Mannen med på fødsel eller ikke?

[Anonym bruker]

Nå lurer jeg bare på hva som er vanlig/uvanlig

 

Og fikk de spørsmål om de ville være med, ble de beordret til å være med, fikk de ikke lov eller ønsket de ikke?

 

Evt hvem andre var med om det ikke er noen mann i ditt liv, eller han ikke ønsket å være med eller du ikke ønsket å ha han der?

[Anonym bruker]

Jeg tok det som en selvfølge..

 

[Anonym bruker]

Det er svært vanlig å ha mannen med, direkte sært om han ikke stiller opp.

[Anonym bruker]

Min fikk velge selv om han ville være med! Jeg ville jo ha ham der, men ikke hvis det skulle være under tvang.

Han var en kjempefin støtte under fødselen, hadde ikke vært en like god fødselsopplevelse uten ham.

[Anonym bruker]

min mann var med. hadde aldri verden klart meg uten han. hadde i starten lyst til å ha med en venninde. men jo nærmere fødselen kom,jo mindre ville jeg ha henne med. dette er jo en noe jeg om min mann har laget,og syntes derfor dette var en opplevelse som vi skulle dele,og ha for oss selv. perfekt start på familielivet syntes jeg =)!

[Anonym bruker]

Min mann var med på fødslen.

 

Jeg spurte om han ville fordi jeg vet at han er livredd for sykehus og sprøyter i tillegg til at han svimer av litt større mengder med blod.

Hans svar var at selvsagt skulle han bli med, ble han dårlig fikk han bare sette seg på en stol litt unna, men være med det skulle han!!! Det viste seg at han ikke koblet fødsel med noe ekkelt i det hele tatt og ble faktisk stående å se på at babyen kom ut, han så på at jeg ble sydd og han synes morkaka var noe snodige greier :-P

[Anonym bruker]

Jeg hadde mannen med. Jeg tok det som en selvfølge at han ville være tilstede når sønnen hans kom til. Heldigvis mente han det samme =)

[Anonym bruker]

For oss som lever i et nært og godt forhold ville jeg synes at det var utrolig merkelig om mannen min ikke ville dele denne spesielle hendelsen sammen med meg. Jeg vet faktisk ikke om jeg gav ham noe reelt valg, jeg forventet at han stilte opp, og det gjorde han også. Jeg kan ikke forestille meg å gå gjennom en sånn opplevelse alene...

[Ugl@]

For sin egen del så bør de være med, men helt ærlig så kunne jeg personlig klart meg helt fint uten. Synes han var irriterende og unyttig der og da...men nå blir jo enkelte fødende kvinner litt biske og mannevonde..hehe

[Anonym bruker]

Min samboer vil absolutt ikke være med inn på føden, men heller sitte utenfor. Han klarer ikke engang ta med hunden vår til dyrlegen uten å besvime, så dette kan jo bli interessant. Men forhåpentligvis ombestemmer han seg og vil prøve, så kanskje det går bedre enn forventet. Jeg kommer ikke til å tvinge han, men han skal være rett utenfor døra om ikke annet! Blir jo ikke noe koselig stemning hvis jeg tvinger han og han går rett i gulvet..

[Anonym bruker]

Med eldste hadde jeg ingen mann i mitt liv. mamma hadde vel egentlig bestemt seg for at hun skulle være med. Jeg hadde vel egentlig hverken bekreftet eller avkreftet dette.

Men hun kom på sykehuset, og det er jeg veldig glad for. Var godt å ha henne der. Hadde også med meg en venninne, det var da planlagt god tid i forvegen at hun skulle være med.

 

Med minste var pappaen med. Jeg spurte han på forhånd om han ville være med, noe han ville. Men han ville ikke stå i åpninga (hadde fått det rådet av en kompis som hadde stått der når han ble far)

Venninna mi var også med da, hadde diskutert dette med mannen min, han var litt usikker på om dette var så lurt først, men tror han var veldig beroliget når det stod på at han slapp å være "alene" med meg. Mamma "presset" seg med denne gangen også, men det var fortsatt greit å ha mamma også med selv om det ble litt folksomt der. Tror det var 3 leger innom, og 1 jordmor også.

[Ugl@]

Men etter selve fødselen så var han kjekk å ha, det var fint og rørende :-)

[Anonym bruker]

Jeg ville ha med mannen, og han ville være med:) Han sier selv at det var det største øyeblikket i hans liv, og at er veldig takknemmelig for at han fikk oppleve det:)

[Anonym bruker]

Mannen min fikk tidlig beskjed om at han ikke fikk være med på fødselen.

 

Dette tok han ganske ille opp

 

Jeg hadde med min kjære storesøster

 

For meg ble dette helt riktig, men hadde blitt enda bedre om mannen min hadde respektert det med en gang og ikke sutret for det.

 

Mannen min har en del fobier og under min fødsel ønsker jeg ikke å måtte ta hensyn til at han ikke tåler å se sprøyter eller lignende som gjør meg ukonsentrert om mitt fødselsarbeid!

 

Skulle tatt seg ut om jordmoren måtte tilkalle hjelp (igjen) på grunn av mannen;-)