Ma bare få det ut! Forbannet på barnefar, vet ikke hva jeg skal gjøre! Unnksyld skrivefeil, skriver i en fart her!

[Anonym bruker]

Jeg og barnefaren hadde bare holdt på i 1, 5 mnd da jeg fant ut at jeg var gravid. Vi tok det ikke særlig seriøst før jeg ble gravid, og etter det har vi hatt ett forhold. Det var ikke lenge siden jeg hadde gått ut av et forhold da vi traff hverandre, tror det var derfor vi tok det så sakte. Han hadde vert singel i ca 1 år. Nå er jeg 24 uker på vei og føler jeg fremdeles bare er god nåkk når han kjeder seg. Det er vanskelig å forklare, vi har alldri blitt sammen gjennom ord, det er bare blitt sånn. Men han er så følelsesløs. Når jeg sier "jeg er glad i deg" så får jeg bare tilbake et j*vla smil!! og så spør jeg "er ikke du glad i meg også?" og da får jeg tilbake et lite "jo"! det skjer hver gang. Og når han er på jobb, offshore, og han ringer og jeg sier "jeg savner deg" så får jeg tilbake "Det er jo ikke så lenge til jeg kommer hjem så da slipper du å savne meg mer".. Altså han sier alldri at han er glad i meg eller savner meg, ikke en gang når jeg sier det først? Er ikke det litt rart? Jeg er nødt til å spør om han er glad i meg også! og da får jeg et lite "jo". Noen andre som lukter noe muffens her? Nå i sommer skal han på allverdens ferier og festivaler med venner, mens jeg vil være sprengt med gigantisk mage, så jeg blir pent nødt til å sitte hjemme. Vi bor ikke i lag, Så om han kjeder seg så er det JEG som er nødt til å ta båt og buss for å komme meg til han. Og når jeg er hos han kan han finne på å si "jeg tenkte meg ut i morgen med ***** vl du være med?" (altså ut of drikke) Så seier jeg nei at jeg kan jo ikke drikke alkohol, og at en nattklubb ikke er den beste plassen for meg da. Så sier han bare "ok". Han vet så godt at jeg sier nei for jeg er gravid, men likevel spør han slik at jeg ikke kan be han bli hjemme. Så da er jeg nødt til å reise hjem igjen. Så spør han om jeg kan komme igjen etter ett par dager! Jeg orker ikke mer!! Så jeg tok det opp med han i går.. sa at jeg ikke vil ha et slik halveis- forhold som vi har, der jeg ikke føler meg trygg eller aner hvordan vi ligger ann. Jeg vil at han skal kunne si at han er glad i meg og savner meg, at han kan ofre noen helger med meg uten drikking, og kanskje heller ta meg med på en alkoholfri ferie istede for å bare reise med gutta. da jeg sa dette fikk jeg som svar at han ikke forsto hva jeg mente med det!?!? herregud! så spørte han om jeg ikke liker å være med han, så sa jeg at jo, det er akkuratt det jeg gjør. da svarte han "hva er det da? jeg liker jo å være med deg også" så svarte jeg at å bare like å være med meg ikke er et godt nok grunnlag for et forhold. da svarte han "Er jeg nødt til å si at jeg elsker deg for at du skal være med meg eller? Jeg bryr meg jo om deg..." Var ikke den utrolig frekk? Jeg sa alldri at han måtte elske meg enda, men gla i meg burde han da kunne di synes jeg! så jeg svarte at han ikke trengte å begynne å være spydig og da svarte han "hva er det du forventer av meg?!?" da orket jeg ikke snakke med han mer! Han har også planer om å kjøpe hus med en kompis! Hvem som kjøper hus med en kompis når de er 25 år, og venter ett barn og har ei dame? burde han ikke heller tenke på oss som familie? Noen råd til hvordan man snakker med slike barneslige mannfolk?? Alt jeg har prøvd, og ingenting nytter. Jeg orker snart rett og slett ikke mer! Kan være at hormonene gjør slik at jeg overreagerer, men nå får det være nåkk!

[Anonym bruker]

Først og fremst. BRUK AVSNITT!!!! Er det så forbanna vanskelig?!

 

Ellers. Mannen din høres akkurat ut som min ex. En umoden drittunge, som ikke eier ei jævla forbanna hjernecelle. Kom deg ut av forholdet, få gjerne hodet ut av ræva di samtidig å. For så å skjønne at dette, det fungerer IKKE!

 

 

[Anonym bruker]

19:51: Var det nødvendig å være så hard da?

Hun skrev jo at hun skriver i en fart og har det tydeligvis veldig vondt nå.

 

Jeg syns du og mannen din bør sette dere ned sammen og prøve og snakke ordnelitg ansikt til ansikt. Jeg forstår veldig godt hvordan du har det. Jeg venter barn nr 2 med min forlovede og han har veldig lik oppførselen til din mann. Vi bodde sammen noen måneder, men nå bor vi hver for oss igjen for å se om vi kan klare å starte litt på nytt.

Huff det er så vondt å ha det sånn. Men sett deg ned med han og snakk ordentlig sammen. SÅPASS skylder han deg.

Han er nødt til å forstå at han faktisk har et ansvar ovenfor deg og den lille.

Lykke til og håper det ordner seg for deg :-)

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde droppa mannen, og innstilt meg på å bli alenemor! Herregud. Sånn oppførsel av barnefar hadde jeg ikke godtatt altså!

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært deg så hadde jeg droppa hele mannen. Det er enkelt og se at denne mannen uansett ikke kommer til og prioritere familielivet. Han skal feriere med kompiser i hele sommer?? Hadde han sett for seg en fremtid med deg så hadde han iallefall skvist inn en ferie med deg. Og han plannlegger og kjøpe hus med en kompis??? Nei det blir bare litt for rart for meg alltså.

 

Dette er en mann som tydligvis ikke har noen planer om og legge ungkars livet på hylla. Han kommer til og leve som før også etter at barnet er født. Han er rett og slett ikke klar for "kone" og unger.

 

Du er en kommende alenemor. Hadde han sett for seg en fremtid med deg så hadde han i det minste spurt om du kunne tenke deg og flytte inn til ham.

[Anonym bruker]

Huff, så trasig.

Fikk vondt av deg nå.

Synes ikke denne mannen høres særlig monogam ut.

Mange menn kan ikke få nok av dama i starten og går så etter en stund lei og kobler av med venner i blant.

Men når han nedprioriterer deg så mye allerede, så tror jeg ihvertfall ikke det blir bedre

Du sier du har snakket med han. Men hva med å vise han denne tråden?

Har du et ok nettverk som kan støtte deg om du blir aleine?

Stor klem til deg.

Dette fortjener du ikke..

[Anonym bruker]

Ja jeg er redd at dere alle har rett, jeg kommer nok til å bli alenemor. Men jeg vil heller det enn å måtte irritere meg over en slik mann hele tiden.

 

Jeg får hvertfall snakke med han, men tviler på dette kommer til å ordne seg. Nei han har ingen planer om å legge ungkarslivet på hylla. Han er 25 år trodde han var voksen nok til å tenke på familie. Takk for svar støtte!

 

Og igjen, unnskyld for det med avsnitt og skrivefeil. Man glemmer fort slik ut når man er fortvilet! Forventer ikke at alle skal gidde å lese dette

 

HI

[Anonym bruker]

Og når jeg er hos han kan han finne på å si "jeg tenkte meg ut i morgen med ***** vl du være med?" (altså ut of drikke) Så seier jeg nei at jeg kan jo ikke drikke alkohol, og at en nattklubb ikke er den beste plassen for meg da skriver du.. Hallo? Du MÅ ikke sitte hjemme 24/7 pga du har en baby i magen. GÅ ut å nyt tiden siste tiden du har å bestemme selv på, for når babyen kommer så kan du ikke bare dra ut når det passer deg!

 

Du burde også kvitte deg med denne fyren, han høres ut som en drittunge på 16år!

[Anonym bruker]

Jeg følte meg som en pingvin i Sahara på nattklubber når jeg var gravid.

Så forstår hun ikke gidder det. Spesielt hvis de drar for å drikke mye.

[Anonym bruker]

Dropp denne mannen og kos deg med vidunderet som er på vei :-) Bruk kreftene på dere to som fortjener det og ikke på denne idioten!

 

I og for seg kan jeg skjønne at han er litt overrumplet... mulig det bedrer seg når barnet har kommet, men jeg ville ikke ventet på det.

[Adele Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Jeg ville innstilt meg på å bli alene, for det blir du ganske sikkert uansett. Det er bedre å være helt alene, enn alene med barnet i samme hus som en mann som ikke bryr seg.

 

Hilsen alene fra fødselen og lykkelig!

[Anonym bruker]

Du skriver at du veit hva du må gjøre. Ikke ta å snakk med han! Dropp han.. NÅ!! Få han til å ta kontakt med deg for å snakke. Så finner du ut om han i det hele tatt er interessert!