Raseriutbrudd hver morgen,hva er det tegn på?

[Anonym bruker]

Får ikke kledd på henne,sier hun vill ikke i barnehagen,hiver klær på gulvet å vrenger av seg klær hun har på seg,griner å skriker om en annen.Noen sier det er trassalderen,hun er 3 år å noen sier det er overgangen fra å ikke ta luren i barnehagen mere,jeg vet ikke hva det er,men jeg får ikke henne ut på tur etter barnehagen heller,jeg føler meg så hjelpesløs å vet ikke hva jeg skal gjøre.Hun slår til meg å sier dumme mamma.Vurderer nesten å la henne få fri fra barnehagen noen dager siden dette er ett problem.Jeg blir helt satt ut.Kan ta tid før hun roer seg å da er allerede dem andre i gang med fellestimene i barnehagen.Noen med lignende opplevelser å noen ideer til meg?

[Ranveig R]

Det er truleg eit teikn på at ho er 3-åring... ;p

 

Guten vår var slik frå drøyt 2 og til ca 4. Det blei verre og verre fram til rundt 3 1/2. Det var intense raserianfall kvar gong vi skulle noko. Kle på oss, dra i bhg, dra heim frå bhg, komme inn og kle av oss, ete middag, kveldsstell, alt av besøk, osv, osv.

 

Eg trudde ærlig talt aldri eg skulle gløyme korleis det var, men ser at eg ikkje huskar alt. Men ting eg veit fungerte for oss var:

 

* god tid

* forberede guten på kva som skulle skje (om 15 min skal vi kle på oss, om 10 min skal vi kle på oss, om 5 min skal vi kle på oss, om 2 min skal vi kle på oss, no skal vi straks kle på oss, NO skal vi kle på oss)

* belønningssystem. Med det same han gjorde ein positiv ting (f.eks. ikkje skreik då vi begynte å kle på oss) fekk han belønning. F.eks. "Det er så kjekt at du kan snakke skikkeleg når vi kler på oss, då då kan vi spele ein omgang ludo før vi går i bhg". Andre "premiar" for oss kunne vere: Få sitte på skuldrene til busstoppet i staden for å gå, lese ei ekstra bok om kvelden, få sjå ein film, få ein kjeks eller sjokoladebit, lage smoothie, og aller viktigast; mykje, mykje ros/positiv oppmerksomhet. "Premien" bør delast ut ganske umiddelbart etter ønska oppførsel, ein 3-åring har ikkje tidsbegrep nok til å skjøne at filmen laurdag kveld var ein (positiv) konsekvens av bra oppførsel på tirsdag.

 

"Problemet" med belønningssystem er at ein MÅ vere uhyre konsekvent, og kjempeinnstilt på å gjennomføre det. Ein må nærast OSE positivitet (og der er vanskeleg når ein er heilt nedbrutt pga skrikinga).

 

Dette fungerte i alle fall til ei viss grad for guten vår/oss. Det gjekk ikkje lang tid før vi merka bedring, og det holdt seg bra ganske lenge. Ved "tilbakefall" begynte vi på igjen med masse ros og godsnakking, samt ein og annan premie. Vi har gjentatte gongar slitt med kvining i staden for snakking, men det har og blitt langt sjeldnare enn før (han er 4 1/2 no).

 

Lykke til, håpar du finn ein måte som passar deg og jenta di på, for det er frykteleg slitsomt å ha det slik...

[Anonym bruker]

Hei!

 

Veldig enig mer Ranveig over her, men ville bare tilføye at du ikke må gi deg!

Ikke la henne få fri fra barnehagen, men vær konsekvent & bestemt.

 

Jeg vet veldig godt hvordan du har det; Har en sønn som har blitt skolegutt og "stor & grei" nå, også har jeg ei lita snuppe på 2 år som er i startfasen av den festlige alderen/epoken du beskriver at dattera di er inne i nå. Gleder meg..... NOT!!

:-(

 

Husker fra eldstemann hvordan det var, og ser at nr. 2 er på god vei hun også. Vil ikke kle seg, vil ikke ta på skoa, vil ikke i barnehagen - UUUÆÆÆHHH!!!

Flere enn en gang har jeg bare satt henne i bilsetet uten hverken sko eller lue (måttet putte dem i sekken hennes), og rast avgårde til barnehagen. Da har hun ofte vært så sint at det har vært vanskelig å få festet henne i setet, fordi hun står som en bue og er helt stiv av raseri og protest mot ALT!

He-he...!

 

Det er å underdrive å si at man kan bli litt oppgitt, ja.....

 

Ikke så mange råd fra meg, som sagt synes jeg damen over her oppsummerte mye fornuftig, men jeg ville bare si at du er langtfra alene om dette - dattera di høres helt normal ut - og til slutt: VÆR STANDHAFTIG!!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Det var utrolig godt å lese at jeg ikke er alene. jeg er ikke HI. Jeg hadde det slik i 1,5 ganske sammenhengende. Jeg satt på jobb og gruet meg til å hentet podedjevelen i bhg, hyling, nekting, osv hver dag. Mannen min leverer og vi begge måtte kjempe en kamp hver morgen. Ikke skulle han dusje, ta på seg klær, la seg ned på badegulvet og skreik og vi visste egentlig ikke hva han skreik for. Vi var begge slitne og oppgitt. Det sluttet ikke heller, hver dag. Jeg tenkte for meg selv at dette ikke er noe for meg, følte meg ikke som noe morsemne og kanskje det holder med 1 barn.

 

Nå er det bedre, i allefall unntak og ikke regel. Men sjokket har ikke helt lagt seg hos meg. Tenk å ha 2 eller 3 trassige..beundrer dem som har det.

 

Måtte bare få si det.

[Anonym bruker]

Nå fant jeg en løsning på problemet mitt som var å gå samtidigt med storesøster når hun skulle på skolen å da var det litt sånn skynde oss å kle på oss så vi rekker å gå med storesøster å det funket selv om det ble tidligere bort i barnehagen,men da er også sjansen for att hun tar luren der større.Kansje en løsning til andre foreldre også.Ikke noe gøyt å føle seg som en grusom mor for det er lett å tenke når hun skriker å alle hører det.Det er da man ønsker å gå med en sort bosssekk over hode å late som man ikke fins.

[Anonym bruker]

Kan også være så enkelt at hun er sliten og trøtt om morgen også.

Trasser gjør de jo i den alderen, tøyer grenser og ser hvor mye de kan få bestemme selv..