dere som klarte å jobbe dere igjennom utroskap og fortsatt er sammen.

[Anonym bruker]

Hvordan klarte dere det? Hvordan tilga dere? Hvor lang tid tok det?

jeg føler meg helt tom og følesesløs... Og fryktelig såret....

[Anonym bruker]

De som sier at alt er bra nå, lyver.

Hvis du tilgir og gir sjanse nummer 2, kommer han som mann til å ta det som et klarsignal til å fortsette og tenke med det mindre intelligente hodet, og gjøre det igjen.

Spar deg selv for masse sorg, og gi handlingene hans konsekvenser.

[Anonym bruker]

er det ingen som har klart å komme seg igjennom det? skulle så ønske det var håp.

[Anonym bruker]

Send en PM til LOTP og spør henne, du.

[Anonym bruker]

Jeg har tilgitt det, og han har tilgitt det. Jeg tror mye baserer seg på hvilket syn man har på utroskap fra før av, og hvilke holdninger man bærer.

 

For noen så kan utroskap være det verste som kan ramme forholdet dems, for andre så trenger ikke dette være en stor tragedie.

 

I dette samfunnet vi lever i idag, så er utroskap nesten blitt noe de aller fleste opplever i sine forhold, dessverre..

 

For min del, og min manns del så frykter vi heller verre ting enn utroskap.

 

Jeg har alltid sagt at jeg aldri kommer til å gå fra han og splitte familien fordi han var fysisk med en annen kvinne enn meg, når et par velger å leve sammen resten av livet så vil både store og små problemer dukke opp, og hvis man skal ta den korteste løsningen ved å gjøre det slutt hver gang man kommer til en vanskelig periode så vil man aldri kunne bli med en fast person for resten av livet..

 

I dagens samfunn hvor sex har blitt et varemerke, masse fristelser, alkohol og fester hver mnd, og man i tillegg kanskje har en tøff hverdag med små barn, full jobb, trang økonomi og lite søvn, så er det lett å gå på en smell, man kan lettere falle for fristelser, nesten som en flukt fra hverdagen.... Og så lenge begge partene elsker hverandre og fortsatt ønsker å leve sammen videre så tror jeg at man skal klare å tilgi hverandre, kanskje ikke glemme, men hukommelsen blir svakere med årene..

 

For meg så ville sviket vært større om min mann løy i hverdagen, gamblet, drev med rus, vold, trakassering, eller var en dårlig far for barna, sykdom eller andre ting enn at han hadde sex med en annen kvinne, både en eller to tre ganger... Jeg er mye mer redd for at min kjære skal få sterke følelser for en annen person, enn at han hadde sex- sex som antagelig ikke var på noe dypere plan enn det fysiske.

 

Vi har et åpent forhold med hverandre, han har venninner, jeg har kompiser, vi har lagt bort sjalusien for mange år siden, vi har vært gift i 8 år og to barn på 3 og 6 år, vi fører en så åpen dialog som mulig hverandre, på godt og vondt. Og gir hverandre både rom og tillit til å være et selvstendig menneske utenfor familielivet vårt.

 

Gå i terapi, finn en terapiform som funker for dere begge og som dere kan jobbe aktivt i begge to. Gi hverandre frihet, for jeg tror man dreper både seg selv og den andre ved å kontrollere og misbruke det som har skjedd mot hverandre, man må være innstilt og villig til å tenke fremover, og ikke bakover... Utroskap er ikke noe man kan kontrollere, de dukker opp i de utroligste situasjoner, og sykelig kontroll av partneren er ikke løsningen. (Og i mine øyne så er det ikke vits å gå videre med et forhold hvis partneren din trenger så sterkt tilsyn og kontroll fremover for å holde seg på matta. ) Snakk om det, men husk at visse detaljer bør man spare seg for, det er ikke alt man vil vite. Det kan gjøre større skade enn man tror..

 

Vær åpenhjertig, gråt og sørg, kommunikasjon er alt!

 

Vet ikke dette var svaret du ønsket deg, men det er iallefall noen refleksjoner jeg har gjort..

 

Klem til deg, og masse lykke til ;-)

[Anonym bruker]

Det høres så stort ut! Jeg er så redd nå... alt jeg hadde er falt i grus.. Vet ikke om jeg vil beholde ham eller om jeg i det hele tatt elsker han! Det er ikke sexen som er det værste... han har løyet om det så lenge og gjennom så mange sjelekonfrontasjoner vi allerede har hatt. sier han løy for å ikke miste meg. huff alt er kaos.

[Anonym bruker]

Det du ramset opp der anonym 17:01 er masse dårlige unnskyldninger. At en blir utsatt for fristelser osv er ingen grunn, det må da vel gå an å styre seg selv om naboen ikke gjør det!

[Anonym bruker]

Ikke vær redd, det ordner seg tilslutt, jeg skjønner at du føler deg sviktet - særlig fordi han har løyet lenge, du skriver at du ikke vet om du elsker han? Elsket du han før du fikk vite dette? Var han mannen du ville dele livet ditt mer før du fikk vite om utroskapen?

 

Klem fra anonym med det lange innlegget.

[Anonym bruker]

Du må respektere at folk har ulikt syn på ting i livet, og dessuten skrev jeg ikke at det var en unnskyldning til å være utro, men det kan være endel av mange faktorer som påvirker folk i den retningen.

[Anonym bruker]

Jeg tilga utroskap for ti år siden, vi måtte ta en dag av gangen, og jeg hadde en tung tid i et halvt år etterpå, i alle fall. Vi visste vel bare at vi ville satse på hverandre, og gjøre det som hadde skjedd til en del av vår historie for å gjøre forholdet vårt sterkere. Utroskapen skjedde i en utrolig dårlig periode i forholdet vårt, så vi var nok begge i en vippeposisjon der vi funderte på å gå hver vår vei.. Det at han var utro fikk oss merkelig nok til å skjønne at det var vi som burde være sammen!

Har nå vært sammen i snart 16 år, og har et fantastik flott forhold, det blir bare sterkere for hvert år som går. Jeg stoler på mannen min, og vi har et veldig støttende forhold, med klare grenser, men alikevel fritt til å utvikle oss selv på egenhånd.

Har aldri angret et sekund på at jeg valgte å tilgi!

[Anonym bruker]

vi jobbet oss gjennom det ved å vedgå de feil i forholdet som hadde gjort til at vi begge hadde vært utro. Når vi først hadde jobbet oss gjennom de problemene, og funnet roten til problemet, så var det "lett" å komme seg videre og akseptere det som hadde skjedd

 

Grunnen for utroskapen er MYE viktigere enn selve handlingen mener jeg. "Jeg var bare kåt, og hun/han var der" er en tullete forklaring som ikke henger på greip. Det er alltid en dypere grunn til utroskap, for de færreste synes det er OK å gå bak ryggen på sin kjære!

[Anonym bruker]

jeg fikk vite om dette for noen dager siden, det skjedde for snart 3 år siden med 2 forskjellige helt i begynnelsen av forholdet våres. Han har forandret seg veldig siden den gang, vi har fått barn og ja han var den mannen jeg ville dele resten av livet mitt med intill dette kom opp... Sviket er det værste. Jeg føler meg så utrolig liten og ubetydningsfull nå... Jeg er så redd! `Skulle ønske noen fortalte meg hva jeg skulle gjøre.. uff... alt er helt oppned.

[Anonym bruker]

hvordan fikk du vite om utroskapen? Fortalte han det selv, eller fant du det ut på annen måte? Har vel litt å si det, om han evt sa det selv for å kunne starte med helt blanke ark igjen og være ærlig til slutt. Og hvorfor var han utro?

 

Ønsker deg masse lykke til, skjønner at du har det forferdelig nå, får helt vondt i magen selv, bare av tanken på hva du går igjennom...

[Anonym bruker]

Fikk tilslutt vite det gjennom andre, han har innrømmet det nå men nektet til siste slutt.

Forklarer med at han ikke ville miste meg, derfor han løy og at det er som en bombe som enderlig er sluppet som han ikke har turt å slippe selv.

 

Han var utro i begynnelsen av forholdet våres med forklaring;

Han hadde aldri vært poppis blandt jentene og plutselig var det fler som interreserte seg når vi ble sammen (jeg har hørt om den ene jenta i nettopp denne situasjonen, at hun legger seg etter gutter som er opptatt fler ganger tidligere!), fristelsen ble for stor, han trodde ikke vi kom til å vare.