Hypotetisk: Du misliker kroppsmodifisering...Hvordan hadde du reagert...

[Anonym bruker]

hvis partneren din hadde kommet hjem med en svær tatovering, branding, piercing, scarification eller kløyvd tynge o.l. ?

[Gjest sug lut]

Sjokk og beven, men mest fordi det er så langt utenfor hans verden.

Tatovering kunne jeg godt venne meg til. Resten ville jeg mislikt vedvarende. Kløyvd tunge er skilsmissegrunn.

[Gjest]

Hvis jeg hadde mislikt det hadde jeg kanske ikke vært sammen med en som har en annen holdning til det. (tror jeg...)

 

Min mann (og jeg) har et par av de ovenfornevnte og jeg synes det er ganske stilig:) Men uansett har jeg ikke rett til å bestemme hva han skal gjøre med sin egen kropp.

[Anonym bruker]

Men Gytha, medmindre dere allerede har kløyvd tunge, ville du akseptert det også?

[Gjest]

Kløyvd tunge har jeg ikke, og heller ikke han:) Det er å gå litt for langt for min smak. Jeg ville nok ikke ha ropt hurra, eller synes at det var spesielt fint, men jeg kan jo ikke bestemme hva en voksen mann skal gjøre med sin egen kropp, og synes ikke at en kroppsendring er er stor nok sak til å kreve skilsmisse:)

 

(hadde det vært barnet mitt derimot, da hadde jeg dratt ham etter øra til legen og krevd det sydd)

[Anonym bruker]

Det hadde jeg nok reagert svært negativt på.

 

Samboeren min har veldig lyst på en tatovering, noe jeg synes er helt greit (har lyst på en jeg også). Men det er snakk om et rart ansikt, en slags maske, på skulderen. Med andre ord kommer det ansiktet til å stirre på meg når vi ligger sammen i senga, i dusjen, når vi er intime osv. Så hadde han tatt en slik tatovering hadde jeg ikke vært blid. Ja, det er hans kropp, men jeg hadde følt meg sviktet mtp at det er jeg som må se på den hele tida. Eller værre, den ser på meg!

[Anonym bruker]

Jeg har to tatoveringer selv, tatt før jeg ble sammen med sambo. Han misliker tatoveringer, derfor har jeg selv lagt på is å ta flere selv om jeg har veldig lyst. Ja, det er min kropp, men han skal jo også leve med den.