Solskinnshistorie å dele........

[Bimmelim]

Kjære dere alle her inne!

Nå er det ei stund siden jeg var her inne. Men jeg trålet sidene mye når vi stod på som verst. Det var så godt å få støtte av andre, å høre andres erfaringer og å kunne få svar på alle mine spørsmål. Og ikke minst å lese noen solskinnshistorier innimellom......derfor tenkte jeg å dele min.Men du verden hvor fort en "glemmer"...... Alt det en gikk igjennom virker nå så fjernt her jeg nå prøver å fortelle litt av min historie.

 

Mannen har veldig få svømmere. Men de som var der hadde ikke så aller verst kvalitet. Jeg fikk ut en del egg hver gang, og hvertfall 6-7 stykker ble befruktet hver gang. Første gangen vi satt inn ferskt ble jeg gravid og var helt i ekstase. Lyktes på 1. forsøk og greier. Men gleden var kortvarig.

 

Satt inn frys, ble gravid, men også dette kortvarig.... Begynte å blø ikke mange dagene etter at testen var tatt. Det var jo fantastisk å vite at jeg/ vi kunne bli gravide, men..... hvorfor satt det ikke?

 

Så skulle jeg sette inn frys en gang til, men fikk tlf på vei til klinikken. Jeg kunne bare snu, for eggene overlevde ikke opptiningen. Det var nedtur det.

 

Så ble det nytt ferskforsøk. Ble gravid, men endte med SA i 8. uke og jeg måtte innlegges på sykehuset pga store smerter. Dette førte til at jeg måtte vente litt med neste forsøk. I tillegg ville de ta noen utvidede prøver siden jeg ble gravid men ikke klarte å "holde" på det. Men de fant ingenting.

 

Så ble det fryseforsøk. Satt på tlf hele veien til klinikken.....var sikker på de skulle ringe meg og fortelle at eggene ikke overlevde opptiningen. Men det gikk greit. Gravid igjen, nå for 4. gang. Etter noen uker begynte jeg å blø. Skulle til gynekolog for å sjekke med ultralyd ved uke 6, slik som er vanlig hvis en blir gravid ved ivf. Blødde litt den dagen og. Jeg var helt på sammenbruddets rand. Det var så trist å måtte til gynekologen bare for å få bekreftet det jeg allerede visste.....

Men se her da, sa gynekologen. Et sterkt bankende hjerte viste hun oss. Jeg trodde ikke mine ører eller øyne. Var helt i sjokk, det var det siste jeg hadde trodd, spesielt mht blødningene.

 

Men jammen satt ikke spiren og ble til den nydeligste jenta jeg noen gang har sett Hadde et flott og problemfritt svangerskap, og nå nyter jeg noen herlige dager hjemme med min 6 mnd gamle baby.

 

Mannen min og jeg har pratet mye om hvor heldige vi er som får benytte oss av denne måten å lage barn på. Det er så utrolig flott. Det er knalltøft mens det står på med medisiner, kontroller osv. Men ikke minst det psykiske er en knalltøff belastning. Hele tiden venting, venting og atter venting på et eller annet. Fungerer medisinene, blir det egg, hvordan er slimhinnen, blir de befruktet, overlever "de", osv osv.

 

Jeg vil bare berømme dere alle sammen, dere er knalltøffe. Dere har mine varmeste og positive tanker for det dere går igjennom nå. Håper dere lykkes dere òg!

[Pia76..]

Takk for att du deler din historie med oss.

 

 

Godt å høre att dere lyktes til slutt.

Det fortjente dere VIRKELI.

HUFF,,dere har gått igjennom alt for mye ja///

 

 

 

Dette er en kjempetøff prosess. Mye opp å nedturer hele veien. Derfor sånne innlegg er så gode å ha.

 

 

Klæm

 

 

[Stjernemagnolia]

Så koselig å lese deres solskinnshistorie. Baby ble det også, gratulerer!

 

Det er HÅP, stå på alle sammen