke å komme med den ørtende negative kommentaren i fåfengt håp om at far kanskje tar seg av det. Jeg ser bare ikke hvordan situasjonen skal bli bedre med mindre foreldrene skjerper seg. Og det er de utrolig dårlige på. Men godt med en utblåsning på nettet hvor man kan få litt feedback og ikke starte en krangel...

 

HI

[Anonym bruker]

Synes det høres ut som om du er den eneste som bryr deg om denne jenta jeg. Og kanskje synes hun at du er kjip nå, men vil tro hun blir taknemmlig for det senere.

 

Om hun ikke spyler ned på do og vasker haenden så vil hun jo før eller senere få høre det når hun er på besøk hos venner, og det er nok ikke så kult. Ingen har vel lyst til og være den ekle og urenslige i vennegjengen? Og ingen vil vel være uten venner fordi de andre synes hun er ekkel...

 

Ville prøvd og satt meg ned med henne og forklart hva som er vanlig, og hvordan andre oppfatter det hun gjør. Vil tro at mannen din ikke har lyst til og være strengere enn moren hennes også fordi han er redd datteren skal favorisere moren, og moren prøver nok og være snill for at datteren ikke skal favorisere faren og deg. Men det er jo are og gjøre den stakkars jenta en bjørnetjeneste.

 

Skjønner godt at det er en vanskelig situasjon for deg, men det høres virkelig ut som om danne jenta trenger noen som bryr seg!

[Anonym bruker]

Skjønner så godt hva du prater om hi.

Er i akkurat samme situasjon som deg. Barnets mor

lager så mye problemer og er så bitter at det har nå begynt å gå utover

hvordan jeg oppfører meg overfor barnet hennes.

 

Jeg prøver så godt jeg kan å ikke vise mine følelser men er redd

hun (stebarnet) føler det alikevel, stakkar er jo ikke hennes skyld at det er så mye bråk mellom hennes foreldre.

Har det også på samme måte som deg når det kommer til oppdragelse, hvor mye kan man egentlig råde over et stebarn. Hun vasker heller aldi hender etter do besøk og diverse andre ting som jeg ikke ville tillat med mitt barn, men hva kan man gjøre. Skal barnet få to forskjellige oppdragelser da?

 

Nei en ting er ihvertfall sikkert skulle det bli slutt mellom meg og barnefar og om jeg var aldri så forbannet , så hadde jeg prøvd så godt jeg kunne å svelge stoltheten min og vært blid mot ny stemor. Det eneste som er viktig er jo at barnet har det bra og det blir jo fryktelig vanskelig i noen situasjoner.

 

Stå på hi, syns du gjør en flott jobb og at du føler disse tingene vitner jo bare om at du bryr deg.