Hvis man har en årslønn på 600.000,-

[Anonym bruker]

Og en gjeld på ca 2 mill...

Hvor mye vil det utgjøre i skatteforskjell på skatteklasse 1 og 2 da?

Sånn ca altså!

[Lemonia]

Lønn og gjeld har ingenting å si i forhold til skatteklasse 1 eller 2. Skatteklasse 2 betyr et ekstra personfradrag for den som jobber og utgjør derfor alltid ca 10 000 i året helt uavhengig av lønn og gjeld. Man får derfor ikke mer eller mindre utbytte av skatteklasse 2 om man tjener lite eller mye eller har liten eller stor gjeld, det er en fast sum som gjelder alle som har forsørgeransvar.

[Anonym bruker]

Okei, takk skal du ha.

 

...Synes forøvrig 10.000,- var fryktelig lite for å eventuelt forsørge en partner da. Under en tusenlapp i måneden, liksom. Jaja.

[Lemonia]

Folk skal vel egentlig forsørge seg selv da. ;-) Har man en "gyldig" grunn til å ikke jobbe, som sykdom eller er arbeidsledig får man jo trygd. De som er hjemme med små barn får kontantstønad. Alle andre, som ikke har noen grunn til å ikke jobbe, kan jo ikke forvente at staten bare skal dele ut penger uten videre.

[Anonym bruker]

HI her. Neida, jeg er fullstendig klar over det!

 

Her sitter jeg bare og regner ut om det i det hele tatt lønner seg for en 3-barnsfamilie at begge jobber fullt, eller bortimott fullt. Med SFO og barnehageutgifter på over 7000,- i måneden, og muligens en meget sliten mamma etter hvert, tror jeg nok det vil lønne seg å være hjemme etpar år ekstra utover permisjonstiden:)

 

Forventer ikke at staten skal "dele ut penger uten videre", men prøver selvfølgelig å finne alle snutthull som finnes for å få det økonomiske til å gå rundt.

 

Ville tro det er ganske så naturlig?

[Anonym bruker]

Vi "tapte" litt over 2000 kr i måneden på at jeg gikk hjemme..

 

Når en tenker på at matbudsjettet blir en del dyrere med begge i jobb (dyrere middager på travle dager, kjøpt istedenfor bakt brød, aldri tid til å oppsøke de gode tilbudene osv) fant vi ut at det ikke var mye å tjene på at jeg begynte på jobb.

 

Vi er heldig å ha en mormor som kan passe ungene på dagtid av og til så jeg meldte meg som ringevikar i en barnehage som søkte etter det. Med et par-tre vakter i måneden gikk vi i null..

 

Men var ikke så lenge vi kunne holde på sånn da, ungene trenger jo barnehage etterhvert som de nærmer seg 3-års alderen (ingen andre hjemmeværende barn her og ingen åpen barnehage), dessuten gikk det ikke lenger når vi mistet kontantstøtta.