Anonym bruker Skrevet 6. mai 2010 #1 Skrevet 6. mai 2010 En slektning av meg er alene med barn, og hun har nå blitt henvist til BUP. Og ja, hun er godt over 18 år :-) Ingen av barna skal utredes eller har diagnoser, så hun skal altså gå der alene. Vi i familien har i lang tid fryktet at barna ikke har det helt bra, og vi synes dette er en velkommen utvikling. Likevel undres vi over at hun skal til BUP - noen som vet hvorfor?
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2010 #2 Skrevet 6. mai 2010 Hvordan iallverden skulle vi kunne vite hvorfor?
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2010 #3 Skrevet 6. mai 2010 Kanskje noen har erfaring fra tilsvarende situasjon, evt. fra jobberfaring!
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2010 #4 Skrevet 6. mai 2010 Dere er litt stygge som stikker nesa i hennes saker. Hun forteller det nok til dere, når HUN er klar for dette. Dessuten, kan det jo hende hun skal til familievernkontoret på bup! Eller kanskje snakke om sine egne følelser?! Å dere vet faktisk ikke med sikkerhet om barna skal utredes for diagnose.. Hun forteller det nok !
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2010 #5 Skrevet 6. mai 2010 Så rart at hun skal der da når ikke det er med noen av ungene! Hm...skal ikke prate om ungene sine da? Ville jo tro at hun ble henvist til vanlig psykiatri når hun er voksen!
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2010 #6 Skrevet 6. mai 2010 Jeg har vært hos bup, men da har jeg gått gravid. Forebygge fødselsdepresjoner, støtte og kunne snakke. De har småbarnsteam og de jobber med større barn. Hvordan kan du vite at det ikke er ungene hun skal snakke om? Kan gå dit og diskutere barna også, om man føler man har behov for hjelp til å håndtere barna.
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2010 #7 Skrevet 6. mai 2010 OK, så de har en slags "veiledningstjeneste" for foreldre? Hun skal nok snakke om ungene, men de har ingen diagnose, så det er ikke for å få opplæring i hvordan håndtere autisme, for eksempel. Men tusen takk til 08:57 for et ryddig og saklig svar. Jeg visste ikke at BUP hadde en slik enhet. Og til dere andre; vi har god grunn til å være bekymret for barna, samtidig som vi ønsker å støtte mor så godt som mulig. På grunn av hennes tilstand, har hun av og til problemer med å formidle ting videre til oss, selv om hun aldri så mye vil. Da er det greit å dobbeltsjekke med andre som har peiling, særlig så lenge en ikke vet så mye om BUP selv.
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2010 #9 Skrevet 6. mai 2010 Hei, meg som har hatt kontakt med bup he rigjen. Jeg fikk henvisning fra hs fordi jeg var bekymret for hvordan jeg skulle kunne klare ta meg av barna. Så om man er bekymret for barna sine, at man har selvinnsikt nok til å se at ting kan bli tøft kan man altså få hjelp og noen å prate med. Barna trenger altså ingen diagnose. Bup er for å ivareta barna først og fremst.
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2010 #10 Skrevet 6. mai 2010 OKI, og igjen; tusen takk :-) Håper alt går bra med deg og dine - og det regner jeg med at det gjør, i og med at du har vært istand til å tenke BÅDE på barna og deg selv :-) Stor klem fra HI
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2010 #11 Skrevet 6. mai 2010 Jeg har fått henvisning til BUP med min ene datter. Hun har en far som er psykisk syk, så jeg slet med å vite hvordan jeg skulle forholde meg til dette i forhold til barnet, og jeg viste ikke hvor mye hun hadde fått med seg. Meg og de der nede ble enige om hvordan vi skulle gå frem og hva som trengtes. Det ble gjort en utredning på min datter, ikke alvorlige funn men nok noe er det der. Jeg takler dette i hverdagen, og jeg har snakket med barnehage og skole så de også passer litt på. Men BUP er ett kjempefint sted syns jeg. De kan hjelpe med mangt og mye. Så om familien sliter, så er det nok for å hjelpe de til å komme på rett kjøl igjen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå